Like verdig om du ikke er like produktiv?

Margrete Kvalbein vil bytte ut «brorskap» med «søskenkjærlighet» i den gamle slagordet «frihet, likhet og brorskap» fra den franske revolusjon.

Margrete Kvalbein vil bytte ut «brorskap» med «søskenkjærlighet» i den gamle slagordet «frihet, likhet og brorskap» fra den franske revolusjon. Foto:

Av

Bystyrekandidat Margrete Kvalbein: – I Miljøpartiet De Grønne går vi ikke til kamp mot at folk er ulike – vi går til kamp mot utenforskap, fattigdom og diskriminering. Vi snakker mer om mangfold enn om likhet.

DEL

Leserbrev

Ett parti gjør det til slagord – og de fleste ønsker det: At alle skal med. Hvorfor får vi det ikke til? Er det fordi vi ikke vet helt hva alle skal være med på?

Til tross for at jeg bor i en del av Fredrikstad som kommer dårlig ut på nesten alle levekårsindikatorer som måles, har jeg hatt råd til en ferie i år. Den gikk på tog i Europa og inkluderte landet med det fengende revolusjonsslagordet: Frihet, likhet, brorskap. Som grønn politiker med et hjerte for inkluderingsarbeid, merket jeg at jeg har behov for å revidere slagordet.

I Miljøpartiet De Grønne snakker vi mer om mangfold enn om likhet. Det er det gode grunner til. Det er nemlig en realisme i å konstatere at vi ikke er like. Vi har ulike livssyn, ulike kulturbakgrunner, vi lever ut seksualitet og kjønnsidentitet ulikt og vi vil og kan forskjellige ting. Derfor er ensretting i samfunnet noe som kan oppleves som tvang. «Sterkere fellesskap» kan i noen ører klinge trangt. For å sette det på spissen: Sekter er grupperinger som har svært sterkt fellesskap. Bryter du med normen og normaliteten, ligger du tynt an.

Vår sittende regjering begynner å få et langt register av tiltak og utspill som gjør det stadig vanskeligere å ha det vanskelig.

Den vanskelige arbeidslinja

I Holmen-området der jeg bor er det mange som har det vanskelig. I hele Fredrikstad og Østfold er det mange som har det vanskelig. Hvorfor har ikke styringspartiet med «alle skal med» greid å jevne ut forskjellene og gjøre livet bedre for dem som havner utafor – de som har styrt så lenge? Hvorfor er det så mange som opplever å få lagt sten til byrden i det systemet som skulle hjelpe dem? Kan det handle om at «arbeidslinja» har blitt det viktigste grepet for å jevne ut forskjeller?

Jeg kunne ønske vi greide å snakke om inkludering og tilhørighet som noe mye mer og noe annet enn å late som at alle har like gode forutsetninger for å være produktive arbeidstagere. Ofte virker det som om den som ikke er like frisk og rask ikke egentlig er like verdig? Det kan virke som mange politikere vil si «skjerp deg – det er bare det som kan få deg til å henge med». Her er det særlig vår sittende regjering som begynner å få et langt register av tiltak og utspill som gjør det stadig vanskeligere å ha det vanskelig: Innstramminger i AAP, reell reduksjon i barnetrygd for de fattigste, mistenkeliggjøring av alle som har vanskeligheter med språk etc.

Nytenkning og inkludering

«Likhet» i revolusjonsslagordet fra Frankrike handlet naturligvis ikke om at alle skulle oppføre seg likt, men om at en samfunnsgruppe ikke skal få lov til å utnytte en annen. Denne kampen er evig aktuell – og den gjelder også i Fredrikstad. Jeg tror vi likevel bør snakke mer om tilhørighet og verdighet enn om likhet. For å gi alle mulighet til å høre til, har vi i byen en rekke ulike ideelle og frivillige aktører som gjør utmerket arbeid – og de fortjener enda bedre tilrettelegging fra kommunens side.

Vi går ikke til kamp mot at folk er ulike – vi går til kamp mot utenforskap, fattigdom og diskriminering. De Grønne vil være en aktiv – og nytenkende – del av denne kampen. Derfor våger vi også å snakke om radikale grep som borgerlønn og 6-timersdag som noe som bør være en del av et inkluderende fremtidssamfunn. Nærere og mer konkrete eksempler: Det er inkluderende å sørge for en menneskevennlig by med god og billig kollektivtransport, lånesentraler og rikelig tilgang til natur som gir gratis aktivitetsmuligheter. Et rikt kulturliv og en aktiv forebyggings- og folkehelsepolitikk er også avgjørende, ikke minst rettet mot de yngste i befolkningen.

Søskenkjærlighet, ikke brorskap

I den franske revolusjonens dager, trengte «brødrene» å stå skulder ved skulder i sin frihetskamp mot utnyttelse. For meg er det viktigere å åpne øynene for at jeg har søsken som kanskje ikke ligner så veldig på meg, men som har de samme dype behovene som jeg har: Vi trenger rause fellesskap med rom for mangfold, kreativitet og deltagelse. Vi kan ikke være like og like produktive hele tiden – så velferdsapparatet må takle at vi noen ganger faller utenfor arbeid.

Fremfor alt trenger vi tillit til ledere og politikere som tør å ta tidens mest brennende spørsmål på alvor: For natur- og klimakrise er det som mer enn noe truer vår mulighet til å leve fredelig i fremtiden – lokalt og globalt. De grønne vil løfte bærekraft, mangfold og søskenkjærlighet som rettesnorer for vår tid.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags