Villfarende bystyremedlemmer i Intercity-utbyggingen?

Statens vegvesen anbefaler en kombinasjon av alternativ 2 og 3 som ligger i samme korridor (dagens trasé). Illustrasjonen viser alternativ 6b+3. Her går veien i dagen forbi knutepunktet.

Statens vegvesen anbefaler en kombinasjon av alternativ 2 og 3 som ligger i samme korridor (dagens trasé). Illustrasjonen viser alternativ 6b+3. Her går veien i dagen forbi knutepunktet. Foto:

Av

– Det er spesielt underlig at det er representanter fra MDG og Rødt som er uenige i IC-løsningen da hele hensikten med Intercity er at vi skal sykle og gå, og ikke minst at vi skal reise kollektivt.

DEL

Leserbrev
Ifølge VG sin valgomat er tre av bystyrerepresentantene i Fredrikstad uenige i at den planlagte Intercity skal gå gjennom sentrum av Fredrikstad og Sarpsborg. Vil de ikke Fredrikstad sitt beste?

Ida Irene Julsen, 2.-kandidat for MDG, og Margrete Kvalbein, 3.-kandidat for MDG, er litt uenige i denne løsningen. Mathias André Sjøvold, 4.-kandidat for Rødt, svarer at han er helt uenig.

Det er spesielt underlig at det er representanter fra MDG og Rødt som er uenige i IC-løsningen da hele hensikten med Intercity er at vi skal sykle og gå, og ikke minst at vi skal reise kollektivt. Mindre merkelig blir det ikke med tanke på at vi har forpliktet oss til å kutte drastisk i klimagassutslipp. Transportsektoren nevnes spesielt.

Norge må redusere oljeproduksjonen. Fisk blir vår viktigste eksportartikkel i fremtiden, men begrenset holdbarhet gjør at den må raskt til markedene i Europa. Da må vi ha en godt utbygget jernbane.

Jernbanen er også viktig for lokalsamfunnet i Nedre Glomma. Persontransporten skal gå mot Oslo og Göteborg. Arbeidsmarkedene skal nås. Likeså transporten av varer i begge retninger.

Fredrikstad skal vokse fra dagens 82 206 innbyggere til 98 074 i 2040 sier SSB. Vi behøver boliger, arbeidsplasser og et utvidet arbeidsmarked. Vi må også importere arbeidskraft. Ikke minst for helsesektoren og bygge industrien. Da må vi ha en jernbane som knytter Fredrikstad mot arbeidsmarkedene i begge retninger.

Gods på bane blir stadig viktigere. I 2018 ble det fraktet 13,1 millioner tonn gods over grensen med lastebil på vei. Av dette fraktet norske lastebiler bare 4,0 millioner tonn, og mens vi venter på jernbane, fraktes stadig mer gods med vogntog fra Baltikum og Polen.
Veksten i befolkningen og norsk økonomi vil føre til at mengden gods som skal fraktes også vil øke. Godsanalysen for NTP (2018–2029) viser at størsteparten av denne veksten vil komme på veiene. En økning på 50 prosent allerede i 2030, og det meste går over Svinesund. Der passerer nær 3000 vogntog daglig.

InterCity-sporet er bare dimensjonert for 24 godstog i døgnet hver vei. Et godstog laster like mye som 25 til 30 vogntog og Bane NOR har planer om å forlenge togene fra dagens 750 meter til det dobbelte. Allerede i 2030 står valget om 4500 vogntog over Svinesund, eller 75 lange godstog. Eventuelt en fordeling, men uansett skal alle godstogene gjennom Grønli stasjon i en hastighet på minimum 100 km/t. Er det en god løsning?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags