Høyre støtter Gamlebyens gårdeiere i bevaringsarbeidet. De skal selvsagt ikke betale eiendomsskatt

Kommandantgården i Gamlebyen, fotografert i juni  2017 da gårdeierforeningens Wiggo Andersen påpekte flere eksempler på manglende vedlikehold i en bildereportasje i Fredriksstad Blad. Det er ikke gjort noe med fasaden siden den gang.

Kommandantgården i Gamlebyen, fotografert i juni 2017 da gårdeierforeningens Wiggo Andersen påpekte flere eksempler på manglende vedlikehold i en bildereportasje i Fredriksstad Blad. Det er ikke gjort noe med fasaden siden den gang. Foto:

Av

– Fredrikstad kommune er helt passive i saker som handler om Gamlebyen. Det politiske flertallet er helt fraværende. Knut Thomas Hareide-Larsen utroper Høyre til garantist for at bevaring av kulturminnet legges til grunn for all utvikling i bydelen.

DEL

Leserbrev

Gamlebyen preges av manglende oppfølgning og forsvinnende liten interesse fra det politiske flertallet. Festtaler og evige utviklingsplaner er ikke nok.

Både det politiske flertallet og administrasjonen i Fredrikstad kommune er stolte av Gamlebyen som kulturminne. Ved første øyekast er det også bred politisk enighet om at bevaring er det viktigste premiss for utvikling i Gamlebyen. Men ser vi på enkeltvedtak og daglig oppfølgning er saken en annen.

Evigvarende problemstillinger

Gamlebyen er i naturlig forfall, og må hele tiden arbeides med. Gårdeierne, som for det meste er private, legger ned en uvurderlig innsats på fellesskapets vegne ved å holde husene sine ved like. Kommune og stat må følge opp på sine eiendommer, på gatelegemer og infrastruktur. Her, som på de fleste andre steder i kommunen, finner vi store etterslep.

Ulike tilstandsrapporter, for eksempel Dag Strømsæthers bidrag i FB 4.3.2019, beskriver parkeringsproblematikk, julepynt til slutten av februar og gatebukker på kryss og tvers på fortauene. Wiggo Andersen, som representant for gårdeierforeningen, beskriver forfalne kanonlavetter, søppel i gatene og ugress på fortau (FB 1. juni 2017).

Arbeiderpartiet har tilsynelatende en overdreven tro på at kommuneadministrasjonen er det eneste saliggjørende for en kommune.

Jeg har førstehåndskunnskap om disse problemstillingene gjennom mitt verv som styreleder for foreningen «Gamle Fredrikstad» og mitt engasjement for Gamlebyen var også inngangen til politikken for min del. Jeg supplerer gjerne listen.

■ For sju år siden vedtok bystyret at det skulle lages en områdeplan for Gamlebyen. I august 2019 er planen nærmest for myte å regne.

■ Problematikken Strømsæther tok opp i sin kronikk i mars har vært gjennomgående i dialogen med Fredrikstad kommune i minst ti år, uten at man har håndhevet egne bestemmelser. Den nye etaten for bydrift har uten resultater for Gamlebyen vært i sving i snart ni måneder.

■ Gamlebyutvalgets medlemmer bisto arbeidet med en belysningsplan for Gamlebyen. Ut av det blå gikk kommunen sin helt egen vei, og resultatet ble en belysningsplan så mangelfull at selv kommunale representanter i utvalget rettet kritikk mot resultatet.

■ To veisjefer har i løpet av tre år arbeidet med å finne en løsning på uheldig bussparkering ved innkjøringen til Gamlebyen, en praksis alle er enige om er uheldig. Problemet er ennå ikke løst.

■ Ikke omsøkte tiltak endrer bygninger detalj for detalj, og administrasjonen skriver i et brev til foreningen «Gamle Fredrikstad» at det ikke finnes ressurser i byggesaksavdeling til å drive ulovlighetsoppfølgning.

Fredrikstad kommune er kort sagt helt passive i saker som handler om Gamlebyen, og selv gågaten har strengere oppfølgning enn Nordens mest bevarte festningsby. Det politiske flertallet er på sin side helt fraværende.

Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig

Det sittende flertallet er selvsagt klar over at Gamlebyen i flere år har vært hjemme alene, og jeg tror egentlig ikke de vil ha det slik. Ordfører Jon-Ivar Nygård vil Gamlebyen vel. Så hvorfor gjøres ingenting? Arbeiderpartiet har tilsynelatende en overdreven tro på at kommuneadministrasjonen er det eneste saliggjørende for en kommune, og resultatet blir at utviklingen av et av de viktigste nordeuropeiske kulturminnene skjer tilfeldig og viljeløst.

Den seneste behandlingen av Gamlebyutvalget kan stå som eksempel på administrasjonens manglende velvilje og det politiske flertallets manglende evne til å gripe inn: Administrasjonen foreslo i juni en plutselig nedleggelse av utvalget, etter flere ganger å ha uttalt at dette ikke skulle skje uten omfattende drøfting.

Som et dialogutvalg har Gamlebyutvalget vært viktig, og Høyre ønsket i utgangspunktet ingen nedleggelse. Som et kompromiss foreslo vi i formannskapet derfor å opprette et nytt utvalg som erstatning. Det politiske flertallet stemte høyst merkverdig for.

Uten noen drøfting, uten å vite hva et nytt utvalg eventuelt skulle jobbe med, uten noen evaluering av det gamle, uten å be om noen begrunnelse fra administrasjonen om årsak til nedleggelse, velger altså det politiske flertallet i en og samme sak å legge ned og samtidig opprette et utvalg for Gamlebyen. Dette er ikke god kommunal styring.

Høyre tror på Gamlebyen

Utydelighet, sendrektighet og manglende gjennomføringsevne skaper usikkerhet både for handelsdrivende og beboere.

Høyre skal være garantisten for at det til enhver tid er bevaringen av kulturminnet som ligger til grunn for all utvikling, all næringsvirksomhet og all aktivitet i Gamlebyen. Høyre vil spille på lag med både private og offentlige bevaringsinteresser, og vi støtter gårdeierne i deres arbeid for å bevare vårt felles kulturminne. Derfor bør gårdeierne i Gamlebyen selvsagt ikke betale eiendomsskatt.

Fredrikstad kommune må være aktivt til stede i Gamlebyen og være en troverdig samarbeidspartner for alle aktører innenfor vollene. Da må man først og fremst begynne å gjøre jobben sin.

Knut Thomas Hareide-Larsen sitter i bystyret for Høyre i Fredrikstad

Knut Thomas Hareide-Larsen sitter i bystyret for Høyre i Fredrikstad Foto:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags