Ta skoleveien tilbake!

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Vi vil med dette leserbrevet oppfordre foreldre til å tenke over hvorfor vi favoriserer bilen, skriver Madelen Roxman Ueland.

DEL

Leserbrev 

Hvorfor blir så mange barn kjørt til skolen? I det siste har flere politikere i Råde reagert på situasjonen utenfor Karlshus skole i Råde, og viser til et fullstendig kaos av biler, som jeg selv har vært vitne til flere ganger.

Selv er jeg vokst opp i byen, likevel har jeg et romantisk bilde av skoleveien. Det var vakre grøftekanter, grønne blomsterenger - og en glimrende mulighet til å bli kjent med lokalmiljøet. Jeg husker at det var så godt å få denne lille turen før skoledagen startet, få ut litt energi før man måtte sitte rolig, å få bevege seg uten å måtte konkurrere eller prestere. På samme måte var det deilig å kunne puste litt etter en lang skoledag, somle sammen med venner og fordøye alt som hadde skjedd, før en kom hjem til leksene eller organiserte fritidsaktiviteter.

Langs skoleveien opplever man at mange av de tingene man lærer om i klasserommet utspiller seg i levende live. Det var naturfag i praksis; løpebillen som jakter på mindre insekter, bonden som sprer gjødsel på jordet, meitemarken som kryper opp av jorda når det har regnet og som trenger en hjelpende hånd bort fra asfalten. Det hendte at jeg plukket med meg en død fugl, bare for å begrave den i hagen.

Nå vet vi at oppvekstvilkårene har forandret seg dramatisk, i løpet av de siste tjue årene. Mange barn strever med teoretiske krav og mye stillesitting. I tillegg vet vi, hvis vi løfter blikket litt fram, at passiv livsstil og overkonsum er noen av de største helserisikoene de vil møte.

Å selv måtte bevege seg fra A til B, ved hjelp av egen energi, som en selvfølgelighet er ikke lenger gitt. For det er ikke bare i Råde at altfor mange barn blir kjørt til skolen, innenfor distanser som barna fint kunne håndtert på egenhånd. Jeg velger å tro at dette hovedsaklig ikke bunner i latskap, eller tidsbesparelse, men at foreldre - og rektorer - ikke anser skoleveien for trygg nok. Situasjonen utenfor Karlshus skole er et skremmende godt eksempel på en farlig skolevei. Når det i tillegg er mamma og pappa som sitter i bilen, blir situasjonen paradoksal. Er det virkelig slik vi vil ha det?

Miljøpartiet De Grønne vil med dette leserbrevet oppfordre foreldre til å tenke over hvorfor vi favoriserer bilen, og barn og unge til å kreve skoleveien tilbake. Når det er blitt en risikosport å sende barna våre alene til skolen, er det på tide å tenke nytt!

Vi oppfordrer samtidig dere voksne til å stå opp litt tidligere og blir med barna på skoleveien. Det er mange små mennesker der ute som kan trenge et oppmuntrende smil, eller at noen sier “hei” og husker hva du heter i løpet av dagen sin. Skoleveien er unik også på det viset. At dere voksne kjenner hverandre og barna langs skoleveien er viktig for miljøet rundt ungene.

Altfor mange opplever å bli mobbet på skoleveien. Flere vennlige og tydelige pappaer, mammaer besteforeldre vil gi større trygghet for alle. Det er et privilegium ikke alle forunt, å kunne gjøre dette, livene våre er blitt travle og mange har mye tid låst i reise og arbeid. Men noen kan, noen gjør det og noen vil kanskje prioritere dette litt høyere fremover.

Miljøpartiet De Grønne går i år til valg på å bruke grønn politikk til å skape gode nærmiljøer og trygge oppvekstmiljø. Vi er svært negative til ensidig bilbasert tettstedsutvikling og syns det er på høy tid å gi plassen tilbake til menneskene. Å tilrettelegge for barn, gående og syklende, er ikke politikk som er forbeholdt storbyene, men moderne tettstedsutvikling - også på bygda. Det forutsetter en helhetlig satsing på sykkelveier og sykkelparkering, på fortau og ikke minst flere og trygge overganger og gangfelt. Dette skylder vi barna våre, som selv ikke har noe annet valg, enn å føye seg etter oss voksne.

Madelen Roxman Ueland

1.kandidat, Miljøpartiet De Grønne Råde

Følg på: Facebook

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags