Gå til sidens hovedinnhold

Innvandrere kan få løft ved høstens valg

Artikkelen er over 6 år gammel

Med full uttelling for kandidatene med ikke-norske navn vil bystyret i Fredrikstad få en andel innvandrere som gir et speilbilde av befolkningen. Torleif Johnsen står bak undersøkelsen og argumenterer sterkt for at flere med innvandrerbakgrunn må med i demokratiske fora.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fredrikstad bystyre kan etter høstens valg få langt flere med ikke-norsk navn enn de fire representantene som er innvalgt i dag. Slik kan bystyret få en like stor andel med ikke-norske navn som det er innvandrere i befolkningen.

En rekke vestlige demokratier lider av et demokratisk utmattelsessyndrom, som blant mange forhold innebærer mistro til demokratiet. Ungdom som står uten fullført videregående skole, som har innvandrerbakgrunn og opplever en skole som er unnvikende om religion, som ikke opplever seg inkludert og ikke ser mulighet til å etablere seg i et vanskelig arbeids- og boligmarked, de kan ha mistro til et politisk system uten løsning på sine problemer. Demokratiet trenger deres erfaringer og de trenger demokratiet for å få tilgode løsninger. Det er fra slike utsatte grupper en del syriafarerne rekrutteres, også i Østfold.

Men i Norge – og Østfold – inviteres og rekrutteres de vel til demokratisk deltakelse?

En sammenligning av bystyrene i ti av de største kommunene, også Fredrikstad og Halden, indikerer store variasjoner i hvilken grad innvandrere er inkludert. Fylkestingene er også undersøkt, og kun 1,6 prosent av landets fylkestingsrepresentanter har ikke-norsk navn. 15,6 prosent av Norges befolkning er innvandrere, inkludert norskfødte med to innvandrerforeldre, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Historisk har de grupper som har hatt mest bruk for samfunnsreformer ofte vært utestengt fra valg eller i liten grad vært representert, det være seg kvinner, borgere uten eiendom, riktig klasse, etnisitet eller tro. Inkludering i demokratiet har gitt dem fremskritt, likeverd og likebehandling og åpnet muligheter.

Et demokratiperspektiv er at bare egen erfaring - på grunnlag av egen bakgrunn - gir legitim representasjon og representative meninger.

Om innvandrere og ikke-norske navn står oppført på valglistene, og blir blant de folkevalgte, vil det være vennlig og inkluderende. I hvilken grad valglistene speiler befolkningen, forteller noe om tilstanden i demokratiet.

Ikke-norske navn defineres i denne undersøkelsen slik: Når både ett fornavn og ett etternavn anses å være ikke-norsk. Det brukes skjønn. Et eksempel: Peter Kuran anses som ikke-norsk, mens Petter Kuran anses norsk. Fornavnet Peter anses ikke-norsk fordi det er mindre vanlig enn Petter, som oppfattes som den norske versjonen av navnet.

Metoden frembringer forskjeller som med sannsynlighet forteller om bakgrunn som innvandrer eller ikke.

Andelen ikke-norske navn i bystyrene i Oslo, Trondheim og Drammen er ganske nøyaktig lik andelen innvandrere i de tre kommunene, henholdsvis 31 prosent, 12 prosent og 25 prosent (SSB). Drammen har også to ikke-norske navn i formannskapet. Noe å strekke seg etter?

13 ikke-norske i bystyret?

Fredrikstad bystyre har nå fire representanter med ikke-norsk navn. Det er 7,5 prosent. 15 prosent av Fredrikstads innbyggere innvandrere (SSB).

Av 377 listekandidater til de 53 setene i bystyret er det 22 som har ikke-norsk navn (fem prosent), en liten økning fra 2011.

Av de i alt 28 kandidatene med stemmetillegg (forhåndskumulerte) er det bare tre som har ikke-norsk navn, en på Venstres liste (Gerard Doetjes), en på Kristelig Folkepartis (Lino Lubiana) og en på Høyres (Peter Kuran).

Arbeiderpartiet utmerker seg med åtte ikke-norske navn, og det er mulig at alle åtte blir folkevalgte i høst. For i 2011 ble alle tre med ikke-norsk navn kumulert inn i bystyret. To til, uten stemmetillegg, på Høyres liste (Eirikur Ingolfsson og Tomas Attila Paulsen Olai), kan også bli valgt. På de andre listene er det ikke kandidater med ikke-norsk navn som ligger ikke an til å bli valgt.

Dette betyr at i alt 13 kandidater med ikke-norsk navn har reell mulighet til å havne i Fredrikstad bystyre. Innbyggerne får mulighet til å velge og inkludere folk med bakgrunn fra grupper som aller mest er avhengig av at demokratiet finner gode løsninger for dem.

Noen av de folkevalgte vil også ha muslimsk bakgrunn. Det kan også være et særdeles viktig bidrag til å bekjempe islamsk ekstremisme. Fredrikstad har sjansen til å forbedre seg gjennom valget til høsten. Kanskje det nye bystyret vil speile byens befolkning ganske bra?

Halden verst

Av de ti undersøkte bystyrene er Halden nå alene om å ha bare én representant i bystyret med ikke-norsk navn. 13 prosent av innbyggerne er innvandrere.

Det er sannsynlig at Halden bystyre blir uten representanter med ikke-norsk navn ved høstens valg. I så fall beholder Halden den klare jubmoplassen blant de undersøkte kommunene.

Én i fylkestinget

Østfold fylkesting har én med ikke-norsk navn. I tillegg er det i alle fall én til med innvandrerbakgrunn. Denne blir gjenvalgt. 15 prosent av østfoldingene er innvandrere, og 13,8 prosent av velgerne i fylket.

Av de 360 navnene på de 14 valglistene til Østfold fylkesting er 12-15 ikke-norske.

Det er helt usannsynlig at det nye fylkestinget skal få mer enn én med ikke-norsk navn, og han er ikke ungdom. Andre står for langt nede på sine respektive valglister til at de kan regne med å bli valgt.

Ungdomspartiene rekrutterer ungdom inn i politikken. Derfor har de også et felles samfunnsoppdrag i å inkludere unge innvandrere av alle bakgrunner, de må verves og gis verv, og verksteder må holdes. Det må kreves plasser på valglister og deltakelse i skoledebatter.

Om nødvendig må kvotering formaliseres, det kan gjøre oppoverbakken lettere å gå. Tenk at det er 40 år siden det første partiet vedtok 40 prosent kjønnskvotering på sine valglister uten at stortingsvalgene til nå har gitt 40 prosent innvalgte kvinner.

Hvilket av ungdomspartiene i Østfold mønstrer flest innledere med innvandrerbakgrunn i høstens skoledebatter?

Kommentarer til denne saken