Hvordan merker vi en utviklingsarroganse?

– De som representerer flertallet svarer ikke på spørsmål eller kritikk fordi de har «rett» og forvalter «sannheten», skriver Johannes Thue. Én av sakene har bruker som eksempel er traseen for nytt dobbeltspor gjennom Østfold og planene for Grønli stasjon i Fredrikstad.

– De som representerer flertallet svarer ikke på spørsmål eller kritikk fordi de har «rett» og forvalter «sannheten», skriver Johannes Thue. Én av sakene har bruker som eksempel er traseen for nytt dobbeltspor gjennom Østfold og planene for Grønli stasjon i Fredrikstad. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– Utviklingsarroganse oppstår når et stort antall borgere har synspunkter som blir tabu i politikken, skriver Johannes Thue.

DEL

Leserbrev

Ovennevnte begrep er brukt for å forklare en økende avstand mellom politikere og vanlige folk, også kalt politikerforakt. Man møter det i innvandringsspørsmål og på andre områder i samfunnsdebatten. Når de som styrer og bestemmer unnlater å belyse problemer og begrunne løsninger, øker kløften og det utvikler seg en frustrasjon som gir seg utslag i forakt for dem som bestemmer og manglende respekt for bestemmelsene.

Går det for langt ender det med partidannelser, slik vi har sett det på kontinentet og i våre naboland. Konfliktområdet der er innvandring, men det merkes nå lokalt i diskusjonen om Inter City og bomringer. Å starte politiske partier basert på enkeltsaker er en dårlig demokratisk øvelse.

Problemet er ofte at rammen er fastlagt lenge før folk våkner og skjønner hva som er på gang.

Utviklingsarroganse oppstår når et stort antall borgere har synspunkter som blir tabu i politikken. Først vedtas en overordnet målsetting med funksjon som en masterplan eller en ramme. Problemet er ofte at rammen er fastlagt lenge før folk våkner og skjønner hva som er på gang. Da er det for sent. Da skal saken ikke diskuteres. Flertallsbeslutninger som binder mindretallet legger også lokk på debatten. Når debatten er slutt straks vedtak er fattet, nytter det ikke med innspill utenfra i form av leserinnlegg eller direkte spørsmål. Det er for sent.

De som representerer flertallet svarer ikke på spørsmål eller kritikk fordi de har «rett» og forvalter «sannheten», mens de som representerer et mindretall svarer ikke fordi de ikke har lov (også kalt munnkurv). Dette oppfattes som arroganse fordi politikere etterlater et inntrykk av at de alene vet hvordan samfunnet skal utvikles.

Lokalt ser vi dette i jernbanedebatten der et betydelig antall mennesker ønsker å diskutere alternative løsninger, men blir møtt med en mur av taushet. Vi ser det samme i bomringsaken, men så stormet et demonstrasjonstog inn på Litteraturhuset. De klarte kanskje å så en spire til moderasjon?

Når rammen først er spikret, må alle delmål som fremstilles som «nødvendige» for å fylle rammen også vedtas. Regelen er: Har man sagt A så må man si B, uansett hva det koster og uansett belastning for dem det går ut over. Nødvendighet legitimerer upopulære tiltak. Den overordnede målsetting bak vedtak om Inter City, bomringer, regionreform, politireform, bypakker og byutvikling fremstilles som nødvendig for den vedtatte samfunnsreform, kalt «urbanisering og fortetting».

Det er vanskelig å huske en samfunnsdebatt som utløste denne reformen. Kanskje snek konklusjonen seg inn på Stortinget gjennom en av de underjordiske korridorene? Reformen er også gitt en samfunnsøkonomisk begrunnelse. Det er lønnsomt å bygge i sentrum. Ironisk nok vil byggevirksomheten på Stortinget bli stående som et monument over reformen. Det sies at urbanisering og fortetting er bra for hele landet, mens det i realiteten vil utarme bygdenorge og mange lokalsamfunn og gjøre det dyrere å bo i byene.

Når jernbanestasjon i sentrum er nødvendig for reformen, da må selvfølgelig banen gå gjennom byen, selv om det koster noen milliarder ekstra. Det man da må passe på, er at man på forhånd har ryddet bort alternativer, slik at galskapen ikke synes. Den jobben er gjort. Dette er utviklingsarroganse i stort format, men vi møter det også i mindre format som DAB-radio, stupetårn og leskur.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags