Hvem får stille mot Trump? Nattens debatt kan avgjøre

«Senior for president»: Joe Biden (76) leder på meningsmålingene, men alderen bekymrer både kommentatorer og demokratiske partikolleger. Foto: Colourbox

«Senior for president»: Joe Biden (76) leder på meningsmålingene, men alderen bekymrer både kommentatorer og demokratiske partikolleger. Foto: Colourbox

Av

– Ti demokratiske presidentkandidater braker sammen til en debatt som kan bli svært avgjørende. De eldste har best utgangspunkt i kampen om å bli den som skal utfordre sittende Donald Trump.

DEL

Kommentar

Natt til fredag norsk tid går ti demokratiske presidentkandidater på scenen i Texas Southern University for å delta i den tredje demokratiske primærvalgdebatten. Mens det fortsatt er 20 kandidater som deltar i primærvalgkampen, er nattens ti debattanter de kandidatene som tilfredsstiller det demokratiske partiets krav til to prosents oppslutning på fire forskjellige meningsmålinger tatt opp i perioden 28. juni til 28. august, eller de som har fått minst 130.000 unike (penge) donorer innen klokken 11:59 28. august.

Dette er første gang de fire kandidatene som har størst oppslutning på meningsmålingene, møter hverandre i samme debatt. Gjennomsnittet av meningsmålingene pr. 6. september viser – ifølge RealClearPolitics – følgende resultat: Tidligere visepresident Joe Biden (76) 30,1 prosent, Massachusetts-senator Elisabeth Warren (70) 17,6 prosent, Vermont-senator Bernie Sanders (77) 16,9 prosent, California-senator Kamala Harris (54) 6,7 prosent. Deretter følger South Bend-ordfører Pete Buttigieg (37) 4,4 prosent, entreprenør Andrew Yang (44) 2,6 prosent, New Jersey-senator Cory Booker (50) 2,4 prosent, tidligere kongressrepresentant fra Texas Beto O’Rourke (46) 2,1 prosent, tidligere statsråd Julian Castro (44) 0.9 prosent og Minnesota-senator Amy Klobuchar (59) 0,9 prosent.

Så langt i prosessen er det de eldste kandidatene som topper listen, etter som både Biden, Warren og Sanders er over 70 år. Uansett om Joe Biden har en tendens til å tabbe seg ut med sine uttalelser, folk på innsiden av det demokratiske partiet og ikke minst de politiske kommentatorene er bekymret for hans alder, viser meningsmålingene at velgerne liker ham bedre enn hans yngre konkurrenter. Helt siden han lanserte sitt kandidatur har han hatt en solid og stabil ledelse på meningsmålingene.

Enkelte kommentatorer har snakket om Joe Biden og Kamala Harris – den eldre statsmannen alle liker og den yngre og ambisiøse kvinnelige senatoren – som demokratenes drømmelag.

Så langt regner de fleste med at kampen om den demokratiske nominasjonen vil stå mellom «de gamle» Biden, Warren og Sanders med den yngre Harris som utfordrer. Enkelte kommentatorer har snakket om Joe Biden og Kamala Harris – den eldre statsmannen alle liker og den yngre og ambisiøse kvinnelige senatoren – som demokratenes drømmelag i kampen mot Donald Trump og hans visepresidentkandidat, trolig den sittende visepresidenten Micke Pence.

Det normale er å dele det amerikanske folket opp etter rase, religion, kulturelle holdninger og kjønn. Men, ifølge Joel Kotkin i avisen Orange County Register (20. juli 2019), har de økonomiske ulikhetene i det amerikanske samfunnet blitt så store at det er mer naturlig å dele befolkningen opp etter økonomiske skillelinjer:

Oligarkene som utgjør 0.1 prosent av befolkningen, men som eier større verdier enn oligarkene noen gang har eid i USAs historie, intelligentsiaen, som med innslag av den velutdannede delen av middelklassen – akademikere, mediefolk og høytlønnede ansatte i administrasjonen – definerer landets intellektuelle og kulturelle kontekst, og de mest tallrike klassene, eierne av småbedrifter og mindre eiendommer, og til sist den virkelige arbeiderklassen, som er den mest tallrike klassen.

Kotkin mener at å kjenne denne økonomiske inndelingen er viktig for å forstå den pågående amerikanske presidentvalgkampen. Ifølge Kotkin fremstiller alle kandidatene – fra Elisabeth Warren til Donald Trump – seg som at de slåss for middelklassen og arbeiderfamiliene («fighting for the middle class and working families»). Slik det ser ut i øyeblikket, er spørsmålet om demokratene kan finne en kandidat som kan vinne over Donald Trump. Partiet er splittet, og mange kommentatorer mener at hvis partiet beveger seg mot venstre, vil det gjøre at Trump vil erobre den tallrike middel- og arbeiderklassen. I en artikkel av Joshua Mound i The New Republic vises det til hvordan den radikale George McGovern ble knust av Richard Nixon i 1970.

Historien viser også at det har vært vanskelig for sittende senatorer å vinne primærvalget og det senere presidentvalget. I en artikkel i avisen Christian Science Monitor vises det til at i tidsrommet 1960–2016 var det bare John F. Kennedy (Demokrat, Massachusetts, 1960) og Barack Obama (Demokrat, Illinois, 2008) av sittende senatorer som har vunnet presidentvalget, og at bare sju sittende senatorer–foruten Kennedy og Obama – har vunnet sitt partis primærvalg. I artikkelen pekes det på to årsaker: Siden primærvalget pågår mens Senatet er i arbeid, er det vanskelig både å skjøtte arbeidet i Senatet og drive valgkamp ute i landet. Mens det viktigste er at det er lettere å kritisere aktive senatorers politiske standpunkter og stemmegivning i Senatet.

Nå er imidlertid tre av de fremste demokratiske kandidatene alle aktive senatorer, mens Joe Biden var senator fra Delaware fra 1973–2009. I den første debatten mellom de demokratiske kandidatene ble han kraftig angrepet av senator Kamala Harris fordi han i Senatet hadde samarbeidet med senatorer som holdt fast på raseskillet, noe som fikk konsekvenser for Harris som ung student. Biden hadde for øvrig selv gått ut og skrytt av sin evne til å samarbeide bredt i Kongressen, noe han mente gjorde ham i stand til å samle en splittet nasjon.

Ikke minst blir det spennende å se om Elisabeth Warren og Bernie Sanders, som begge tilhører venstresiden i det demokratiske partiet, går ut mot hverandre.

Når antall kandidater nå blir færre, må kandidatene i større grad utfordrer hverandre. Ikke minst blir det spennende å se om Elisabeth Warren og Bernie Sanders, som begge tilhører venstresiden i det demokratiske partiet, går ut mot hverandre. Skal Sanders beholde posisjonen som en klar utfordrer på venstreside, må han satse alt på å «jekke ned» Elisabeth Warren, som nå har passert ham på meningsmålingene. Politiske observatører regner med at klima, trygdeordningen og våpenkontroll vil stå sentralt i debatten, som modereres av to nyhetsredaktører og en journalist fra ABC News og et nyhetsanker fra Univision.

Det er langt frem til nominasjonsvalgene, og enda lenger frem til presidentvalget. Det er i denne sammenhengen nok å minne om den solide ledelsen Hillary Clinton hadde i nominasjonsprosessen i 2008, ikke minst på Barack Obama, og på Donald Trump foran presidentvalget i 2016-valget.

De to første primærvalgene holdes tidlig i januar neste år i statene Iowa i Midtvesten og New Hampshire i det nordøstlige USA, på grensen til Canada. Selv om både Iowa og New Hampshire er små stater som sender få delegater til partienes landsmøter, er primærvalgene her viktige fordi de får stor medieoppmerksomhet og kanskje gir den første reelle pekepinnen på kandidatene popularitet blant velgerne.

Et godt resultat vil kunne ha stor betydning for den videre valgkampen, mens et dårlig resultat kan gjøre slutt på alle forhåpninger om å bli partiets presidentkandidat. Presidentvalget – det 59. i rekken–avholdes 3. november mens presidentinnsettelsen skjer på Capitol Hill klokken 12 den 20. januar 2021.

Kilder:

Joel Kotkin, Orange County Register, Christian Science Monitor, Joshua Mound, The New Republic, R. Cort Kirkwood, The New American, Madeleine Carlisle, Time Magazine.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags