Trump som president – hva skjedde og hva kan vi forvente?

«Det var ikke dumt av Donald Trump å sammenlikne seg med Ronald Reagan. Også han var en outsider med en klønete fremferd og langt fra akademisk polert.»

«Det var ikke dumt av Donald Trump å sammenlikne seg med Ronald Reagan. Også han var en outsider med en klønete fremferd og langt fra akademisk polert.» Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Vi håper Trump vil fremstå som en mer seriøs president enn som presidentkandidat. Både USA og verden fortjener det, skriver kronikkforfatterne, og legger til at de ikke er særlig optimistiske,

DEL

LeserbrevNordmenn våknet opp onsdag 9. november med nyheten at Donald Trump hadde vunnet det amerikanske valget. Mange var i villrede. Med god grunn.

Valget mellom pest og kolera.  For mange fortonet nok valget mellom de mellom to kandidater som et valg mellom pest og kolera. Trump ble oppfattet som en konservativ klovn uten dannelse med en pubertal språkbruk.

Hillary Clinton som en uspiselig elite dame som tolererte alt fra sin mann bare hun kunne gjøre karriere. På papiret fremstod hun som den mest kvalifiserte kandidaten.

Carsten Syvertsen og Hans-Jørgen Wallin Weihe.

Carsten Syvertsen og Hans-Jørgen Wallin Weihe.

Hvorfor ikke Hillary Clinton? På papiret ja, men når troverdigheten mangler har enhver politiker et alvorlig problem. Rotet med sending av private eposter i tiden som utenriksminister i Obama regjeringen virker uryddig og klønete. Det har vært regnskapsrot med The Clinton Foundation og det virket som både hun og Bill  satte seg over alle lover og regler.

Det er forskjell på kong Salamon og Jørgen hattemaker, også i USA.  Tidlige år med økonomisk rot i Bills og Hillarys tid som politikere og eiendomsutviklere tilbake til 70-årene i Little Rock, gjør at det er lett festes et inntrykk av uredelighet og fordekt informasjon.

Clintons berømte utroskap og Hillary som tok ham til nåde er en av de verste offentlige skandalene i USA. Enda verre var det at Bill Clinton løy under ed. De berømte ordene: «I did not have sex with that woman» gjør at han for ettertiden fremstår som uredelig.

Nå kan det sikkert føles urettferdig at en kones valgkamp kan bli skadelidende av mannens utroskap. Når de to har opptrådt som parhester er det nettopp det som skjer. De to blir avhengige av hverandre. Når en opplever suksess drypper det på klokkeren. Når en dummer seg ut i det offentlige rom, drar man den andre med seg i søla.

Hvorfor Donald Trump? Med Donald Trump var det annerledes. Han fremstod som en «self-made man» bygget den amerikanske drømmen om å starte med to tomme hender og med begrenset tilgang til økonomiske midler.  Hans familie var ikke uten midler, men han tilhører på ingen vis den politiske eliten slik som Clinton familien gjør.  Blottet for verv i det politiske liv kunne man normalt anta at Trump hadde en ulempe. Ikke denne gangen.

Å sammenlikne seg med Ronald Reagan var ikke dumt. Også han var en outsider med en klønete fremferd og langt fra akademisk polert. For akademikere og borgerskapet tapte han debattene, men velgerne identifiserte seg med ham og synes at debattantene var arrogante og uspiselige intellektuelle. Han sa det, og folket var enig med han.

Obama gikk til valg i 2008 på å forandre det amerikanske samfunnet. Mange mener at han ikke innfridde. Det hjelper ikke å ha talegavene i orden og være den første svarte presidenten. Det er handling og resultater som skal til.

USA har trekk ved en afrikansk bananrepublikk.

USA har trekk ved en afrikansk bananrepublikk. Middelklassen blir mindre. Den sosiale uroen øker. Økende innvandring fører til en annen sammensetning av befolkningen enn tidligere. Globaliseringen fører til at mange jobber forsvinner.

Den viktige kullgruvevirksomheten er truet av klimaavtalen. Store grupper av velgere som tidligere har stemt på demokratene har følt seg sviktet og overhørt av dem av det partiet de tidligere har stemt på. Enda verre er det at de opplever at Hillary er en direkte trussel mot arbeidsplassene.

Karikaturen på en Trump-velger er en hvit, middelaldrende mann med liten utdannelse, bosatt i et utkantstrøk i Midt-Vesten med mangel på internasjonal kontakt. Han har mistet jobben fordi den fabrikken han jobbet ved gikk konkurs på grunn av økende konkurranse fra Kina.

Trumf vant bakkeslaget. Men siden Donald Trump klarte å bli president må han ha klart å mobilisere brede folkegrupper på tvers av etiske og religiøse skillelinjer. Normalt vil mørkhudete, spansktalende og jøder, spesielt de med høyere utdannelse, stemme demokratisk.  Ved dette valget har det skjedd en dramatisk endring i stemmegivingen, hvor det har vært elitene mot vanlige mennesker.

Han klarte å mobilisere massene som er mer tallrike enn de mer ressurssterke grupper Clinton hadde en appell hos.. 

Situasjonen har klare paralleller til Brexit-saken i Storbritannia tidligere i år. Da det britiske folket sa ja til å forlate EU-samarbeidet 23. juni 2016, var det grasrota som ledet an, ikke finanseliten i London.  Det var skuffede briter som hadde sett at arbeidsplasser hadde forsvunnet på grunn av  økende internasjonal konkurranse. 

De var blitt for gamle med utdatert kompetanse til å kunne reorganisere seg til nye krav i arbeidslivet. Den forholdsvis liberale britiske arbeidsinnvandringen gjør det enda vanskeligere for unge britiske mennesker å skaffe seg gode jobber. Forhold som dette murer opp om sosial utro og gir grobunn for nye politiske partier, både på den ekstreme høyresiden og som populistiske protestpartier.

Brød og sirkus i den amerikanske valgkampen. Det sies at folk i bunn og grunn ønsker brød og sirkus. Det får de i de amerikanske valgkampene.  Både kvinner og innvandrere har fått sitt pass påskrevet av Trump, ofte i svært usaklige vendinger. Personorienteringen i valgkampen er et annet særtegn et utslag av den sterke individuelle orienteringen vi finner i USA. Den amerikanske økonomien trenger fornyelse.

Vi håper Trump vil fremstå som en mer seriøs president enn som presidentkandidat. Både USA og verden fortjener det. Særlig optimistisk er jeg ikke.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags