Eiendomsutviklere, ingeniører og arkitekter alene vil ikke finne ut hvorfor det er få barnefamilier i sentrum

Høyskolelektoren forteller om en undersøkelse i Sarpsborg der forestillinger om utfordringer i sentrumsskolen  styrte foreldre valg selv om dette kanskje ikke var riktig.  Illustrasjonsbilde fra Trara-prosjektet om hvordan trekke alle med i fritidsaktiviteter.

Høyskolelektoren forteller om en undersøkelse i Sarpsborg der forestillinger om utfordringer i sentrumsskolen styrte foreldre valg selv om dette kanskje ikke var riktig. Illustrasjonsbilde fra Trara-prosjektet om hvordan trekke alle med i fritidsaktiviteter. Foto:

Av

Høyskolelektor Jo Ese: – Samfunnsviterne må på banen i diskusjonen om byutviklingen i Fredrikstad, slik som de må i de fleste andre norske byer. For dette handler om noe som er mye mer alvorlig enn om det er nok unge voksne og barnefamilier i Fredrikstad sentrum.

DEL

Kronikk

Diskusjonen om byutvikling som har gått i Fredriksstad Blad den siste uka har en viktig tematikk. For det er bred faglig enighet om at hvis vi skal skape gode byer, trenger vi både unge voksne og barnefamilier til å bo i sentrum. Og hvordan kommer vi dit? Det har kommet flere gode og viktige innspill, men debatten har kommet inn i et vant og forutsigbart spor, både tematisk og når vi ser på hvem som får ha de ledende stemmene.

Diskusjoner om byutvikling er stort sett dominert av eiendomsutviklere, ingeniører og arkitekter, med noen sporadiske innspill fra mennesker som er opptatt av historie og vern. Og de snakker om tema de er knallgode på: kommersielle forhold, tekniske krav, kvadratmeter, funksjonsprogram og boligtypologier. Alle disse er viktige elementer som skal ha plass i enhver diskusjon om urban utvikling.

Men kan det være at vi har godt av å også inkludere andre perspektiver, og at andre fagpersoner kommer på banen i diskusjonen? Arkitekter, ingeniører og eiendomsutviklere former de fysiske strukturene der mennesker lever sine liv. Men det finnes også sosiale strukturer i et bylandskap, som både påvirker og påvirkes av de fysiske strukturene.

Som samfunn må vi ta inn over oss hvor viktige både de sosiale og de fysiske by- og stedsstrukturene er for livene menneskene lever.

De som har fulgt debatten i Fredriksstad Blad har fått med seg at det så langt er en forklaring som ser ut til å gå igjen hos debattantene: De unge og barnefamiliene har ikke råd til å kjøpe i sentrum, og dessuten finner de ikke den type bolig de ønsker der. Men vet vi at dette er riktig?

I 2012 ledet jeg på oppdrag for Norsk Form et prosjekt i Sarpsborg der man ønsket å finne ut hvorfor det var så få barnefamilier i sentrum. Både Norsk Form og kommunen hadde forventninger til hva vi kom til å finne – de samme forventningene som preger debatten i Fredrikstad i dag. De så for seg at det var en kombinasjon av høye boligpriser og mangel på «riktige» boliger for barnefamilier som var problemet. Men Norsk form våget å tenke utradisjonelt når de skulle utrede dette, og et tverrfaglig team av samfunnsvitere og arkitekter undersøkte også de sosiale strukturen i byen. De ønsket å undersøke om det virkelig stemte at det var priser og «feil» boligtyper som var problemet. Det viste seg å være smart, for det var nemlig noe helt annet som lå bak.

ARTIKKELSERIE: UNGE I SENTRUM

Det skal bygges tusenvis av leiligheter på blant annet Cicignon, Værste, ved Grønli og på Trosvikstranda. Inn i de nye leilighetene vi har bygget til nå, er snittalderen høy. Er det pensjonistenes sentrum vi bygger?

Snittalderen på beboerne i de fire nyere sentrumsprosjektene Gamle Stadion, Bellevuehagen, Bryggerifjellet og Verkstedveien er på henholdsvis 71, 65, 60 og 70 år.

Hvordan skal vi også kan få de unge til å etablere seg i sentrum? For ifølge det nye forslaget til arealplan skal 60 prosent av all boligbygging skje innenfor byområdet.

I en artikkelserie kalt "unge i sentrum" vil Fredriksstad Blad belyse denne problemstillingen. Les flere saker og leserinnlegg her!

Da vi så nærmere etter, så vi at det faktisk fantes boliger i Sarpsborg sentrum som var både attraktive og prismessig tilgjengelige for barnefamilier. Det var sågar slik at innflyttere, gjerne nybakte foreldre i etableringsfasen som hadde gjort ferdig utdanningen sin og solgt leiligheten i Oslo, kjøpte slike boliger. Men av en eller annen grunn forsvant de etter litt tid ut av sentrum, og havnet i byggefeltene sammen med de andre barnefamiliene der.

Etter hvert fant vi ut at det var sentrumsskolen som var hovedgrunnen til at dette skjedde. I følge resultater eller trivselsundersøkelser var det ingen objektiv grunn til at sentrumsskolen skulle skremme barnefamiliene ut av sentrum, men det hadde likevel etablert seg en oppfatning om at sentrumsskolen hadde betydelige utfordringer. Selv om denne oppfatningen kanskje ikke var basert på den reelle situasjonen ved skolen, preget den valgene til mange barnefamilier, som rett før det eldste barnet skulle starte på skolen, flyttet fra en bolig de tross alt var fornøyd med til en skolekrets de var mer fornøyde med.

Jeg vet ingen ting om det er sentrumsskolen eller noe annet som er årsaken til at det er få unge voksne og barnefamilier som bor i Fredrikstad sentrum. Men uten å kartlegge de sosiale strukturene som styrer menneskenes valg er det kanskje ikke så mange andre som vet det helt sikkert heller. En kartlegging av sosiale strukturer er det ikke arkitekter og ingeniører som kan best – det er det samfunnsviterne som kan. Samfunnsviterne må derfor på banen i diskusjonen om byutviklingen i Fredrikstad, slik som de må i de fleste andre norske byer. For dette handler om noe som er mye mer alvorlig enn om det er nok unge voksne og barnefamilier i Fredrikstad sentrum.

De sosiale ulikhetene i samfunnet vårt er økende, og denne ulikheten kan tydelig sees igjen i by- og stedslandskapene rundt oss. Slik er det også i Fredrikstad. Hvor du vokser opp og hvor du bor påvirker i større og større grad mulighetene du har, livsvalgene du tar og livet du lever, fra du blir født til du dør. Et av de mest påfallende konsekvensene av dette ser vi igjen i helsestatistikk, der det innenfor et helt spekter av helseindikatorer er store forskjeller, både på bydelene i Fredrikstad, internt i byer i resten Østfold og landet generelt. Livsstilssykdommer, psykiske lidelser, pillebruk eller til og med hvor mange år man får lov til å leve, er eksempler på forhold som definitivt ikke er likt fordelt geografisk.

Som samfunn må vi ta inn over oss hvor viktige både de sosiale og de fysiske by- og stedsstrukturene er for livene menneskene lever, og vi har et ansvar for å lage gode byer og tettsteder for alle, ikke bare for de som bor i de beste delene av byen.

Høgskolen i Østfold inviterer i disse tider søkere til en videreutdanning som starter til høsten der målsettingen er å gi studentene verktøy til å se og jobbe med både de sosiale og de fysiske strukturene i byene og tettstedene rundt oss. Utdanningen har blitt til gjennom et samarbeid der Østfold fylkeskommune og flere østfoldkommuner, inkludert Fredrikstad, har deltatt. Den har fått navnet «Byutvikling og folkehelse» og er den første av sitt slag i Norge. Vi inviterer bredt inn og ønsker søkere med ulike typer bakgrunn, også eiendomsutviklere, ingeniører og arkitekter.

Sju år har gått i Sarpsborg etter vi gjorde studien vår, og mye har endret seg. Byen har satset, og prioritert å bygge en helt ny sentrumsskole som nå også fungerer som et nærmiljøhus. Ved å kartlegge både de fysiske og de sosiale strukturene kunne byen sette inn byutviklingstiltak som endret nettopp fysiske så vel som sosiale strukturer. Og det er det som må til for å snu tendensen med økende sosial segregering gjennom å lage gode byer og nærmiljø for alle.

Jo Ese

Høyskolelektor, Høgskolen i Østfold

Medlem av fagrådet mot sosial ulikhet i helse i Østfold

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags