Vurdering skal fremme læring, karakterer kan få for mye fokus

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

– Vurderingen elevene får i skolen skal hjelpe dem videre i læreprosessen. Da kreves mer enn karakterer, skriver skolesjef Marit Mundahl og spesialkonsulent Ragnhild Schwartz Dahlstrøm.

DEL

Kronikk

«Vi jobber kun for karakterene, ikke selve læringen.» Det sier eleven Bendik Sæther Wessel (16) i Aftenpostens Si;D-spalte etter at flere medier har omtalt at et økende antall skoler reduserer bruken av karakterer underveis i opplæringen. Våre egne elever ved Gressvik ungdomsskole forteller i lørdagens FB om at skolens praksis med karakterfri hverdag har møtt noe skepsis blant elevene, men som Jenny Gladheim Andersson sier: «Det fører til at lærerne må snakke mer med oss elever og gi oss tilbakemeldinger.»

KARAKTERFRI: Elev Eivind Langgård, lærer Else-Marie Hansen og elev Jenny Gladheim Andersson på Gressvik ungdomsskole. Lærerne er godt fornøyde med karakterfri hverdag, blant elevene er det delte meninger.

KARAKTERFRI: Elev Eivind Langgård, lærer Else-Marie Hansen og elev Jenny Gladheim Andersson på Gressvik ungdomsskole. Lærerne er godt fornøyde med karakterfri hverdag, blant elevene er det delte meninger. Foto:

Mestring og lærelyst

I Fredrikstad-skolene er vi opptatt av å ha en skole der elevene trives godt og lærer mye. Skolen skal gi grunnlag for livslang læring og ruste elevene for å møte fremtidens utfordringer. Vi i Fredrikstad-skolen har derfor sagt at mestring og lærelyst skal være kjernen i alt det vi gjør.

En vurderingspraksis med mindre bruk av karakterer, krever at lærerne kommuniserer tydelig om elevenes måloppnåelse på andre måter.

Dette får også betydning for vurderingspraksisen: Måten vi vurderer på skal bidra til å utvikle elevenes evne til mestring og gi dem lyst til å lære mer. Vi mener at mindre bruk av karakterer ikke er et mål i seg selv. Men vi vet mye om hvilke tilbakemeldinger som fremmer læring, og det gir grunn til å stille spørsmål ved en vurderingspraksis der karakterene får mye fokus.

Vurdering for læring

Tradisjonelt har vurdering gjerne skjedd etter at eleven har lagt ned en betydelig innsats, gjort seg ferdig med et arbeid eller besvart en prøve. Eleven går videre til neste tema eller arbeidsoppgave, uten å nødvendigvis ha lært så mye av den vurderingen som ble gitt. Det har først og fremst vært vurdering av læring.

I dag er fokus i større grad enn tidligere at vurderingen skal bidra til elevenes læring og utvikling. Gjennom dialog med lærere og medelever, i refleksjon over egen læring, gjennom observasjon og kartlegging, kan elever og lærere få informasjon om den faglige utviklingen underveis i læringen. Dersom denne informasjonen følges opp og brukes for å tilpasse opplæringen, kaller vi det vurdering for læring.

Rett på tilbakemeldinger

Forskrift til opplæringsloven sier at elever fra 8. trinn har krav på vurdering med karakter ved halvårsvurderingene. Utover dette står skolene fritt til å gi tilbakemeldinger uten karakter ellers i skoleåret. Det skolene ikke kan velge bort, er å gi elevene læringsfremmende tilbakemeldinger. Dette gjelder for alle elever, uavhengig av alder og klassetrinn.

Det er lovfestet at alle elever skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. De har rett på tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet deres, og de skal få veiledning for å støtte videre utvikling og forbedring. Det er også et lovfestet prinsipp at elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Disse prinsippene har vi jobbet mye for å innarbeide i skolene i Fredrikstad. Det er et krevende arbeid, og et arbeid vi ser må utvikles over tid.

Men hva slags tilbakemeldinger?

Mange elever og foreldre frykter at en redusert bruk av karakterer vil gjøre det vanskelig for elevene å forstå hvilket nivå de ligger på. En vurderingspraksis med mindre bruk av karakterer, krever at lærerne kommuniserer tydelig om elevenes måloppnåelse på andre måter.

Førsteamanuensis Siv Therese Måseidvåg Gamlem har skrevet doktorgrad om hva slags type tilbakemeldinger som fremmer læring hos elever. Hun uttalte til Aftenposten i forrige uke at forskning viser at hvis elevene får karakter og tilbakemelding på samme tid, trumfer karakteren kommentarene. «Kjernen i gode tilbakemeldinger er at elevene blir bevisst styrker og svakheter i det som er relatert til oppgaven, men også når det gjelder arbeidsmetoder og strategier», sier Gamlem.

Læreren som trener

Billedlig talt, kan vi si at læreren er elevenes trener helt til standpunktkarakteren settes. Først da faller dommen som skal si noe om i hvilken grad elevene har nådd målene i læreplanen.

En god relasjon til trener og medspillere er som regel avgjørende for gode resultater. Slik er det også i skolen. For at elevene skal oppleve tilbakemeldinger som relevante, kreves gode relasjoner og et godt læringsmiljø. Det må oppleves trygt å prøve og feile, og elevene må være trygge på at hensikten med vurderingen som skjer underveis er å hjelpe dem videre i læreprosessen.

Læring for livet

Det er ikke sikkert at økt fokus på læring og mindre fokus på karakterer vil gjenspeiles på statistikken over standpunkt- eller eksamenskarakterer med det første. Kanskje er det heller ikke der vi skal lete, i alle fall ikke bare der. Vi skal ha høye ambisjoner for Fredrikstad-elevenes læring og utvikling.

Noe måler vi gjennom eksamensresultater, og det er gledelig at disse er blitt stadig bedre gjennom de siste årene. Andre deler av skolens samfunnsoppdrag lar seg vanskelig måle gjennom prøver og eksamen, eller for å bruke et sitat fra Albert Einsteins kontor: «Ikke alt som teller kan telles, og ikke alt som telles teller.»

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags