Skaff deg kunnskap og bli den beste advokaten for barnet som trenger spesialundervisning

Våre barn er det ikke så nøye med, er erfaringen til Cecilie Flo Jahreie. Hun mener foreldre til barn som trenger spesialundervisning må skaffe seg kunnskap for å stå rustet til å ta opp kampen for bedre undervisning. Illustrasjonsbilde.

Våre barn er det ikke så nøye med, er erfaringen til Cecilie Flo Jahreie. Hun mener foreldre til barn som trenger spesialundervisning må skaffe seg kunnskap for å stå rustet til å ta opp kampen for bedre undervisning. Illustrasjonsbilde. Foto:

Av

Kunnskap er makt, slår Cecilie Flo Jahreie fast, og gir tips til hvordan foreldre kan lære å stille de riktige spørsmålene og kreve de riktige tingene i møte med skolen.

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Leserbrev 

Endelig har det kommet resultater og oppmerksomhet rundt det jeg og andre foreldre til barn med behov for spesialundervisning har visst så lenge. Våre barn er det ikke så nøye med. De får undervisning uten kvalifiserte lærere og de blir satt til å steke vafler i stedet for å lære matematikk. Forskere og andre fagpersoner sier at «utviklingen er bekymringsfull».

Nå er det på tide at foreldrene kommer på banen. Men hva kan du gjøre med det hvis du har barn som har behov for spesialundervisning? Som forelder til et barn som har behov for tilrettelegging utenom «det normale», er det viktigste du kan skaffe deg kunnskap. Forskning viser at de elevene som får en skolehverdag med mestring ut i fra sine forutsetninger og som videre fullfører og består videregående opplæring, er de som har foreldre som har kunnskap og aktivt følger opp barna sine.

Halvparten av spesialundervisningen foregår uten kvalifiserte lærere. Barneombudet Anne Lindboe har nylig delt sentrale og oppsiktsvekkende funn fra sin rapport som kommer til våren. Halvparten av spesialundervisningen foregår uten kvalifiserte lærere, innholdet i undervisningen er uklar, ofte blir de satt i det som ligner mer på oppbevaringsgrupper og undervisningen mangler opplæringsmål.

«Vi har sett eksempler på at elever blir satt til å steke vafler og stable ved, selv om de har gode evner og muligheter til å lære – hvis de bare hadde fått tilrettelagt undervisning» (Barneombud Anne Lindbo).

Dette er graverende. Men bekrefter dessverre det vi foreldre har visst lenge.

Dette er graverende. Men bekrefter dessverre det vi foreldre har visst lenge.

I tillegg viser tall fra SSB at det er en dobling etter Kunnskapsløftet på andelen elever som går ut av 10. klasse uten karakterer i mer enn halvparten av fagene.

Det er lite kunnskap om hva dette skyldes, og hvem denne elevgruppen er. Men det vi vet, er at andelen elever med spesialundervisning har økt samtidig, og flere av disse fritas for vurdering.

Spesialundervisning som politisk mål

Disse resultatene må sees i sammenheng med at spesialundervisning er et politisk mål. Det er et mål å redusere andelen barn som mottar spesialundervisning fordi det er et tegn på skolens kvalitet. Skal barnet mitt gjemmes bort? Er hun ikke like mye verdt i skolen? Hvordan tror du det er det å sitte i en klasse og daglig oppleve at du ikke mestrer skolen? Og i tillegg få beskjed om å skjerpe deg for en oppførsel du ikke kan noe for?

Altfor ofte får de negativ oppmerksomhet på grunn av dårlig oppførsel som aggressiv eller utfordrende atferd. Barna, som har mest behov for trygghet, forutsigbarhet og realistiske mål, får i stedet klager og negativ oppmerksomhet fordi han ikke klarer å styre en oppførsel han ikke har forutsetninger for å styre. Dette er hverdagen for barn med ADHD, asperger eller andre utfordringer!

Foreldrenes ønsker og utfordringer

I ulike facebookgrupper spurte jeg foreldre til barn med spesielle behov hva deres utfordringer og ønsker er i forhold til sitt barns skolegang. Dette skapte engasjement. Innleggene var ikke overraskende, veldig samstemte. En gjenganger var at foreldrene mangler kunnskap om egne rettigheter og de føler at de kjemper mot et motvillig system.

Foreldrene ønsker et konstruktivt samarbeid, hvor de blir sett på som en ressurs, og ikke «bare en mamma». Lærere i dag har liten eller ingen kunnskap om diagnoser og ulike læringsutfordringer i utdanningen. Det er vi som foreldre som er ekspert på våre barn. For å lykkes med god tilrettelegging rundt barnet er det avgjørende å ta i bruk den ressursen som foreldrene besitter. Men da må vi som foreldre ha kunnskap.

Tre faktorer for et vellykket skolemøte

Til alle dere foreldre som har barn med behov for tilpasning eller spesialundervisning: Dette gjelder våre barn! Vi har ikke tid til å vente på at eventuelle nye læreplaner vil gjøre det bedre. Våre barn går på skolen NÅ. Det er ikke tid til å vente. Vårt barns skolegang er nå. I morgen er det for sent.

Som mamma var ikke jeg fornøyd med hjelpen mitt barn fikk på skolen. Vi prøvde forskjellige skoler, på jakt etter «det perfekte». Etterhvert fant vi ut at det ikke alltid er grønnere på den andre siden av gjerdet. Noen ganger må vi så der vi er. For oss har det vært viktig å skaffe oss kunnskap om våre rettigheter og hennes faglige nivå for å ha et konstruktivt samarbeid med skolen. Det har gitt resultater. Jeg har vært heldig, lang pedagogisk utdanning og arbeidserfaring har gjort tungt stoff lettere tilgjengelig, men det betyr ikke at det har vært lett!

Med de rette verktøyene og ressursene kan du stille de riktige spørsmålene og kreve de riktige tingene.

Til deg som forelder: Skaff deg kunnskap. Kunnskap er makt. Med de rette verktøyene og ressursene kan du stille de riktige spørsmålene og kreve de riktige tingene. Når du forbereder deg til et skolemøte, må du være forberedt.

For å være den beste advokaten for sitt barn, er det tre faktorer du bør ta hensyn til:

1. Lag en plan.

På forhånd setter du opp en prioritert rekkefølge med de fire eller fem viktigste utfordringene dere har. Dette arket tar du med og presenterer på skolemøtet. La dette bli fokus for møtet. En god plan for et møte skal også munne ut i tiltak. Dette kan være tiltak både som foreldrene må gjøre (som å følge opp lekser bedre) og skolen.

2. Kunnskap.

Enten bør du ha med deg ekspertise inn på møtet, eller så bør du selv forstå reglene, prosedyrene, prosessene og språket. Dette er sentralt for å ikke føle seg som «liten og mindreverdig» og nå igjennom i et byråkratisk system.

3. Legg følelsene igjen utenfor døra.

Det kan være tungt å ha møte med så mange fagpersoner som mener noe om ditt barn. Men følelsene hører ikke hjemme på møtet. Hvis du samtidig er godt forberedt, blir det lettere å opptre saklig og profesjonelt.

Det er naturlig at vi som foreldre blir bekymret og opprørte over situasjonen og en utvikling som går i feil retning. Som foreldre har vi to valg. Vi kan se på oss selv fra et offerperspektiv og bruke det som en unnskyldning for at det går dårlig med eget barn på skolen, eller vi kan bruke det konstruktivt for å ta en aktiv foreldrerolle. Som foreldre har vi ansvaret for våre barn. Vi har ikke tid og råd til at situasjonen skal bedre seg. Vi må skaffe oss kunnskap og gjøre det vi kan for at barna våre opplever mestring ut i fra sine egne forutsetninger.

Cecilie Flo Jahreie

Mamma, PhD i pedagogikk, rådgiver, Kråkerøy

Følg på: Facebook

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags