De fleste ønsker ville dyr, vi må finne måter å ta vare på både beitedyr og rovdyr

Erik Skauen: – Generelt er ikke rovdyr den største begrensningen for beitenæringen. Antall beitedyr stiger, mens tap til rovdyr synker.

Erik Skauen: – Generelt er ikke rovdyr den største begrensningen for beitenæringen. Antall beitedyr stiger, mens tap til rovdyr synker. Foto:

Av

– Stabile ulveflokker jakter nesten bare på vilt. Det er stort sett enslige streifulv tar beitedyr, skriver Erik Skauen, MDG i Østfold. Han ønsker nye tiltak og lavere konfliktnivå.

DEL

Leserbrev

Regjeringen har for første gang tillatt ulvejakt i ulvesonen. Vedtaket er i strid med flere stortingsvedtak, som at ulven er fredet. Når det påstås at regjeringen ved å ikke si ja til en større jakt i ulvesonen går mot Stortinget, baserer det seg på en selektiv oppfattelse av Stortingets vedtak. Fordi et politisk vedtak på bestandsmål nuller ikke ut Norges lover.

Basert på stortingsvedtakene, foreslo Fylkesmannen opprinnelig at det ikke skulle åpnes for jakt i ulvesonen. Så vedtok likevel rovviltnemdene å utvide jakten. Stortinget har bestemt ved lov at ulv bare kan skytes for å avverge skade på avling, husdyr m.m. eller for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller offentlige interesser av vesentlig betydning. Samtidig må ikke jakten true bestandens overlevelse.

Hvis man samarbeidet om å ta vare på både ville dyr og beitedyr, kunne det øke anseelsen til norsk beitenæring så salget og inntjeningen kunne gått opp.

Stabile ulveflokker jakter nesten bare på vilt. Når en flokk forsvinner, øker sjansen for enslige streifulv fra Sverige. Det er stort sett disse som tar beitedyr. Å skyte stabile ulvefamilier hjelper lite. Innen ulvesonen går tapene ned, enda antallet beitedyr går opp. Det viser at det er mulig å få til dette, om det satses på rovdyrgjerder og andre forebyggende tiltak. Ulvesonen utgjør bare fem prosent av Norges areal. Derfor vil det være hensiktsmessig også med tiltak for å beskytte beitedyrene rundt ulvesonen.

Sverige har vedtatt jaktstopp på grunn av fallende ulvebestand. Grunnen er ifølge svenske myndigheter omfattende tyvjakt. Også i Norge har påfallende mange alfadyr – lederulv – forsvunnet uten kjent årsak. Alt i alt tilsier en føre var-holdning at den norske ulvestammen er for lav, også når den ses i sammenheng med den svenske.

Generelt er ikke rovdyr den største begrensningen for beitenæringen. Antall beitedyr stiger, mens tap til rovdyr synker. Utfordringen er å få solgt kjøtt, og til god pris. Det hoper seg opp store lagre med usolgt kjøtt. I stedet for å angripe rovdyrene som trussel mot norsk landbruk, bør beitenæringen erkjenne at folk flest ønsker ville dyr, og at vi må finne bedre måter å ta vare på både beitedyr og rovdyr. Så bør støtteordningene vris så det er lettere å drive bærekraftig, og ta hensyn både til rovdyr og beitedyrenes velferd.

Hvis man samarbeidet om å ta vare på både ville dyr og beitedyr, kunne det øke anseelsen til norsk beitenæring så salget og inntjeningen kunne gått opp. Vi bør kunne diskutere både hvordan vi kan ta vare på jordas artsmangfold – og hvordan vi kan bidra til større selvforsyningsgrad basert på norske ressurser. Det er vanskelig å se at dagens polarisering er noe beitenæringen er tjent med, men at den i stor grad drives av andre interesser, blant annet jakthensyn og politikere som ser seg tjent med et høyere konfliktnivå.

Erik Skauen

Gruppeleder Miljøpartiet De Grønne, Østfold

Torsnes

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags