Jegere stiller betingelser for å samarbeide om ulv

Gjennom bruk av ordinære jegere skaper du et lokalt engasjement og trekker veksler på den lokaler kunnskapen som trengs, skriver Ole-Håkon Heier.

Gjennom bruk av ordinære jegere skaper du et lokalt engasjement og trekker veksler på den lokaler kunnskapen som trengs, skriver Ole-Håkon Heier.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Norges Jeger- og Fiskerforbund i Østfold vil gjerne være med å jakte på ulv for å regulere bestanden, men ikke hvis de blir holdt utenfor når ulvepolitikken utformes.

DEL

Leserbrev

Regjeringen foreslår i sin stortingsmelding om ulv i norsk natur at vi fortsatt skal ha en trang geografisk sone der brorparten av norsk ulv skal holde hus. De personer som bor innenfor sonen må dermed fortsatt belage seg på å måtte ta mesteparten av den belastningen det er å leve med ulv. Er det greit?

Som politiker må man stadig gjøre valg på vegne av samfunnet. Ulike interesser må veies opp mot hverandre, og så må det fattes en beslutning. Akkurat det har regjeringen gjort i sin stortingsmelding om ulv. Der står det:
«I en helhetlig vurdering mener regjeringen at hensynet til beitenæringen og ulvens overlevelse må tillegges større vekt enn hensynet til konflikter med rettighetshavere og jegerinteresser.»

Tygg litt på den. I tillegg til hensynet til ulvens overlevelse, er det altså beitenæringen utenfor sonen som i hovedsak er vektlagt når regjeringen har tegnet streker på kartet. Hensynet til de som bor på innsiden av ulvesonen er bevisst mindre vektlagt, på tross av at erfaringene med sonen er at den medfører et urovekkende høyt konfliktnivå.

Man kan i anstendighetens navn ikke neglisjere jegerinteressene i det mest berørte området når man utformer ulvepolitikken, for så i neste øyeblikk be de samme jegerne bidra med en positiv innstilling til den praktiske forvaltningen.

Mange jegere og andre friluftsfolk som føler seg sterkt berørt av ulvens tilstedeværelse har i denne sammenhengen nærmest blitt nullet ut. Folks manglende mulighet til involvering i forvaltningen av ulven har medført at de som er bosatt innenfor sonen føler seg umyndiggjort og pasifisert.  Allikevel velger altså regjeringen å foreslå å videreføre ulvesonemodellen.

Samtidig vet vi at en skandinavisk ulvestamme i sterk vekst vil medføre et stadig voksende behov for en aktiv forvaltning av ulven. Her kan du godt lese; behov for jakt. Stortinget har sagt at jakt skal være førstevalget ved behov for regulering av ulvestammen. Det er vi i Norges Jeger- og Fiskerforbund – Østfold enige i.

Gjennom bruk av ordinære jegere skaper du et lokalt engasjement, trekker veksler på den lokaler kunnskapen som trengs, og tillegg er det betydelig rimeligere enn å benytte lønnede, offentlig ansatte.

Men, og nå er vi ved sakens kjerne: Man kan i anstendighetens navn ikke neglisjere jegerinteressene i det mest berørte området når man utformer ulvepolitikken, for så i neste øyeblikk be de samme jegerne bidra med en positiv innstilling til den praktiske forvaltningen.

Jegerne er klare til å bidra positivt med registrering og praktisk forvaltning innen de rammer som Stortinget setter, men da må vi kunne forutsette at vi også blir lyttet til før beslutningene fattes. Stortingspolitikerne må ta fatt i denne utfordringen, og sørge for at også jegerinteressene blir hørt i utformingen av framtidas ulvepolitikk.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags