«Systemet» rammer flyktningefamilie helt ulogisk

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Flyktningefamilie med gode utsikter til å integrere seg i Fredrikstad sendes videre rett før jul. Først om 11 dager får Fredrikstad ta imot flere. – Dårlig samfunnsøkonomi og helt ulogisk, skriver Ole Jørgen Christiansen.

DEL

Leserbrev

Onsdag møter barna i Fredrikstad til siste skoledag før juleferien, proppfulle av forventninger og spenning foran julen. Noen tror på nissen. Noen tror ikke på noe.


Tirsdag satt en liten jente på sju år i en bil på vei fra Fredrikstad til – for henne – nok et ukjent sted.

Sammen med henne sitter det en liten familie med en bakgrunn svært få av oss har forutsetninger for å forstå. Hadde det ikke vært for gode venner i Fredrikstad, hadde de sittet på en buss med to kofferter hver. Jeg kjenner dem ikke. Har aldri møtt dem. Men i løpet av de siste fjorten dagene har jeg blitt godt kjent med historien deres. Den er nok langt fra unik, men treffer meg i hjertet likevel. Og det jeg reagerer mest på er måten de er blitt såkalt tatt vare på her i trygge Norge.

Bare så det er sagt, jeg er en av de som faktisk har troen på det såkalte «systemet». Jeg er glad for at vi har en organisert velferdsstat der det er lover og regler som skal sikre en likeverdig behandling. Og jeg er heller ikke dummere enn at jeg forstår at uansett hvordan man formulerer en regel eller hvor man setter grensen, så vil alltid noen som ikke burde det «falle på utsiden». Det vil også være slik at noen som strengt tatt ikke fortjener det, faller «innenfor». Så urettferdig er faktisk livet.

Her snakker vi om en familie som trolig er en «mønsterflyktningfamilie» etter minister Listhaugs krav. Vi snakker om en far som jobber gratis til tross for en helsetilstand der mange av oss hadde endt opp som uføre. Vi snakker om en mor som jobber knallhardt for å lære seg norsk og integrere seg.

Og vi snakker om en liten jente som er en del av en skoleklasse, har knekt lesekoden og deltar i fritidsaktiviteter på linje med såkalt «norske» barn. Nå, rett før jul, må de flytte til sitt femte(!) bosted i Norge. Forstå det den som kan…

Skal det såkalte «systemet» fungere, er man prisgitt at de menneskene som forvalter det forstår sitt ansvar. I denne saken har menneskene i «systemet» vist en meget god evne til å forklare hvorfor man ikke har mulighet til å gjøre noe. De har forklart hvorfor avgjørelsesmyndigheten ligger hos noen andre, og at «jeg kan ikke gjøre noe før den instansen gjør sånn». Noen har sågar gjort et ærlig forsøk.

Slikt frustrerer. Og provoserer. Spesielt når det, etter hva jeg er blitt fortalt, faktisk finnes hjemler og muligheter til å løse saken. Til tross for at «systemet» hevder noe annet…

De siste dagene har det slått meg at det er utrolig hvor mye jeg, en totalt utenforstående, kan få innsikt i, bare ved å vise litt interesse:

■ Jeg har funnet ut at den kommunale administrasjonen sier at det er IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet – smak på det ordet) som sitter med all makt i slike saker.

■ Jeg har fått svar fra politikere som sier at kommunen har prøvd, men at det ikke finnes muligheter.

■ Jeg har lært at det ofte så utskjelte NAV faktisk har gjort et forsøk.

■ Og jeg er blitt fortalt at IMDi sier at det på grunn av sakens natur finnes muligheter, men det forutsetter bruk av en konkret hjemmel som forutsetter en konkret henvendelse fra Fredrikstad kommune.

Dette handler om enkeltmenneskers skjebne, men la oss løfte saken opp på «systemnivå». Fredrikstad kommune har bosatt sin andel av flyktninger 2016. Om 11 dager er det 2017, og bystyret har vedtatt å bosette 135 flyktninger i 2017. Enten man liker det eller ikke, så er det vedtatt. I sakspapirene til bystyret står det blant annet under økonomiske konsekvenser at for kommunens økonomi er det av stor betydning at den enkelte flyktning kommer i arbeid og kan forsørge seg selv og eventuelt sin familie gjennom inntektsgivende arbeid. Dersom flyktningene er økonomisk selvhjulpne etter endt introduksjonsprogram, vil de statlige tilskuddene normalt dekke kommunens utgifter til bosetting, opplæring og annen oppfølging.

Man trenger ikke være spesielt smart for å skjønne hvor fullstendig ulogisk og lite samfunnsøkonomisk dette er!

Her har man altså muligheten til å la en liten familie med både nettverk, arbeidsengasjement og en stor vilje til å integrere seg, få bli i vår flotte kommune. I stedet for å ta imot disse potensielle ressursene med åpne armer, velger «vi» å la dem starte på nytt i Norge for femte gang. Samtidig som vi neste år skal la 135 andre starte på nytt her. Ærlig talt, man trenger ikke være spesielt smart for å skjønne hvor fullstendig ulogisk og lite samfunnsøkonomisk dette er!

I disse tider går det inflasjon i julehilsener. I god norsk tradisjon ønsker vi hverandre «god jul» og en «fredfull tid der vi skal ta vare på hverandre». Det er ekstremt lett å si. Men har de ordene noen verdi når vi ikke klarer å vise raushet overfor de som ikke har noen andre enn seg selv? Jeg merker jeg blir fysisk uvel, og det er lett å trekke paralleller til Arnulf Øverland; du må ikke tåle så inderlig lett, den urett som ikke rammer deg selv.

Jeg har ikke mulighet til å løse den saken. Men til deg som har det, vil jeg si: Du har mulighet til å gjøre noe med dette. Men det årnær seg ikke av seg selv, det handler om vilje. Du kan velge å reise hjem fra jobben til dine nære og ha en fin julefeiring.

Eller så kan du velge å gjøre en forskjell. Valget er ditt! Det er jo tross alt jul…

PS! Jeg vil benytte sjansen til å takke alle som engasjerte seg da jeg ble frastjålet sykkelen min for tre uker siden. Så får vi se om like mange bryr seg om denne saken.

Ole Jørgen Christiansen

For egen regning, Rolvsøy

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags