Tusenvis av tapte teiner. Slik lever døden på havets bunn

En skarp propell kan lett kutte tauet til en teine og dermed blir den stående igjen på bunnen som et bur som stadig får ferskt agn.

En skarp propell kan lett kutte tauet til en teine og dermed blir den stående igjen på bunnen som et bur som stadig får ferskt agn. Foto:

Av

Jon Amtrup, leder Naturvernforbundet Fredrikstad og Hvaler, lanserer gode grep mot spøkelsesfiske.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Havet ligger speilblankt. Det eneste som bryter vannflaten er et titalls små fargerike bøyer. Årets hummersesong har akkurat startet, og en av dypets mest smakfulle arter går nok en usikker høst i møte. Utfordringene er mange. Men heldigvis har Fiskeridirektoratet akkurat fredet to områder i vårt distrikt, og ti til sammen langs hele kysten vår.

I det endelige forslaget ble området Kvernskjær og Løperen utvidet ut over det som først var foreslått. Årsaken til utvidelsen av fredningsområdet er veldig gledelig for oss i Naturvernforbundet Fredrikstad og Hvaler fordi det handler om å begrense muligheten for tap av redskaper i et tett trafikkert område.

Propeller som kapper teinetau er et stort problem. Teinene, hvis de ikke er forskriftsmessig utstyrt med naturtau som råtner og skaper en fluktvei, blir da liggende som en evig dødsfelle der død fisk, krabbe og hummer virker som agn på stadig nye dødsdømte. Og slik lever nå døden i beste velgående i år etter år. Det finnes allerede tusenvis av slike teiner, og også tapte garn, på havets bunn. I tillegg går teiner og annet fiskeredskap tapt i uvær, samt de synker ned på dypere dybder enn tauet er beregnet. Billige teiner florerer og koster så lite som rett over 200 kroner. Viljen etter å søke etter teiner som forsvinner blir forsvinnende liten med slike priser. Det er mye billigere å kjøpe ny.

Mange av de billige teinene har også plastdeler som slites løs fra rammen og blir en del av det gigantiske problemet med marin forsøpling. De negative effektene bare forsterker seg.

I dag utvikles det stadig nye løsninger for å motvirke spøkelsesfiske. Et av disse er Resquint som utløser en bøye etter en gitt tid i vannet. Hvis utstyr som dette hadde blitt påbudt, så hadde vi spart arter, fiskerne hadde spart penger og store ressurser til teineproduksjon hadde blitt spart.

Naturvernforbundet Fredrikstad og Hvaler har i over ett år hatt et prosjekt som handler om akkurat kampen mot spøkelsesfiske. Prosjektet er finansiert av Østfold fylkeskommune og gjennom vårt arbeid har vi samlet oss verdifull kompetanse og ikke minst fisket opp mye mistet utstyr. Sammen med lokale dykkerklubber, Onsøy Jeger- og Fiskeforening, Skjærgårdstjenesten og Fredrikstad kommune har vi dykket, soknet, og brukt undervannsdrone med gripearm for å få redskapene opp av vannet.

Funnene har vært skremmende store, og vi vet at det er mye mer der ute. I Raet Nasjonalpark utenfor Arendal har langt mer iherdig innsats enn det vi har hatt ressurser til, gitt en fangst på 1000 teiner bare det siste året – og dermed reddet utallige fisk og skalldyr. De har også beregnet at 1400 teiner mistes hvert år i deres område. Det er lite som tilsier at tallet skal våre lavere hos oss. En like massiv innsats i vårt område som i Raet Nasjonalpark hadde absolutt vært på sin plass.

Hummerfisket er havfolkets svar på elgjakta. Det er tradisjoner, samhold og ikke minst utallige velsmakende festmåltider. Det er helt naturlig at vi høster av naturen. Men det er viktig at vi gjør det på en bærekraftig måte, følger reglene og ikke minst melder fra om tapte fangstredskaper. Vi i Naturvernforbundet Fredrikstad og Hvaler tar gjerne imot tips. Hummerfiskere kan også melde inn sine tap til Fiskeridirektoratets app kalt «fritidsfiskeappen». Så skal vi gjøre alt vi kan for at redskapen kommer opp igjen. Slik blir både jegere og jaget glade av – og slik kan vi sannsynligvis bevare tradisjonen med hummerfiske lenger.

Skitt fiske.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken