Få en bedre hverdag med den kroppen du har

Gjensidig glede og nærkontakt:  – Slik kan grunnlaget for god fysisk aktivitet legges i oppveksten, skriver Arne Skaug. Illustrasjonen er fra Øymarsjen på Hvaler i 2007, og viser foran fra venstre: Sofie Wilhelmine Reinertsen, Andrea Kopreitan, Mathias Kopreitan, hunden Rona og Marius Jensen på sykkel. Stig Kopreitan og Veronica Odden Kopreitan er turfølge.

Gjensidig glede og nærkontakt: – Slik kan grunnlaget for god fysisk aktivitet legges i oppveksten, skriver Arne Skaug. Illustrasjonen er fra Øymarsjen på Hvaler i 2007, og viser foran fra venstre: Sofie Wilhelmine Reinertsen, Andrea Kopreitan, Mathias Kopreitan, hunden Rona og Marius Jensen på sykkel. Stig Kopreitan og Veronica Odden Kopreitan er turfølge. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Arne Skaug, HiØ, gir treningstips: Trening er enkelt, kjenn etter at du har glede av anstrengelsen, duppeditter og sosiale medier blir misbrukt. La deg ikke lure av moderne uttrykk fra treningssentre. Og det er aldri for sent å starte.

DEL

KronikkNytt år med gode forsetter. Nå skal det trenes for enhver pris – noen uker! Dette er nok realiteten til veldig mange. Det blir ofte med skippertakene der langsiktigheten ikke ivaretas. Det er bra med skippertak, men skal man få en gunstig virkning av fysisk aktivitet over tid, må treningen vare og gjerne i mange år framover. Det nytter, med andre ord, ikke med sprint, men maraton!

Vekk med kroppspresset

Dette maset om fysisk aktivitet kan være et «fyord» for mange. Det kan være ulike grunner til det, men til dem som synes det er tungt å komme i gang, er det å si at lite hjelper mye mer enn ingenting og tre ganger i uka er bedre enn to ganger!

Mange føler kroppspresset som en tung bør, og sosiale medier er med på å skape et kunstig syn på hva en sunn kropp er. Her kan foreldre være gode rollemodeller for sine barn, og i tidlig alder kan foreldre ta med barn på tur enten i nærmiljøet eller på andre arenaer. Fredrikstad har et unikt terreng å boltre seg i, og gir fantastiske muligheter for korte og lange turer i skog og mark. Allerede i oppveksten kan dermed grunnlaget for god fysisk aktivitet legges. Slike turer gir gjensidig glede og nærkontakt med foreldre/barn på en god måte når turene planlegges slik at alle kan få et positivt utbytte.

Trening er enkelt

Våre helsemyndigheter legger opp til at barn skal ha en times aktivitet hver dag i skolen og at vi voksne bør bevege oss minst en halv time hver dag. Dette høres ikke mye ut og bør være en grei målsetting. Og la det være sagt med en gang: Det er veldig mange måter å bevege seg på: En rask tur ute er kanskje den enkleste. Andre synes en tur i svømmehallen er bra, noen legger turen til et treningssenter eller tar frem sykkelen når det er mulig.

Sosiale medier er med på å skape et kunstig syn på hva en sunn kropp er.

«Jamen, jeg har ikke mulighet – skal kjøre barn på trening, hente, jobbe overtid, lage mat og være aktiv på sosiale medier!» Unnskyldningene står ofte i kø, og dette er kanskje den største bøygen. Min påstand er at alle har mulighet og tid til en halv time med litt bedre planlegging og forståelse i familien. Det er ikke harde økter vi snakker om, men et tur der vi kjenner at vil blir litt røde i kjakene og at hjertet/pulsen slår hardere enn vanlig.

Duppedittene avgjør ikke

Det er ikke duppedittene som avgjør om du har hatt en god økt, men din tilfredsstillelse av at du har vært i aktivitet og kan kjenne at du er litt sliten etter anstrengelsen. Skritt-tellere, pulsklokker/-belter, måleapparater for distanse, hastighet per kilometer, hvor langt, hvor lenge osv. kan bli en negativ faktor i treningen.

Digitalisering av treningene har tatt av, og i mange tilfeller blir dessverre disse hjelpemidlene misbrukt. Det må ikke dokumenteres at du har gått en tur, det må ikke legges ut på Facebook eller andre sosiale medier, det må ikke kompliseres at du skal trene/være i fysisk aktivitet eller at alle dine følgere/venner skal vite om det! For mange kan dette igjen bli et negativt press – og gleden ved den daglige turen blir redusert.

Trening er ikke komplisert – vi må bare vite at kroppen vår er en forbrenningsmotor og at den trenger stimulans for at den skal virke optimalt. Kroppen er en finjustert maskin som ingen annen maskin kan måle seg med, men den har begrensninger på hva den tåler og ikke tåler i det lange løp.

Det er ikke duppedittene som avgjør om du har hatt en god økt.

Hvis bevisstheten om kostholdet blir en smule bedre, har du virkelig kommet langt på vei! Mindre sukker (nr én på «fylisten»), mindre rødt kjøtt, mer frukt og grønnsaker og fisk og rent vann i stedet for sukkerholdige drikker, ja da blir kroppen glad! Jeg sier ikke at vi ikke skal kose oss, men da blir kosen i helgene desto mer verdifull.

Det er ikke duppedittene som avgjør om du har hatt en god økt.er skapt for å være i fysisk aktivitet – ikke for å være i ro. Min kollega pleier å si at vår beste og verste venn har fire ben: Den beste vennen er hunden og den verste er sofaen eller godstolen.

Motoren vår må ha stimulans

«Men vi må jo kose oss», hører man flere si. Ofte kan det være ensbetydende med at man skal spise god mat med god drikke til og slappe av. Over tid vil, dessverre, reaksjonen komme i form av overvekt, skjelett- og muskelplager, hjerte- og karsykdommer eller i form av andre livsstilssykdommer. I dag er skjelett- og muskelplager vår største «fiende», mens hjerte- og karsykdommer har inntatt 2.-plassen. Dette har endret seg i de siste årene, og er igjen et sterkt faresignal på hvordan vi skjøtter vår egen kropp.

«Nå kommer moralisten fram igjen», vil nok mange hevde, men motsvaret mitt er at flere kan gjøre noe for å ivareta egen helse og kropp. Fysiologisk og anatomisk består kroppen av en masse ulike systemer som skal ivareta vår «helse», men noen ganger vil noen av de 650 musklene blir utsatt for ytre påvirkninger som de ikke tåler, og det samme gjelder våre 206 knokler!

Til sammen utgjør muskler og knokler over 850 enheter og det sier seg selv at dette systemet ikke er bygd opp for å tåle hva som helst av ulike ytre påvirkninger.

Hvorfor sier jeg dette? Jo, fordi styrketrening er minst like viktig som ivaretakelse av hjerte- og karsystemet. Når kroppsarbeid stadig blir redusert på grunn av tekniske hjelpemidler, blir også vanlig muskelarbeid forsømt. Dette er en utvikling vi selv må kompensere i form av stimulering av våre muskelsystemer, dvs. styrketrening.

Da er igjen rådet mitt at det ikke skal mye til for at vi skal oppnå effekt, men dette bør også systematiseres. Min nabo i over 30 år tar 20 sit-ups, 20 armhevinger, dips og rygghev hver dag samtidig som den daglige turen i all slags vær tar 75 minutter. Midt i 70-åra og i fin form uten skjelett- og muskelplager. Øvelsene tar 15 minutter – that’s it!

La deg ikke lure

Det er faktisk ikke nødvendig med ulike saltimer på treningssenter for at man skal være i form. Varianter som power dance, stram rumpe, body pump, sport power, dance off, sirkel, yoga, pilates, slynge osv. er alle moderne uttrykk for ulike treningsvarianter, men gadd vite om alle forstår hvordan de lures til å tro at alle disse variantene gir fantastiske resultater.

Treningssentrene er «forpliktet» til å komme opp med nye varianter av trening for å holde seg populære og de fleste sentrene har dyktige instruktører som stimulerer og jobber knallhardt. All ære til disse, men hvis du ikke synes denne form for trening er nødvendig, er hjemmets utstyr nok til at kroppen skal få nok stimuli i form av daglig trening. Da blir «tidstapet» minimalt og virkningen «maksimal». Dessuten har faktisk styrketrening en vektreduserende effekt samtidig som du bygger muskelstyrke! Når du avslutter styrketreningen, må musklene «bygge» seg opp igjen og dette krever energi! Heller ikke noe minus.

Aldri for sent

Det som er så fint med trening, er at det aldri er for sent! Uansett alder og tilstand er det alltid noe man kan gjøre. Selv en 80-åring kan øke muskelstyrken med mer enn 100 prosent! 

Kan vi redusere sykefraværet med noen promille eller en prosent, tjener både AS Norge på det og landets medborgere får en bedre helse. En veldig god mix spør du meg. Helsa di blir til syvende og sist ditt eget ansvar – ikke legens eller fysioterapeuten! La derfor 2018 bli starten på noe positivt for kroppen din – sett i gang den fysiske aktiviteten og la det bli en varig vane – ikke den vanlige fire ukers «ta meg i sammen»-trenden. Lykke til med å få en bedre hverdag med den kroppen du har.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags