Masteroppgave: Torbjørnskjær bør tas vare på, men det blir krevende og kostbart

Hugget, uspusset granitt: – Særlig interessant er det at Torbjørnskjær fyrstasjon er den eneste av sitt slag, med en fyrbygning i hugget, upusset granitt med innermur i tegl. Den røde granitten er særlig forseggjort, skriver Trine Mathea Skjeltorp.

Hugget, uspusset granitt: – Særlig interessant er det at Torbjørnskjær fyrstasjon er den eneste av sitt slag, med en fyrbygning i hugget, upusset granitt med innermur i tegl. Den røde granitten er særlig forseggjort, skriver Trine Mathea Skjeltorp.

Av

Trine Mathea Skjeltorp skriver i sin masteroppgave i arkitektur at Torbjørnskjær er særlig solid bygget, men også ekstra utsatt for fuktproblemer. Hun mener fyret bør bevares, og at det vil koste.

DEL

Kronikk 

Torbjørnskjær fyrstasjon, en av de mest særpregede fyrstasjonene i Norge, har stått ubrukt og i forfalt i snart 20 år.

Fyrstasjonen sto ferdig etter sterkt påtrykk fra flere hold i 1872. Byggeperioden var blitt forlenget med flere år på grunn av vanskelige værforhold. Fyrstasjonen ligger utenfor Hvalerøyene, ytterst i Oslofjorden. Til tross for en sentral beliggenhet er det få som besøker Torbjørnskjær. De nåværende landingene er svært skrøpelige og værforholdene gjør det ytterst vanskelig å komme seg i land, selv med helikopter.

I fjor høst valgte jeg å skrive min masteroppgave i arkitektur ved NTNU i Trondheim om Torbjørnskjær fyrstasjon for å se på hvilke verdier Torbjørnskjær representerte, og om det kunne være mulig å få til ny bruk på stedet. Sammenlignet med andre fyrstasjoner i Norge skilte Torbjørnskjær seg klart ut. Den røde fyrbygningen er ikke bare unik i lokal sammenheng: det finnes faktisk ingen andre tilsvarende fyrbygninger i Norge.  

Flere familier har bodd på den lille holmen, som var bemannet sammenhengende fra 1872 til 1990. I dag er Torbjørnskjær både automatisert og avbemannet, noe som betyr at lykta er selvgående, og stasjonen er folketom. Siden avbemanningen har naturkreftene fått råde fritt, og manglende bruk og vedlikehold har ført til store skader. Hele fyrstasjonen er også vedtaksfredet etter kulturminneloven i 1997.

Torbjørnskjær har stått tomt siden 1990, og nettopp mangelen på bruk og jevnlig vedlikehold er hovedårsaken til forfallet og skadene på fyrstasjonen.

Særlig interessant er det at Torbjørnskjær fyrstasjon er den eneste av sitt slag, med en fyrbygning i hugget, upusset granitt med innermur i tegl. Den røde granitten er særlig forseggjort.

Etter egne undersøkelser er bare 15 av fyrbygningene på de eksisterende fyrstasjonene i Norge bygget i natursten. Av disse er sju frittstående tårn, alle beliggende på vestkysten: Kvitsøy, Utsira, Valbergtårnet, Kvitholmen, Halten og Villa. De åtte øvrige stasjonene er fyrvokterboliger med innebygd/påbygd fyrtårn. Av disse har fire en lignende form som Torbjørnskjær fyrstasjon: Toetasjes bygninger med høy sokkel og saltak (Træna, Nyholmen, Obrestad og Søre Katland).

Torbjørnskjær er den eneste som aldri har vært ment å være pusset. Det detaljerte og presise steinhuggerarbeidet skulle være synlig, og den røde granitten gjorde seg godt for å forsterke fyrets funksjon som dagmerke.

I Marinedepartementets budsjettinnstilling, 9. hovedpost fra 1867 for perioden 1869-1872, foreslår fyrdirektøren å bygge ti nye fyrstasjoner, og fyrenes materialbruk diskuteres. Her bemerkes det at det er svært store kostnader knyttet til vedlikehold av de eksisterende bygninger og våningshus bygget i tre da disse er «utsatte for Veirets fulde Paavirkning, saaledes at Storm kan Piske Regn og Sne ind igjennem de mindste Sprækker og Aabninger, etterladende fuktighed og Væde mellem Tømmer og Bordklædning».

Bygningene må altså males utvendig hvert 3. eller 4. år, og trevirke ansees ikke som et hensiktsmessig byggemateriell, da det medfører store vedlikeholdskostnader. Murstein er heller ikke heldig på de fuktige og utsatte stedene, så to nye alternativer foreslås: For det første bør alle funksjonene samles under ett tak, med uthus i kjelleretasjen. Slik unngår man også at de mindre bygningene blåser på sjøen.

For det andre bør fyrene enten bygges i støpejern eller i murstein kledd med granitt. «Vedligeholdelsesomkostninger ville i Fremtiden blive saameget mindre» til tross for at byggekostnadene er større enn med tre som byggemateriale.

Bakgrunn:

  • Johnny Arntzen står i spissen for en gruppe som ønsker å redde bygningene på Torbjørnskjær. Det akselererende forfallet fører til at det verdifulle kulturminnet kan gå tapt.
  • Representanter for Østfold fagskole på Værste har vært med for å vurdere bygningene og se på mulighetene for å etablere en ny brygge.
  • 5. april 2017 vant Norsk Fyrhistorisk Forening den prestisjetunge prisen Europa Nostra – EUs kulturminnepris. Juryen peker på hvordan organisasjonen ivaretar fyrene, en del av Europas felles maritime kulturarv, ved å kombinere offentlig eierskap og privat bruk.

I innstillingen fra november 1868 påpekes det ett problem med dette: en slik konstruksjon vil medføre et svært dårlig inneklima: «saadane huse, med smaa Rum og utsatte for et raat og veirhaardt Klima, ville blive fuktige og usunne». Det anbefales heller å bygge av tre, kostnadene skal visstnok bli de samme totalt sett. Likevel foreslås det at ett fyr kan tillates å bli bygd på i granitt med innermur av tegl som et prøveprosjekt.

Kanskje viste det seg å bli for dyrt, eller kanskje fyrdirektøren måtte si seg enig: Det ble med prøveprosjektene. Senere fyr ble bygget i betong og prefabrikkert støpejern. 

Fuktproblemene man i dag finner i den store og forseggjorte fyrbygningen ble altså diskutert for 150 år siden, før fyrstasjonen på Torbjørnskjær i det hele tatt var bygget. Ironisk nok er det assistentboligen på Torbjørnskjær, en trebygning bygget i 1895, som er i best stand i dag.

Riksantikvaren anbefaler i dag «vern gjennom bruk» som strategi. Torbjørnskjær har stått tomt siden 1990, og nettopp mangelen på bruk og jevnlig vedlikehold er hovedårsaken til forfallet og skadene på fyrstasjonen.

Når en bygning i et så fuktig klima står uoppvarmet og utsatt over lang tid uten lufting, er det vanskelig å holde fukten unna. Å ta i bruk bygningsmassen er med andre ord svært krevende av flere årsaker. Å få til ny bruk på «Skjæret» er mulig, men det er en oppgave som krever både pågangsmot og et bredt engasjement – over lang tid.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags