På tide med midtre linje til Sverige og Europa

Kristoffer Hagen foreslår at Norges høyhastighetslinje kan koble seg til den svenske i Jönköping, og det derfra gir forbindelse til de store svenske byene og Europa.

Kristoffer Hagen foreslår at Norges høyhastighetslinje kan koble seg til den svenske i Jönköping, og det derfra gir forbindelse til de store svenske byene og Europa.

Av

– Det norske høyhastighetsprosjektet er i praksis dødt og man er nødt til å tenke nytt, skriver Kristoffer Hagen, og har selv en helt ny løsning for høyhastighetstog til Stockholm og Göteborg og til Malmö, København og Hamburg.

DEL

Leserbrev

I den norske debatten om høyhastighetslinjer med lyntog i over 300 km/t til Sverige og Europa er det bred enighet om at man må ha to linjer. En til Göteborg og en annen til Stockholm. Men det er lite fremgang i denne debatten, og det er lite trolig at noe skjer i nærmeste fremtid.

I Sverige har man en annen innfallsvinkel til høyhastighetslinjer enn i Norge. Fremfor å bygge to linjer fra Stockholm planlegger man en linje frem til Jönköping som deretter deler seg i to. Den første armen, kalt Götalandsbanan, skal gå vestover til Göteborg og den andre, kalt Europabanan, sørover til Malmö. Sammenlagt vil de svenske høyhastighetsnettet bli 690 km langt, og det skal etter planen stå ferdig i 2045. Hastigheten skal bli 320 km/t.

To-linjeløsningen som dominerer den norske debatten, hvor den ene linjen går Oslo-Göteborg-Malmö og den andre Oslo-Karlstad-Stockholm, vil til sammenligning være 1100 km lang, altså 410 km lengre enn Sveriges høyhastighetsnett. Ser man på passasjergrunnlag og finansiering er det tydelig at de norske planene er et luftslott. Det norske høyhastighetsprosjektet er i praksis dødt og man er nødt til å tenke nytt.

Dersom alle gode krefter yter sitt, kan man få Midtre linje ferdig samtidig med at svenskene fullfører sitt høyhastighetsnett i 2045!

I 2045 vil det nærmeste stoppet for lyntoget til Europa fra Oslo S være i den svenske byen Jönköping, en avstand på kun 309 km i luftlinje. La oss tenke litt utenfor boksen og tegne en linje fra Oslo til Jönköping på kartet. En slik linje blir litt under 320 km lang når man tar hensyn til geografien. For enkelthets skyld kan denne omtales som Midtre linje, da den vil gå midt mellom de to linjene som til nå har dominert den norske debatten. Noen raske anslag viser at reisetiden med Midtre linje fra Oslo til København blir 2t 45 min og 2t 15 min til både Göteborg og Stockholm. Reisetiden fra Oslo til Hamburg blir på 5t 30 min. Denne forbindelsen vil også gjøre det mulig å kjøre nattog til Paris eller Roma.

En åpenbar utfordring her er kryssingen av Vänern, men trolig kan man bygge en tunnel eller bru på 20 km. En annen løsning er å legge linjen om Vänersborg og videre til den svenske høyhastighetslinjen ved Borås. Dette vil redusere reisetiden til Göteborg og også gi flere byttemuligheter da det vil gå mange regiontog mellom Göteborg og Borås, men togene fra Oslo må i hvert fall fortsette til Jönköping for å unngå at det blir to bytter mellom Oslo og København.

Kostnaden for Midtre linje vil bli på 100 til 150 milliarder kroner, noen 100-talls milliarder billigere enn to-linjeløsningen. Uansett hvilken trasé som velges, vil det være mulig å knytte sammen Østfoldbanen og Midtre linje i Halden-området. På denne måten kan reisende fra byene i Ytre Østfold (for eksempel Moss og Fredrikstad) reise direkte uten å måtte bytte i Oslo eller Ski. Tilsvarende løsning kan etableres i Mellerud eller Vänersborg slik at reisende til Göteborg, og trolig også Karlstad, sparer tid. Her er det flere ulike linjestrukturer som bør utforskes. Hvor mange tog skal stoppe på mellomstasjonene og om InterCity på Østfoldbanen bør forlenges videre til Mellerud eller Göteborg, er spørsmål som må avklares. Også spørsmålet om banen bør bygges for gods krever ytterligere undersøkelser.


Midtre linje vil inngå i et 920 km stort høyhastighetsnett som vil knytte de mest folkerike regionene av Sverige til de mest folkerike områdene av Norge og skape en forbindelse videre ut i Europa. Midtre linje blir noen 100-talls milliarder billigere enn to-linjeløsningen og må anses som fullt realiserbar. Det er åpenbare grunner til at Midtre linje er det alternativet man bør satse videre på og det bør nå få den oppmerksomheten den fortjener. Hvis ikke risikerer man dårlige transportløsninger i lang tid fremover. Dersom alle gode krefter yter sitt, kan man få Midtre linje ferdig samtidig med at svenskene fullfører sitt høyhastighetsnett i 2045!

Kristoffer Hagen

Student ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet,

fra Selbak

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags