#Nok er nok – ikke ta hjelpemidlene våre ut av folketrygden

–  At retten til hjelpemidler skal avhenge av den enkelte kommunes økonomi og kompetanse, vil svekke funksjonshemmedes mulighet til et selvstendig liv og å delta i samfunnet, heter det i innlegget fra de tre avdelingene av handikapforbundet.

– At retten til hjelpemidler skal avhenge av den enkelte kommunes økonomi og kompetanse, vil svekke funksjonshemmedes mulighet til et selvstendig liv og å delta i samfunnet, heter det i innlegget fra de tre avdelingene av handikapforbundet. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Tre Østfold-lag i Norges Handikapforbund protesterer mot at ansvaret for enkle hjelpemidler skal flyttes fra NAV til kommunene.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

Regjeringen vil gi kommunene ansvaret for såkalte «enkle og høyfrekvente» hjelpemidler. De skal betales av kommunen, og ikke lenger være noe du har rett til gjennom folketrygden. At retten til hjelpemidler skal avhenge av den enkelte kommunes økonomi og kompetanse, vil svekke funksjonshemmedes mulighet til et selvstendig liv og å delta i samfunnet.

For å sitere Høyres vara til Stortinget fra Vestfold, Mathias Willassen Hanssen, i et innlegg på Unge Høyres nettsider sist dette forslaget kom opp: «Unge Høyre er skeptisk til en slikt resonnement. Ved å overføre tunge oppgaver som dette til kommunene foreligger det ingen garanti om at det vil følge penger med... ...Rettigheter i folketrygdloven og statlig finansiering sikrer funksjonshemmede et mest mulig likeverdig tilbud, uavhengig av bosted, alder og økonomi.»

Norge har i dag et godt fungerende system for hjelpemidler, med faglig dyktige hjelpemiddelsentraler som tar seg av de kompliserte tilfellene, og kommunale sentraler som står for enklere saker. Hjelpemidler er finansiert gjennom folketrygden, de er en rettighet og ikke avhengige av om det er penger igjen i budsjettet.

Tas retten til hjelpemidler ut av folketrygden og pålegges kommunene, vil det avhenge av den enkelte kommune og dens økonomi om du får hjelpen du trenger. Hvor komplisert dét kan bli, ser vi av hvordan kommunene håndterer retten til BPA, brukerstyrt personlig assistanse. Der har folk som trenger det en lovfestet rett, men mange kommuner motarbeider ordningen, og forsøker å begrense den.

«Dette var noe av det første Høyre-/Frp-regjeringen leverte på, og fra dag én har veldig mange kommuner motarbeidet rettigheten», sa daværende leder i Stortingets helse- og sosialkomité, Kari Kjønaas Kos (Frp) i 2016. I både Fredrikstad og Halden har dette ført til rasende protester fra brukerne og deres organisasjoner.

Heller ikke kommunene ønsker at de skal få ansvaret for hjelpemidler. Under høringsrunden sa 128 kommuner nei til forslaget. Ni kommuner er åpne for at noe av ansvaret kan flyttes til kommunene, men at det må utredes først, blant annet konsekvensene for brukerne av å flytte folketrygdens ansvar for hjelpemidler i bolig over til Husbanken. 

Regjeringen ber Stortinget vedta en reform, men har ikke utredet detaljene i reformen. SVs fraksjon i finanskomiteen på Stortinget spurte Finansdepartementet om hvilke «mer kompliserte og kostbare» hjelpemidler vil fortsatt være rettighetsfestet i folketrygden, når kommunene får et totalansvar for «enkle og høyfrekvente hjelpemidler»? Svaret var at det ikke er mulig å si noe helt konkret om hva som skal overføres – det har ikke blitt utredet.

For ti år siden gjennomførte Danmark en lignende reform, Strukturreformen, hvor ansvaret for hjelpemidler ble overført til kommunene. Formann for Danske Handicaporganisationer, Thorkild Olesen, beskriver resultatet: «Det er et meget stort problem. Vi opplever helt klart, at strukturreformen har ført til dårligere forhold for de handikappede, fordi kommunene ofte tenker på økonomi frem for hvilket tilbud, borgerne har bruk for. Det rammer for eksempel hjerneskadede og barn og unge med handikap», sier han til Avisen.dk.

Ergoterapeutene, fagfolkene på området, er også motstandere av å flytte ansvaret for hjelpemidler til kommunene. Nils Erik Ness, forbundsleder i Norsk ergoterapeutforbund formulerer seg meget presist om det: «Det vil i så fall gi uverdige liv for svært mange innbyggere, og blir utrolig dyrt for samfunnet med økt innsats på pleie, institusjon og trygd.»

Hjelpemidlene lar funksjonshemmede leve et aktivt liv og delta i samfunnet. Trappeheiser og rullestolheiser gjør det mulig å bli boende i egen bolig og komme seg ut. Vi er mange tusen som er avhengige av hjelpemidler i hverdagen. Dårligere tilgang på hjelpemidler vil føre til sosial isolasjon, hjelpeløshet og gjøre det vanskeligere å jobbe. Det er dårlig politikk, sannsynligvis svært dårlig samfunnsøkonomi. #Nok er nok!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.