Etterlysning: Tydelige svar om likestilling fra de politiske partiene i Fredrikstad

Til politikerne: Vil dere ta inn i programmene å bidra til likestilling mellom mennesker med nedsatt funksjonsevne og funksjonsfriske?

Til politikerne: Vil dere ta inn i programmene å bidra til likestilling mellom mennesker med nedsatt funksjonsevne og funksjonsfriske? Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Likeverdsalliansen i Fredrikstad utfordrer de politiske partiene idet de skal lage program for neste valgperiode.

DEL

Leserbrev

«Du må ha vilje, ressurser og utholdende hjelpere hvis du vil leve et mest mulig normalt og selvstendig liv som funksjonshemmet.»

Dette skrev direktøren i Fritt Ord, Knut Olav Åmås, i Aftenposten 23. september. Beskrivelsen er treffende. Han pekte også på at samlet sett er mangfoldet av personer med eller annen fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse faktisk Norges største minoritetsgruppe. For de politiske partiene betyr dette at mennesker med nedsatt funksjonsevne er en meget stor velgergruppe.

Likeverdsalliansen i Fredrikstad består av enkeltpersoner og foreninger som representerer mange mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. Alliansen engasjerte seg tidligere i år for at innholdet i BPA-ordningen (brukerstyrt personlig allianse) ble i tråd med brukernes ønsker. Vi er glade for at et enstemmig politisk Fredrikstad sluttet seg til vårt syn, og ga administrasjonen et utvetydig verdiladet budskap om at systemet er til for menneskene, ikke omvendt.

Samlet sett konstaterer vi imidlertid at situasjonen for mennesker med funksjonsnedsettelser dessverre går den gale veien. Et eksempel på dette er at mennesker med utviklingshemming ikke får oppfylt retten til å velge bosted og hvem de skal bo sammen med. Det slo Rettighetsutvalget fast i sin rapport som dokumenterte omfattende diskriminering av mennesker med utviklingshemming i 2016. Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm konkluderte etter denne rapporten med at «dermed ser vi gapet mellom politiske målsettinger og realiteter.»

Mye av dette handler om lover og rammer som fastsettes nasjonalt. Men mye handler også om lokale politiske vedtak.

Noen andre eksempler på at utviklingen ikke går fremover for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Norge er:

■ Mange, særlig unge, har mistet bostøtte.
■ Flere egenandeler er hevet.
■ Funksjonshemmede diskrimineres i demokratiet – blant annet i form av kraftig underrepresentasjon i politiske organer. 80 prosent av funksjonshemmede som har verv i utvalg opplever manglende tilrettelegging.
■ Flere barn og unge får ikke likeverdig opplæring og opplever ikke inkluderende læringsfellesskap.
■ 5,6 prosent av alle personer med utviklingshemming har et arbeidsforhold, veldig få i ordinær sysselsetting og de har vanskeligere for å få Varige Tilrettelagte Arbeidsplasser (VTA).
■ Hjelpestønad sats 0 er avviklet. Mange eldre og funksjonshemmede mistet en inntekt på 13.560 kroner i året.
■ Levekårene blir totalt sett svekket. Mange medlemmer får redusert sine vedtak.
■ Universell utforming er fortsatt ikke realisert på mange områder.
■ Det er fremmet forslag som innebærer mindre muligheter for støtte til bil.
■ Manglende helhet og sammenheng i tjenesteområder rettet mot barn og unge gjør at ikke alle har det samme utgangspunktet for å lykkes i barne- og voksenlivet.

Helsedirektoratets utredning om det gode liv i Norge ble behandlet i Stortinget 19 april 2018. Utredningen trekker frem noen grunnleggende rettigheter:

■ Fysisk og psykisk helse.
■ Økonomisk trygghet.
■ Demokratisk medvirkning.
■ Like rettigheter.
■ Sosialt fellesskap og omsorg.
■ Arbeid og utdanning.
■ Fritid, kultur og lek.

Dette er sammenfallende med menneskerettighetene som ble vedtatt av FN i 1948. FN konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne ble utviklet i 2006 for å styrke rettighetene for denne gruppen etter at FN erkjente at det foregikk diskriminering etter funksjonsevne. Kjernen i konvensjonen er at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne bestemme over eget liv og delta i alle beslutninger som gjelder dem selv – altså leve et selvstendig liv på lik linje med alle andre mennesker. Det gjelder også muligheten til å delta aktivt i samfunnslivet og ha en aktiv fritid.

Mye av dette handler om lover og rammer som fastsettes nasjonalt. Men mye handler også om lokale politiske vedtak. I disse dager er de politiske partiene i gang med å behandle sine programmer som de skal gå til valg på neste høst. Dette er program som vil være avgjørende for likestillingen av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Fredrikstad i perioden 2019–2022. Vi ønsker derfor å stille følgende spørsmål til alle de politiske partiene:

Vil dere ta inn i programmene

1: at kommunen skal legge FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne til grunn for sin politikk og tjenesteyting til mennesker med nedsatt funksjonsevne og dermed bidra til likestilling mellom mennesker med nedsatt funksjonsevne og funksjonsfriske?

2: at Fredrikstad skal utarbeide en plan for bedre fysisk og kognitiv tilrettelegging for mennesker med nedsatt funksjonsevne?

3: at Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal bli en aktiv part i alle planer og tiltak på området?

4: at det i neste valgperiode ikke skal gjennomføres tiltak i kommunen som svekker kvaliteten på tjenestetilbudet til mennesker med nedsatt funksjonsevne?

Fra FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne:

  • FNs generalforsamling vedtok FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne den 13. desember 2006. Norge undertegnet konvensjonen 30. mars 2007. Konvensjonen trådte i kraft 3. mai 2008 da 20 stater hadde ratifisert.
  • Konvensjonens hovedformål er å sikre personer med nedsatt funksjonsevne like muligheter til å realisere sine menneskerettigheter, samt å bygge ned hindre som vanskeliggjør dette. Konvensjonen skal bidra til å motvirke diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.
  • Konvensjonen fastslår at de alminnelige menneskerettighetene gjelder fullt ut for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I konvensjonens fortale understrekes det at menneskerettighetene og de grunnleggende friheter er allmenne og udelelige, avhengige av hverandre og innbyrdes forbundet.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags