Kirkens Bymisjon avviser Frp-forslag: Forbud mot tigging hjelper ingen

«Bør fortsatt være tillatt»: En romkvinne tigger i sentrum. Lasse Imrik og Per Christian Skauen i Kirkens Bymisjon avviser forslaget fra Anita Vik (Frp) om å forby tigging i Fredrikstad.

«Bør fortsatt være tillatt»: En romkvinne tigger i sentrum. Lasse Imrik og Per Christian Skauen i Kirkens Bymisjon avviser forslaget fra Anita Vik (Frp) om å forby tigging i Fredrikstad. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Et forbud mot tigging vil øke belastningen på allerede sterkt utsatte grupper, både norske og tilreisende, skriver Lasse Imrik og Per Christian Skauen i Kirkens Bymisjon.

DEL

Kronikk 

I et intervju med Fredriksstad Blad 2. mai sa Anita Vik (Frp) at hun på førstkommende bystyremøte vil be rådmannen fremme en sak med sikte på å forby tigging i Fredrikstad kommune. Etter NRKs Brennpunkt-dokumentar «Lykkeland» har debatten på nytt blitt aktualisert, men argumentene for et forbud har etter vårt syn ikke endret seg av den grunn. Snarere tvert imot, nå er det viktigere enn noen gang å skille «snørr og bart».

Kirkens Bymisjon har i lang tid vært en aktiv stemme i denne debatten, og vi har tidligere advart mot et nasjonalt tiggeforbud. I motsetning til en del politikere, så synes vi et forbud bærer preg av lettvint publikumsfrieri, snarere enn en løsning som virker. Det er også grunn til å stille spørsmål om hvem det skal virke for: Fattige romfolk, andre vanskeligstilte, eller bare byens privilegerte befolkning som helst vil slippe å se all elendigheten på hvert gatehjørne? Og hvor mange av «våre egne» tror Frp vi kan hjelpe mer ved å innføre et forbud, mon tro?

Lasse Imrik og Per Christian Skauen.

Lasse Imrik og Per Christian Skauen.

Nasjonen Norge har et ansvar for alle borgere som befinner seg her, uavhengig av statsborgerskap eller opphav. EØS-avtalen innebærer som kjent fri flyt av varer og tjenester – og mennesker. Vi kan ikke velge bort hele grupper av mennesker. I møte med en diskriminert folkegruppe, bør vi være varsomme med signaler som understreker at noen er mindre ønsket eller akseptert enn andre.

Dessuten fremstår det som rimelig naivt å tro at et forbud stanser reisene til Fredrikstad og Norge. Desperasjon fører mest sannsynlig til nye måter å skaffe inntekter på, som eksempelvis vinningskriminalitet, og at andre representanter fra familiene reiser.

Det er flere grunner til å advare mot et tiggerforbud, blant annet vil det øke belastningen på allerede sterkt utsatte grupper, både norske og tilreisende. Det er noe ubarmhjertig i å innføre forbud mot å be om hjelp.

Det er noe ubarmhjertig i å innføre forbud mot å be om hjelp.

Også norske vanskeligstilte personer vil bli rammet av et forbud mot å be om penger. Rusavhengige som av ulike grunner ikke får tatt del i sysselsettingstiltak og alternative inntektskilder, vil oppleve økt stigmatisering ved en kriminalisering av tigging.

For øvrig er sammenhengen mellom organisert kriminalitet og tigging dårlig dokumentert. De aller fleste vi møter som tiggere i Fredrikstad er reelt fattige mennesker, som forsøker å bedre sin hverdag nettopp gjennom å be om almisser, eller på andre legale måter skaffe seg litt inntekt.

Politiet i Fredrikstad er tydelige på at rom-miljøet her i byen ikke har forbindelser til kriminelle nettverk som i Bergen, hvor prostitusjon og menneskehandel forekommer. Organisert kriminalitet og menneskehandel kan og skal bekjempes, men ikke med tiggeforbud. Det skal skje med allerede eksisterende paragrafer i norsk lovverk.

Kirkens Bymisjon har fortsatt tro på at aktivitet og deltagelse i samfunnet er avgjørende, og at også tilreisende kan benyttes i prosjekter fra tid til annen. For eksempel rydding av strender, langs veier med forsøpling, og annet forefallende arbeid. Kanskje vil fokus på slike løsninger føre til mindre tigging?

I tillegg har også vi tro på økt bistand til tiltak i hjemlandet, for å redusere og kanskje fjerne behovet for utreise og tigging på lengre sikt. Undertegnede planlegger en prosjektreise til Romania for å øke kunnskap og forståelse om hva som er mulig å gjøre.

Mennesker som tigger må møtes slik vi møter annen nød ute og hjemme. Med humanitære tiltak og utvikling av alternative løsninger til arbeid, inntekt og overlevelse.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags