Hva skal vi med den nye teknologien?

Av

Johannes Thue: – Når Internett kollapser av «fake news» fra trollfabrikker og uvennlige regimer, kommer den store ryddejobben og vi spør hvorfor skjedde dette? Svaret kan være så enkelt som at vi glemte å stille spørsmålet: Hva skulle vi med det?

DEL

Leserbrev

Kommunestyremøtet var satt. På agendaen sto anskaffelse av nytt dataanlegg, en investering til mange millioner. Konsulenten hadde koster noen årslønner. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt, uten debatt. Nederst på agendaen kom et ønske fra budavdelingen. Den gamle varesykkelen var nedslitt og burde skiftes ut. Sykler, og tilmed varesykler, var det mange som hadde greie på og det ble en heftig debatt. Kanskje kunne den gamle repareres, få nye dekk og slanger og friskes opp med lakk i kommunens glade farge?

Historien har en tendens til å gjenta seg, også denne. Vi vil oftere enn før møte forandringer i hverdagen, som kontantløse butikker og kafeer og papirløse toaletter. På førstnevnte skal man bruke kort og på det sistnevnte fingeren - til å trykke på en knapp, og så kommer det spyling og deretter fønvind. Det siste er et fremskritt, spesielt for eldre og handikappede, mens obligatorisk bruk av kort tvinger denne gruppen lenger inn i det digitaliserte samfunn som de frykter.

Men de er dømt til å tape. Snart kommer trygden i bitcoin. Dynamikken bak det digitale samfunn er selvforsterkende. Makt overføres til eksperter og konsulenter. De som fatter beslutning om innføring av teknologien må stole på «ekspertisen». Her er det tryggest å være positiv til alt som «ekspertene» sier er fremtiden. Konsulenter legger premissene og forvalter teknologiens dynamikk.

Politikere som vanligvis er så opptatt av arbeidsplasser blir fjetret når de hører om selvgående busser. Tenk, bussen går av seg selv, stopper og tar på passasjerer, kontrollerer billetten, stopper for trafikk fra høyre og slipper passasjerene av igjen! En slik ting må vi ha, vi kommer ikke utenom. Kanskje nabobyen får en før oss? Da taper vi igjen. At bussjåføren havner på NAV er ikke farlig. De som digger digitalt forsikrer oss om at det vokser nye arbeidsplasser ut av the Cloud. Kanskje blir det flere arbeidsplasser?

Det er forresten en forutsetning, siden alle skal jobbe mer og lenger og tilmed innvandrere skal jobbe. Det ligger noe i dette. Kompliserte prosesser som det her er snakk om må kontrolleres. Bussjåføren blir borte men erstattes av en ingeniør som sitter foran en skjerm og kontrollerer at bussen kjører riktig. Fordelen med dette er at ingeniøren tjener det dobbelte av bussjåføren. Det gir mer skatteinntekter.

Det følger samme logikk som at prisøkning som resultat av fortetting i byene fremstår som verdiskaping. Den overordnede teknologiske plattform, som alt nå heter, blir vi tvunget inn på. Koplet opp mot Internett, Google og GPS flyter alt i cyberspace som vi trenger passord for å nå, det vil si, ikke alle.

Noen sitter et sted og kontrollerer informasjonsflyten. Da all flytrafikk stanset fordi Avinors nettverk falt ned, var det ikke Avinors feil. Feilen lå i utlandet og utlandet, det går idag helt til Kina. Vi har gjort oss sårbare. Plutselig kan vann og strøm bli borte og den selvgående bussen, den går ikke lenger fordi noen har hacket operativsystemet i computeren. Her oppstår mange godt betalte jobber til forsvar av systemene.

Når Internett, som skulle binde verden sammen, kollapser av «fake news» fra trollfabrikker og uvennlige regimer, da kommer problemene og da kommer den store ryddejobben. Da spør vi kanskje: Hvorfor skjedde dette? Svaret kan være så enkelt som at vi glemte å stille spørsmålet: Hva skulle vi med det?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags