Musikaldrama om kystfolks slit mot brottsjøene

Hyllest til hele kystnorge: – Det er måten historien blir fortalt på, som løfter dette dramaet – for det er drama dette er – ut av klisjeene, skriver Geir Lobben Fosvold. Foto: Ida Christin Foss

Hyllest til hele kystnorge: – Det er måten historien blir fortalt på, som løfter dette dramaet – for det er drama dette er – ut av klisjeene, skriver Geir Lobben Fosvold. Foto: Ida Christin Foss

Av

Geir Lobben Fosvold formidler noen tanker etter premièren på Brottsjø, og forklarer: – Det er ingen anmeldelse, FB har egne folk til slikt.

DEL

Kronikk

Handlingen forgår på et lite gårdsbruk på Hvaler der det er trange økonomiske kår og fisket er en livsbetingelse. Den begynner med at lensmannen holder tvangsauksjon over gården, vi ser fortvilelsen hos eierne som får avdragsfristen utsatt, men har trusselen om økonomisk ruin hengende over seg. Gjennom mange viderverdigheter blir redningsmannen den hjemkomne bror som alle trodde var blitt borte på havet.

Broren som kommer hjem fra Amerika, kan virke som en klisjé. I norsk litteratur – og nok også i virkeligheten – er det mange brødre som kommer hjem fra Amerika etter å ha gjort det godt der. Slik sett er historien ikke særlig original.

Musikalen Brottsjø

  • Manuskript og sangtekst: Hans- Petter Thøgersen
  • Musikk: Svein Gundersen
  • Regi: Ole-Herman Gudim Lundberg

Men: Det er måten historien blir fortalt på, som løfter dette dramaet – for det er drama dette er – ut av klisjeene.

Handlingen foregår i begynnelsen av forbudstiden, i 1919, da alt alkoholsalg i Norge var strengt forbudt, med storsmugling som en av følgene. Den hjemvendte bror er ytre sett en ynkelig figur, selv forfyllet og aktiv med smuglerne. Denne karakteren blir hos Hans Petter Thøgersen ikke overflatisk skildret. Vi får se sårbarheten, fortvilelsen over et ødelagt liv, over forspilt kjærlighet, en fortvilelse som viser seg i svingningene mellom grov aggresjon og varm ømhet. Til sist ofrer den hjemvendte sønn livet for å redde broren.

Skuespiller- og sang prestasjonene strekker seg langt ut over en lokal forankring.

Det er noe Arthur Millersk over dette: Samtalene mellom brødrene foregår på to tidsplan: I en parallellscene får vi se de to brødrene som smågutter, replikkene mellom de to voksne og de to barna er de samme – som i Death of a Salesman.

Andre scener kan minne litt om Ibsen: Noen ganger er de så morsomme at de kan grense til ren komedie, men så avløses de av alvoret. En scene som kan minne både om Ibsens Peer Gynt i 5. akt og om siste bind i Olav Duuns berømte romanserie Juvikfolke (det skal ikke være noen t i slutten av romantittelen), er Brottsjø-scenen der skipet de to brødrene er på, forliser.

Kampen om liv og død på sjøen er altså et kjent motiv i norsk diktning som her i musikalversjon har fått sin selvstendige og originale utforming.

Musikk og sangtekster understreker det alvorlige budskap denne musikalen bringer: Kystbefolkningens slit og daglige kamp mot brottsjøene. Den blir en hyllest til hele Kyst-Norge.

Skuespiller- og sang prestasjonene strekker seg langt ut over en lokal forankring. Jeg er fristet til å sitere Aftenpostens kulturjournalist Øyvind Thorsen som for mange år siden anmeldte en oppføring av Ibsens Et dukkehjem her i Fredrikstad, den gang spilt av Teater 4:

«Forskjellen mellom skuespillerne ved institusjonsteatrene i Oslo og skuespillerne i Fredrikstad er at skuespillerne i Fredrikstad dagen etter må gå til en annen jobb!»

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags