Bygging av hotell på Tareholmen, et angrep på Hvalers naturverdier

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerI Fredriksstad Blad 16.02 forteller ordfører Eivind Borge at Hvalers politikere vil diskutere en mulig utbygging av hotell på Tareholmen ved Skjærhalden som del av arbeidet med ny arealplan. Dette etter initiativ fra Opplysningsvesenets fond (Fondet for forvaltning av kirkelige eiendommer). Nå er det ikke første gang at det tas initiativ for å stikke hull på denne naturperlen. I 1986 var det sterke krefter som ville bygge boliger på Tareholmen. Engasjement fra bl.a. Friluftsnemda, fylkets miljøvernavdeling, enkelte politikere og arkeolog Erling Johansen bidro imidlertid til at planene etter hvert ble skrinlagt. På 90-tallet var det omkamp om utbygging på Tareholmen, men også da med negativt utfall for dem som gikk inn for et slikt prosjekt.

Når planene om utbygging igjen dukker opp, bør dette møtes med et like klart og entydig engasjement mot en slik utvikling. Å stikke hull på denne naturperlen vil være stikk i strid med grunnlaget for god arealdisponering og ikke minst et angrep på de verdiene Hvaler skal bygge sin turisme på. Å tro at et hotell på Tareholmen, med omfattende og nødvendige infrastrukturtiltak i Skjærhalden sentrum, vil være en motor i utviklingen av turisme, er å snu det hele på hodet. De ubebygde delene av Hvaler er for oss som bor her en viktig del av den gode hverdagen, for mange av de som besøker oss, er disse sjønære områdene  «eksotiske».

Selv om det kun tar 25 minutter å kjøre fra Skjærhalden til Fredrikstad, der det er hotellkapasitet nok, kan det sikkert føres gode argumenter for å bygge et hotell på Hvaler og da helst i området Skjærhalden. Det bør imidlertid kunne forventes av ordføreren og andre som ivrer for et hotell  at de evner å se regionen under ett og Hvalers spesielle forutsetninger i dette bildet , de store og «uberørte» sjønære  områdene.

I de senere årene har det vært en økende strøm av turister til Hvaler, jeg vil hevde nettopp for å oppleve det «eksotiske»; de ubebygde naturområder med utsikt til storhavet. Mange av disse områdene og kulturhistoriske miljøene ble sikret gjennom utrettelig innsats fra Oslofjordens friluftsråd, først for området Storesand i 1939, etter krigen gjennom 60 avtaler. Det er dette bildet av den «uberørte» skjærgården med «plass til alle», enkelte politikere og pengemaskinen Opplysningsvesenets fond i sin utbyggingsiver nå ser ut til å ville angripe tett opp til nasjonalparken.

Avslutningsvis vil jeg understreke at selv om utbygging av Tareholmen nå kommer opp igjen, har jeg tiltro til at forslaget møter så vidt stor motstand i Hvaler kommunestyre at forslaget neppe får flertall. Skulle dette mot formodning gå igjennom, vil jeg anta at fylkesmannen setter foten ned. Ett bør i alle fall være sikkert; et ja til utbygging på Tareholmen vil bli møtt med et kraftfullt folkelig engasjement mot rasering av kjerneverdiene i nasjonalparkkommunen Hvaler, og dermed mot det som er grunnlaget for turisme basert på Hvalers egenart.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags