Tall Ships-frivillig Camilla Eidsvold: Takk til dere alle!

– Min største takk går til alle de titusener av innbyggere som smilte, lo og koste seg.

– Min største takk går til alle de titusener av innbyggere som smilte, lo og koste seg. Foto:

Av

– Jeg tar det med meg i min bagasje og føler meg rikere, skriver Camilla Eidsvold om sin erfaring som liason under Tall Ships Races.

DEL

Leserbrev

Det tar noen dager før opplevelsene setter seg og hevelsene i bena går tilbake. Det tar noen dager før alle de fantastiske møtene mellom mennesker fyller energien i hjertet og øker min identitets følelse. Nå er det på plass, og jeg nyter å se bildene, huske enkelt menneskene og havet av flokken vår.

Hva er det som sitter igjen mest etter dagene med skuter, toner, bilder og møter? Jo det er fellesskapet, stoltheten og å være en liten del av noe større. For oppi alt av antall besøkende, hyllesten og de utrolig mange fine bildene, må vi ikke glemme hva som er kjernen i det vi har arrangert. Tall Ships races handler om samhold, fred, samskaping og fellesskap. Over 2000 seilere fra 18 forskjellige land med et felles mål: møtes, oppleve og lære hverandre å kjenne, å konkurrere i vennskapelige former, å bli kjent med nye verdier og nye tanker. Å vise at uansett hvem du er eller hvor du kommer fra er vi alle mennesker og bryr oss om hverandre.

Jeg hadde gleden av å være frivillig og angrer ikke ett sekund på det. Det å kunne i fellesskap med alle være en liten brikke som limte det hele sammen. Det å sykle ned til Litteraturhuset kl. 0745 hver morgen, når byen ennå sover, hvor fuglene synger og skutene ligger stille og duver i elva, skaper ro i sjelen. Det skaper også en følelse av tilhørighet. Det å være en del av noe større. Det å sitte, litt trøtt, sammen og få dagens beskjeder og arrangementer forklart, og i etterkant sykle videre til «skuta mi», gir meg glede.

Jeg var liason for en av skutene, «Johann Smidt». En tysk skonnerten fra Bremen. I fire dager var jeg bindeleddet mellom skuta og organisasjonen. Det er et bredt spekter av oppgaver fra septikktømming til nye koblinger, litt omsorg og hjelp til bagasje. Og hver gang var en glede. Det er merkelig hvordan fire dager i ens liv kan skape nye relasjoner og hvordan en blir glad i mennesker en aldri har møtt og kanskje aldri vil møte igjen. Jeg tar det med meg i min bagasje og føler meg rikere.

Det å være en av mange, alle de som bidro til limet var noe av det største. Alle de flotte frivillige som brettet opp ermene og hjalp hverandre og alle andre, til å skape det vi gjorde: Det er det som sitter igjen mest. Fra Ingar som prosjektleder til Ruben som med fantastisk smil og omsorg serverte oss lunsj og middag. Fra Iren til Anita som sto på fra morgen til kveld. Lite syting, masse latter. Utfordringer løste vi i fellesskap og klarte det vi hadde håpet.

MEN min største takk går til alle i Fredrikstad som stoppet meg og hadde spørsmål, til den fine herren som hver dag hilste og som vekslet noen ord, til den eldre damen som nøt musikken fra en stol i Biblioteksparken, til barna som som rullet seg i gresset og ertet søstera si. Til alle de titusener av innbyggere som smilte, lo og koste seg. Og ikke minst til kulturarrangementene som var for alle og som kommunen valgte å betale. Da fikk alle muligheten, uavhengig av hvem vi er eller hva vi er.

Takk Fredrikstad! Det er ingen tvil om hvor hjertet mitt er.

Vi kan nesten ikke vente på neste Tall Ships Races

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags