Russland sitter på løsningen for Syria

Njål B. Kjølholdt Gustavsen.

Njål B. Kjølholdt Gustavsen.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Russland sitter i en diplomatisk nøkkelposisjon og kan bringe representanter for Assad-regjeringen til forhandlingsbordet, skriver Njål B. Kjølholdt Gustavsen.

DEL

Leserbrev

Borgerkrigen i Syria kan observeres som en låst og politisk kompleks konflikt. En konflikt hvor det internasjonale samfunnet taper oppslutning og konsensus på bakgrunn av prinsipielle holdninger og verdisyn. En konflikt i hendene på et mer ideologisk og polarisert verdenssamfunn, med nasjonale interesser som handlingslammede skjold. Kan denne krisen bli løst av en mer åpen internasjonal integrasjon? Og hvordan kan den diplomatiske pragmatismen løse konflikter og bidra til åpenhet?

Vi lever i en stadig mer urolig verden preget av markante interessekonflikter, polarisering og radikalisering av partipolitikk og verdibaserte doktriner. Vi er vitne til den største migrasjonsstrømmen til det europeiske kontinentet som resultat av vår tids verse humanitære katastrofe-Syria. Samtidig forandres Europa både geografisk og kulturelt fra ulike geopolitiske perspektiver.

Vi ser et aggressivt Russland som igjennom sin eksepsjonelle imperialisme forandrer grenser og endrer maktbalanser i det nokså kultiverte Europa. Etablerte internasjonale institusjoner som EU og FN mislykkes i sine forsøk på å opprette fred og forsoning i to delte regionene. Disse internasjonale institusjonene er begge indikasjoner på hvordan diplomati og internasjonal politisk praksis formes etter prinsipielle verdisyn og politiske interesser.

I FN administreres viktige internasjonale prosjekter og operasjoner etter sikkerhetsrådets mandat, og i henhold til nasjonenes primære interesser. Vi ser et Russland som med sin bruk av veto i viktige organitoriske prosesserer, setter en stoppe for videre fredsforsøk og internasjonal integrasjon i Syria. I EU håndhever den europeiske kommisjonen en streng og restriktiv politikk i forhold til russiske myndigheter som reaksjon på deres annektering av et ukrainske øyområdet Krim.

Både EU og USA iverksetter økonomiske sanksjoner mot russiske myndigheter, og bruker dette som politisk pressmiddel. Men virker disse økonomiske sanksjonene mot sin intensjon? Svaret på dette er etter eget skjønn ja. Det internasjonale samfunnet gjennom sine etablerte institusjoner og etater trenger samlende visjoner og en kollektiv handlekraft. Man kan trekke mange paralleller mellom Russlands politiske situasjon i Europa, og det internasjonale samfunnets respons og potensielle integrasjon i Syria.

Russland som politisk aktør i det internasjonale samfunnet har gode diplomatiske kontakter med syriske myndigheter og beslutningstagere gjennom år med sivilmilitært samarbeid og næringsutvikling. Nasjonen er i dette tilfelle i en diplomatisk nøkkelposisjon. Som medlem av FNs sikkerhetsråd og politisk alliert med Assad regjeringen, er Russland nøkkelen og ikke problemet.

Russlands annektering av Krim er fra et folkerettslig perspektiv en klar illegal handling, og brudd på internasjonale moralske og politiske prinsipper. Men er det internasjonale samfunnets svar med økonomiske sanksjoner og segregering av russiske myndigheter svaret på en slik handling, og en faktor til videre fredelige løsninger. Et viktig punkt her er den politiske dialogen, en diplomatisk praksis og politisk verdi som forvitrer bort dagens situasjon.

Et videre dialogarbeid med russiske myndigheter kan motvirke situasjonen i Ukraina, og kan potensielt åpne for et fredelig alternativ i den syriske borgerkrigen. Russiske myndigheter kan som aktør i det internasjonale samfunnet bringe representanter fra Assad regjeringen til forhandlingsbordet. Representanter fra både amerikanske og russiske utenriksyndigheter indikerer presist et ønske om en fredelig løsning i de syriske borgerkrigen, og en samlet motvilje mot videre militær integrasjon.

Et ønske om pragmatisk diplomati og dialog er andre viktige elementer og ble presisert fra FNs talerstol under organisasjonens generalforsamling. Både den amerikanske og russiske presidenten uttalte presist en ny diplomatisk kurs for en endelig løsning på verdens mest betente konflikter og utviklinger - Ukraina, Syria og den omfattende migrasjonen til Europa.  En viktig og aktuell presisjon er Assad-regimets posisjon i forhold til en fredelig og demokratisk løsning i Syria.

Det internasjonale samfunnet må vektlegge alle legitime løsninger for åpen drøftelse og refleksjon i ulike fora, men i henhold til folkeretten må det internasjonale samfunnet straffeforfølge regimet med konkrete internasjonale repisalier. Regimet som utøvede statsmakt voldsbruk og militære angrep mot egen sivilbefolkning, er også en meget forklarende og aktuell faktor til dagens utvikling.

Politisk dialog har alltid vært viktig som virkemiddel og forebyggende element i mange ulike internasjonale konflikter igjennom historien. Den politiske dialogen og den diplomatiske pragmatismen har ført til store endringer som Berlin murens fall, demokratisering av Europa, apartheids fall i Sør-Afrika og regimeringer i Midtøsten regionen.

Dagens verdenssamfunn preges av nye komplekse politiske saker på de nasjonale dagsordenene, og en ny storpolitisk atmosfære. Det er viktig at vi møter disse utviklingene og konfliktene med robusthet og politisk stolthet. Det moderne diplomatiet skal formes etter politiske verdier om dialog, åpenhet og demokrati.

Som medlem av FNs sikkerhetsråd og politisk alliert med Assad-regjeringen, er Russland nøkkelen og ikke problemet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags