Der ondskapes krefter råder. Selv ikke i flyktningeleiren er det trygt

Av

Ali Husain forteller om ulevelig kår i syrisk flyktningleir. I forrige uke ble en leir bombet og 30 mennesker drept. – Lever vi virkelig i en sivilisert verden?

DEL

Kronikk

Dette er ikke den første historien folk hører om flyktninger et sted i denne verden. Historien har lenge vært full av slike historier. Det er alltid mennesker i en del av denne verden som blir tvunget til å forlate hjemlandet sitt og ser etter et annet sted å bo i fred, borte fra krig og frykt for død. Dessverre vil slike humanitære katastrofer fortsette så lenge grådighet og ondskap eksisterer blant mennesker, og så lenge interessene til de mektigste nasjonene er mer dyrebar enn menneskeliv og barnas blod.

Nord-Syria er det største samlingsstedet for leirer inne i Syria. Flyktninger bor der i store samlinger med mer enn 190 leire i den sørlige og nordlige landsbygda ved byen Idlib langs grensen til Tyrkia. I forrige uke ble det skutt mot en av leirene fra den syrisk-iranske militærbasen som er innstallert på Azzan-fjellet i Aleppo landsby. Det syriske regimet bombet og drepte 30 mennesker. Angrepet skjedde to kilometer fra mennesker som jeg tok kontakt med og som er mine kilder. Dette betyr at de fordrevne ikke engang er trygge i leirene. De sendte meg veldig sterke bilder. Jeg har flere bilder som ikke er egnet for å publisere.

Atma-leiren, som ble opprettet for sju år siden, er den største leiren i Nord-Syria med tanke på antall fordrevne syrere, som utgjorde rundt 750.000, ifølge den siste statistikken som ble gjennomført i april i 2019. I begynnelsen av luft-, rakett- og artilleribeskytningen i de syriske områdene beveget beboerne seg mot den tyrkiske grensen nær byen Atma, og tilfeldige telt ble oppført blant oliventrærne. Imidlertid ble området snart overveldet av fordrevne fra de andre områdene i den nordlige landsbygda ved Idlib og Hama. Dermed ble Atma-leiren åpnet.

De kalde vintrene og de varme somrene gjorde livet i leiren svært vanskelig i hele sju år. Elendighet, fattigdom, sykdom, stor hverdagslidelse og overfylte telt i et halvørkenområde og de fordrevnes klager over ikke å få det de trenger for å overleve. Matprisene er veldig høye fordi maten er knapp i leiren. «Jeg bor sammen med mine fire barn i et telt som er blitt utslitt fordi vi har brukt det i seks år, og vi har ikke råd til å kjøpe et nytt,» sier Fatima, en enke som mistet mannen sin i bombingen i Idlib. «Vi mottar matkurven som blir tildelt oss den første hver måned, noe som knapt er nok. Til tross for det, blir jeg tvunget til å selge noe av det for å kjøpe medisin og klær til barna mine. Vi mottar ingen økonomisk hjelp for å kunne kjøpe andre ting vi trenger.» Fatima kunne knapt fullføre telefonsamtalen med meg fordi hun gråt mens hun snakket og fordi internett var så svakt og dårlig der.

De eneste to organisasjonene som støtter denne leiren er Green Hands organisasjon og World Food Program DFB som tilbyr matkurver hver måned.

Oppvekst i flyktningleir. De fleste barn får ingen utdanning fordi skoler her er veldig primitive og ikke har nødvendig skrivesaker.

Oppvekst i flyktningleir. De fleste barn får ingen utdanning fordi skoler her er veldig primitive og ikke har nødvendig skrivesaker. Foto:

I en annen telefonsamtale jeg hadde med Khalid Saleh, generalkoordinatoren for leiren sa han: «Situasjonen for folket i leiren er katastrofal, spesielt når vinteren nærmere seg. Regnet kommer ned fra himmelen rett til teltgulvet fordi de fleste telt er slitt. Menneskene som var i stand til å bygge familiene sine tilfeldige rom inne i leiren, bygde de rommene og brukte lag av plast som tak fordi de ikke har råd for betonghimling. Om vinteren er det ingen oppvarming og drivstoffprisene er for høye. Ingen organisasjoner støtter spørsmålet om oppvarming. De fleste barn får ingen utdanning fordi skoler her er veldig primitive og ikke har nødvendig skrivesaker».

Fordi jeg var veldig, veldig interessert i å vite mer om forholdene til menneskene der, var jeg i stand til å ha kontakt med Hamed Qutaish som er medlem av Atma leiradministrasjon som sa «Jeg er mest opptatt av enker som bor i leiren uten sine forsørgere. Her har vi flere foreldreløse barn som er uten enten far eller mor. Vi har også fem søsken som verken har far eller mor. Jeg er veldig opptatt av menneskers helse og vanskeligheter med akuttmedisinske tilfeller som krever ambulanse fordi veiene ikke er asfaltert inne i leiren og de blir til elver og sumper om vinteren. De eneste to organisasjonene som støtter denne leiren er Green Hands organisasjon og World Food Program DFB som tilbyr matkurver hver måned».

Til syvende og sist vil jeg bare stille ett spørsmål: Lever vi virkelig i en sivilisert verden? Tillater den siviliserte verden at hundretusenvis av mennesker som blir tvunget av ondskapens krefter i verden til å lide i de tøffeste levekårene?

Ali Husain

  • Fra Syria, bor i Fredrikstad med kone og ett barn, tre barn bor andre steder i Norge..
  • Yrkesbakgrunn som avisredaktør og ankermann på TV-nyheter.
  • Har jobbet som lærer ved universitet i flere land.
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags