Alle pasienter og pårørende som sier du gjør en viktig jobb er god grunn til å bli sykepleier

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Ann-Chatrin Linqvis Leonardsen: – Til både jenter og gutter som er usikre på eget veivalg: Norge trenger dere som sykepleiere!

DEL

Leserbrev 

Søknadsfrist for samordnet opptak til høyere utdanning er mellom 1. mars og 15. april  avhengig av studievalg og -sted. Utfordringen for mange unge er å ta valget for «hva jeg skal bli når jeg blir stor». Ikke alle har drømt om hva de skal bli siden de var små. De unge i dag står overfor uendelig mange muligheter og veivalg. I Aftenposten i april 2017 kunne vi lese at: «Sykepleie er det største utdanningsområdet innen helsefag, og 15.738 søkere har dette studiet som sitt førstevalg, det er over seks prosent flere søkere enn i fjor. Det vil si at det er over tre søkere per studieplass».

Dette gleder selvsagt undertegnede, som var ferdig utdannet sykepleier i 1996, og som nå jobber for å utdanne fremtidens sykepleiere, spesialsykepleiere og mastere. De siste måneders negative saker i Fredriksstad Blad som forteller om et stadig økene antall korridorpasienter og utslitte sykepleiere gjør meg bekymret for rekrutteringen til eget yrke. Dette er saker som gjenspeiler seg også i flere deler av landet, og på andre nivåer av helsetjenester.

Jeg savner pasienter, pårørende og kollegaer, den faglig utfordringen og følelsen av å ha gjort en viktig jobb.

Peter Hjort skrev i Tidsskrift for den norske Legeforening i 2006: «Antall mennesker på 80 år og over øker med vel 50 prosent, dvs. med ca. to prosent per år mot år 2030. Dette blir en kjempestor utfordring for eldreomsorgen, ikke minst fordi det ikke er noen tilsvarende yngrebølge. Hvor skal vi ta pleierne fra?» Statistisk sentralbyrå fremskriver at det i 2035 vil mangle 85.000 årsverk med sykepleiere og helsefagarbeidere i helsetjenesten.

Digitalisering, effektivisering og fokus på frivillighet og pårørendes rolle i helse- og omsorgstjenester vil bli viktig i møte med fremtidens utfordringer. Likevel vil det være et stort behov for sykepleiere. Bent Høie uttalte på Norsk Sykepleierforbunds e-helse-konferanse februar 2018 at «Teknologi kan hjelpe med mye, men teknologi kan aldri erstatte ekspertisen til mennesker. Dere sykepleiere vil fortsatt være pasientenes viktigste følgesvenn på reisen gjennom helsevesenet.»

En av studentene spurte meg her om dagen hvorfor jeg har valgt å gå ut av klinisk arbeid for å jobbe på høyskolen og med forskning. Svaret mitt er: fordi jeg nå kan bruke kompetansen og erfaringen min til beste for både studenter og pasienter. For studenter ved å dele av egne erfaringer og motivere til å jobbe for å bli sykepleiere med høy kvalitet, faglig bevissthet og fokus på pasienten i sentrum. For pasienter også ved å forske på ulike forhold ved helsetjenestene og bruke resultatene til kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid, øke kunnskap blant profesjonelle og ledere – men også bevisstgjøre politikere på forhold som krever oppmerksomhet og prioritering i dagens helsetjeneste. Men: jeg savner det kliniske! Jeg savner pasienter, pårørende og kollegaer, den faglig utfordringen og følelsen av å ha gjort en viktig jobb.

I en kronikk i Aftenposten i 2016 (som senere ble re-publisert i Sykepleien) skrev jeg om mannen min – som er anestesisykepleier, og som har planer om å jobbe som det til han går av med pensjon. Her skrev jeg at «Sykepleieryrket krever kunnskap innen områder som anatomi, fysiologi, farmakologi, psykologi, organisering og ledelse, for å nevne noe. Det krever praktiske ferdigheter som å sette sprøyter, legge inn venekanyler for intravenøs tilførsel av væske og medikamenter, legge kateter, sonde, sårstell. Det krever teknologisk innsikt, idet store deler av en sykepleiers hverdag i kliniske avdelinger, både på sykehus og i kommunehelsetjenesten, består i å kunne ta i bruk en stadig økende mengde medisinsk-teknisk utstyr. Og: det krever at man liker å jobbe med mennesker!

Yrket gir mulighet for å jobbe som sykepleier på mange arenaer, både de rent helsefaglige, men sykepleiere er også ettertraktet som for eksempel konsulenter og rådgivere. Det er gode, og mangfoldige videreutdanningsmuligheter, man kan bygge på med en master, for deretter å videreføre forskerutdanningen i en doktorgradsstudie. Og hovedpoenget var at sykepleie ikke er et «kvinneyrke», men et høyst interessant og aktuelt yrke for alle!

Jeg ble fortalt en historie her om dagen, fra en sykepleier som hadde jobbet over 30 år. Hun påpekte at alle de «problemer» og «utfordringer» som presenteres inne helsetjenesten og blant sykepleiere har vært der også før – dette er ting som går i sirkler, som gjentar seg over årene. Jeg snakket også med sykepleiere fra Ahus, som fortalte at alle de mediesakene som kommer fra Sykehuset Østfold Kalnes nå er helt identiske med mediesaker de hadde den gang Ahus var nytt.

Så til både jenter og gutter som er usikre på eget veivalg: Norge trenger dere som sykepleiere! Yrket er utfordrende, spennende, interessant, givende og engasjerende. Ikke la dere avskrekke av negative mediesaker. Det har vært slik før, det vil bli sånn igjen, men det blir alltid bedre. Og det som gjør det verdt det er alle de gode møtene med pasienter, pårørende og kollegaer som sier deg at du gjør en viktig jobb! (og så vil du aldri bli arbeidsledig....)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags