God 9. mars, hverdagen er tilbake

 Dagen hvor kvinners mot, styrke og storhet har fått fullt fokus er over, konstaterer den lokale nestlederen i Norsk Sykepleierforbund.

Dagen hvor kvinners mot, styrke og storhet har fått fullt fokus er over, konstaterer den lokale nestlederen i Norsk Sykepleierforbund. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

«Selvfølgelig skal kvinner tjene like mye som menn, selvfølgelig er det full likestilling, og selvfølgelig kan alle kvinner få jobbe i full stilling.» Hanne K. Jacobsen er lei av festtaler og lovord.

DEL

Leserbrev 

Vi skriver 9. mars. Kvinnedagen er passé. Dagen hvor kvinners mot, styrke og storhet har fått fullt fokus. Selvfølgelig skal kvinner tjene like mye som menn, selvfølgelig er det full likestilling, og selvfølgelig kan alle kvinner få jobbe i full stilling.

De samme lovordene har lyst mot oss i mange år. Regjering etter regjering har kommet med lovnader og valgflesk om at; dette skal vi løse. Så står vi her altså i 2017, og fortsatt er det nesten umulig for en nyutdannet sykepleier å få en fast 100 prosent stilling i vårt helsevesen.

Rent taktisk blir disse håpefulle tilbudt maks. 75 prosent stilling, slik at de i resterende 25 prosent kan brukes som vikarer til alle døgnets tider, ved sykdom osv. Det er en holdning, en kultur i vårt helsevesen som sier at å jobbe heltid er ingen selvfølge. Man er heldig som får en full fast stilling etter endt utdannelse, som sykepleier.

Samtidig er det et skrikende behov for sykepleiere i alle landets kommuner og sykehus. Forstå det den som kan!

Bemanningsnivået ligger langt under dagens effektive behandlingsnivå. Så undrer man seg hvorfor sykefraværet er så høyt i helsevesenet!

Min teori er at slikt skjer når økonomi blir den styrende faktor, og nytenkning, vilje til å tenke annerledes og personalvennlig politikk blir tilsidesatt. Bemanningen i helsevesenet har vært nærmest stillestående, spesielt innenfor omsorgssentre i de 25 årene jeg har jobbet som sykepleier. Bemanning og kompetanse har ikke økt i takt med behandlingsnivået.

Pasientene er mer omsorgskrevende, pårørende mer rettighetskrevende og samfunnet mer resultatkrevende. Vi har fått bedre hjelpemidler, mer velferdsteknologi og andre dokumentasjonssystemer.

Men allikevel, pasientene er der - helt fysisk til stede, omgitt av en rekke forventninger om det de har blitt lovet fra de som styrer landet vårt. Rett til nødvendig helsehjelp, når du måtte trenge det.

Et raskt eksempel:

Hvis du må på toalettet NÅ (det regnes som nødvendig helsehjelp), er oddsen små for at du skal klare å hanke inn en pleier akkurat når du trenger det, for bemanningsnormen er 0,64 prosent (altså 0,64 pleier per pasient). Pleier er opptatt med å ivareta nødvendig helsehjelp hos dine medpasienter. Det kan være hjelp til stell, smertelindring, sårskift, kontakt med lege, servering av mat, fysisk opptrening, samtaleterapi, ernæringsstatus, kartlegging av tiltak, bestilling av medisiner.

Bemanningsnivået ligger langt under dagens effektive behandlingsnivå. Så undrer man seg hvorfor sykefraværet er så høyt i helsevesenet!

Ved å bemanne ut fra pasientenes behov for sykepleie og omsorgsfull hjelp, vil man for det første gi pasientene et bedre tilbud, det vil også redusere risikoen for at folk blir syke av jobben.

Så vil man endelig kunne tilby nyutdannede sykepleiere 100 prosent fast stilling den dagen blekket tørker på deres autorisasjon. Dette vil nok også gi den gevinst, at det blir lettere å rekruttere sykepleiere.

Så takk for alle festtaler og store ord, de er null verdt. Drømmer er bare drømmer helt til de blir til virkelighet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags