Varsling fra en pensjonert helsesøster

«Tøffe arbeidsdager»: – Ikke bruk menneskelige ressurser som sparetiltak, er budskapet fra Ellen Sommerin som i brevet også forteller om hvordan arbeidsforholdene for sykepleiere har blitt bedret gjennom hennes tid i yrket.

«Tøffe arbeidsdager»: – Ikke bruk menneskelige ressurser som sparetiltak, er budskapet fra Ellen Sommerin som i brevet også forteller om hvordan arbeidsforholdene for sykepleiere har blitt bedret gjennom hennes tid i yrket. Foto:

Av

Ellen Sommerin tar at kraftig oppgjør med det hun mener er uverdige arbeidsforhold ved flere sengeposter på Kalnes: – Tårene kan spares til helt andre forhold, til de triste hendelser ellers i arbeidet.

DEL

Leserbrev 

Aller først vil jeg sette ord på mine følelser; sorg, sinne, avmakt og i tillegg er jeg overrasket. Saken dreier som uverdige arbeidsforhold på flere sengeposter ved Sykehuset Østfold Kalnes. De ansatte arbeider dagen lang uten å få tatt matpause, er den inndratt? En pause er så viktig, litt hvile, og eventuelt med bena høyt i noen minutter.

Det er vanskelig å få tid til toalett besøk, derfor unngår flere å drikke noe i løpet av dagen. De kan gråte av utmattelse. Krevende arbeidsoppgaver må allikevel mestres. Mine påstander skriver seg fra bekjent som daglig opplever en stresset arbeidssituasjon.

■ Hvordan oppleves arbeidsmiljøet der primære behov nedprioriteres?

■ Er det sparetiltak å gå løs på de menneskelige ressurser?

■ Hva står i arbeidsmiljøloven?

■ Drives sykehuset med diverse lovbrudd som kan nærme seg det kriminelle?

■ Hva kan NFS (Norsk Sykepleier Forbund) med sine tillitsvalgte utrette?

■ Hvorfor er sykemeldingene økende?

■ Hvorfor så få sykevikarer?

■ Hva med pasientsikkerheten?

■ Kravene er stadig økende – løp fortere, gjør ting hurtigere.

Det er mange spørsmål som krever svar.

Selv ble jeg ferdig utdannet våren 1965. Alle i mitt «kull» var jenter fra hele landet. Vi var 28 jenter som gledet seg til å ta fatt på jobben. Endelig ferdige!

Så møter de et «kneblet» arbeidsmiljø, ofte med dårlig ledelse, der det dreier seg om sparetiltak i ett og alt.

Vi møtte også en krevende hverdag. Nattevaktturnusen strakte seg over 14 netter a 12 timer. Det var åtte timers arbeid på dagtid. I løpet av uken var det delte vakter. De strakte seg fra morgen til kveld, med en pause midt på dagen. Etter hvert fikk vi fri annenhver helg.

Men, vi fikk matpause og tid til toalett besøk. Sosialt samvær på avdelingen ga oss gode minner senere.

Gråt gjorde vi når noe var trist, som når døden ble en del av jobben. Den kunne ikke unngås ved pleie av svært syke pasienter. Når noe var tungt og vanskelig, kunne eldre, erfarne sykepleiere, tre støttende til.

Etter hvert ble arbeidsmiljøloven mer gjeldende. Deltvaktene forsvant, nattevaktene ble både kortere og over færre netter. Vi fikk oftere helgefri og arbeidsdagen ble til 7,5 timer. Forhandlinger førte frem mellom forbund og sykehuseiere, men ikke uten kamp. 80 prosent av mine samtidige sto i arbeid frem til pensjonsalder.

I dag er det vanskelig å få til. De eldre sykepleierne søker seg ofte bort og veiledning og kunnskap forsvinner med dem. Stresset blir for stort over lengre tid. Sykemeldingene er mange og et stort problem. Vikarene uteblir, så må alle springe fortere igjen. Tilbake står de unge, nyutdannede sykepleierne alene under et stort arbeidspress.

Hvorfor sier ingen ifra om uverdige arbeidsforhold? Her ligger «abscessen» dypt i vevet. Om du blir en varsler kan du bli frosset ut, eller det oppstår andre vanskeligheter. Dermed er det satt munnkurv på de ansatte. NSF, med sine tillitsvalgte, må få et konkret, personlig innspill. Uten det er det ingen sak, og vil ikke bli tatt alvorlig høyere opp i systemet. Dermed blir de også kneblet.

Hver enkelt utdannet sykepleier har satset økonomi og tid og mye energi, for å nå frem til avsluttende eksamen og offentlig godkjenning. De har høye forventninger.

Så møter de et «kneblet» arbeidsmiljø, ofte med dårlig ledelse, der det dreier seg om sparetiltak i ett og alt. Kan de klare å stå i jobb frem til pensjonsalder? Flukten fra yrket består, og sykepleiermangelen er permanent. Er det slik vi vil ha «verdens beste helsevesen»?

Noen må varsle om barske arbeidsforhold bak den nye, flotte fasaden. NÅ roper jeg høyt og VARSLER: Ikke bruk menneskelige ressurser som sparetiltak! Gjør noe med arbeidsmiljøet der de gråter av utmattelse! Bytt ut dårlige ledere!

Tårene kan spares til helt andre forhold, til de triste hendelser ellers i arbeidet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags