Som rektor kan jeg ikke spille russisk rulett med kvalitet, Bruun-Gundersen

Rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen ønsker Frps helsepolitiske talskvinne velkommen til Høgskolen i Østfold  for kunnskapspåfyll.

Rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen ønsker Frps helsepolitiske talskvinne velkommen til Høgskolen i Østfold for kunnskapspåfyll. Foto:

Av

Lars-Petter Jelsness-Jørgensen svarer Åshild Bruun-Gundersen: – Ved HiØ skal vi gjøre det vi kan for å utdanne flere sykepleiere. Som stortings- og helsepolitiker må også du ta ditt ansvar.

DEL

Leserbrev

I et debattinnlegg i Fredriksstad Blad den 8/8-2019 hevder stortingsrepresentant og helsepolitisk talskvinne for Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen, at Høgskolen i Østfold ikke har vilje til å utdanne nok sykepleiere. Jeg er usikker på hvilket kunnskapsgrunnlag hun bygger sine påstander og løsningsforslag på. For meg virker det som om hun verken har satt seg inn i Høgskolen i Østfolds studietilbud, ei heller i kompleksiteten i sykepleierutdanningen. Men, kanskje mest alvorlig – ikke et ord om hvilken kvalitet hun forventer at nyutdannede sykepleiere skal ha.

La meg avklare en ting. Ved Høgskolen i Østfold tar vi ansvar. I de siste 10–15 årene har vi økt opptaket av sykepleierstudenter med nærmere 100 stykk. I år ga vi tilbud om plass til totalt 328 søkere på 200 studieplasser. Spørsmålet er så, hvor mange av dem som har fått tilbud møter ved studiestart? Ved HiØ, og i sektoren for øvrig, er erfaringen at en god del ikke gjør det. Dersom antall tilbud hadde vært lik antall studieplasser ville vi altså risikert at studieplasser ble stående tomme. Det ville være samfunnsøkonomisk ufornuftig, og vi overbooker derfor i forhold til antall finansierte studieplasser.

Skulle vi følge Bruun-Gundersens oppskrift ville 45 prosent av tilbudene bli gitt til søkere som ikke dekker opptakskravet til studiet.

Bruun-Gundersen fremhever i sitt innlegg at sykepleiermangelen er universitetenes ansvar alene. Vi prioriterer, skriver hun, ikke studieplasser etter samfunnets behov, og vi «utdanner unge folk rett ut i arbeidsledighet». Det er på sin plass å spørre Bruun-Gundersen hvilke utdanninger hun sikter til? Høgskolen i Østfold har en klar profil av særlig store profesjonsutdanninger som samfunnet har, og vil ha behov for i mange år fremover. Av alle studier som vår institusjon forvalter er 12 prosent av plassene øremerket til sykepleierutdanningen. Det kan vel ikke være slik at Bruun-Gundersen mener at vi ikke trenger studenter som skal bli lærere i førskole, barne- og ungdomsskole, ingeniører, jobbe i barnevern, i NAV, innen informasjonsteknologi, eller som økonomer i offentlige- og private virksomheter?

Hva gjelder studieplassfinansieringen er det riktig at HiØs styre til enhver tid må gjøre strategiske prioriteringer, og da særlig knyttet til studier som ikke har nok søkermasse, samt i henhold til samfunnets behov. Samtidig er det også slik at en eventuell opptrapping av studieplasser utover eksisterende ramme er de nasjonale myndigheters anliggende. La meg minne Bruun-Gundersen om følgende; i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett i 2018, ble regjeringen (H, V, Frp) og KrF enige om å sette av penger til 100 nye studieplasser ved sykepleierutdanningene landet rundt. HiØ ble tildelt 10 plasser, og var faktisk den eneste institusjonen som fylte plassene med god margin. Totalt 52 flere studenter enn vi hadde studieplassfinansiering til ble tatt opp. Det betyr, Bruun-Gundersen, at vi gjør prioriteringer, at vi tar ansvar og at vi omprioriterer ressurser. Men, enkelte ganger er kanskje ikke det «enkle ofte det beste»? Det kan for folk som ikke kjenner sykepleierutdanningens organisering være vanskelig å forstå hvorfor man ikke bare kan ta opp flere. Det er forståelig, men virkeligheten er dessverre ikke alltid enkel.

Sykepleierstudiet har vært styrt av nasjonale myndigheter gjennom en såkalt rammeplan som angir mål, formål, omfang, innhold og gir retningslinjer for organisering. Selv om et nytt styringssystem eller såkalte retningslinjer for sykepleierutdanningen er under implementering nasjonalt, er fordeling mellom omfang av teori og praksisstudier den samme. Halvparten av sykepleierstudiet skal, i henhold til nasjonale rammer og EU-direktiv, foregå i klinisk praksis. Dette betyr også at det ikke bare er å øke antall plasser på universiteter- og høyskoler, uten tilsvarende økning i tilfang av praksistilbud. Forhåpentlig vil en justert fortolkning av nødvendige praksisarenaer i den nye retningslinjen gjøre praksisgjennomføring mer fleksibel enn under tidligere rammeplan. Hvorvidt dette vil øke praksismuligheter og derigjennom sykepleierutdanningens mulighet til å øke antall studieplasser ytterligere, gjenstår å se.

Bruun-Gundersen påpeker at om «alle studenter med sykepleie som førstevalg hadde fått plass, kunne vi utdannet tre ganger så mange», et utsagn som tyder på at hun ikke har en klar forståelse for forskjellen mellom førstevalgssøkere og kvalifiserte søkere. Det er en ganske vesentlig forskjell. Skulle vi følge Bruun-Gundersens oppskrift ville 45 prosent av tilbudene bli gitt til søkere som ikke dekker opptakskravet til studiet. Dette ville være et brudd med det nasjonale regelverket, nemlig generell studiekompetanse, samt fra og med i år, karakterene 3 i norsk og matematikk. Til Bruun-Gundersens orientering er det regjeringen, bestående av Venstre, Høyre og nettopp Fremskrittspartiet som har vedtatt disse innskjerpingene, der målet er å bedre kvalitet og pasientsikkerhet.

Kjære Åshild Bruun-Gundersen, å utdanne sykepleiere til samfunnet er jeg uten tvil enig med deg er viktig. Ved HiØ skal vi gjøre det vi kan, og ikke minst skal vi jobbe med mål om at flere av dem som starter, fullfører utdanningen. Som rektor er jeg derimot ikke villig til å spille russisk rulett med kvalitet. Som utdanningsinstitusjon har også vi et faglig, og ikke minst, etisk ansvar for å sørge for pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenestene.

Som stortingspolitiker og medlem av helse- og omsorgskomiteen må også du ta ditt ansvar. Du kan løfte din politiske stemme for, ikke bare midler til studieplasser, men også midler til sykehus og kommunehelsetjeneste for å drive praksisoppfølging, du kan være med å bidra til at sykepleiere som allerede er ferdig utdannet blir værende i jobb og at ressursene blir benyttet på riktig måte. Det er et misbruk etter mitt skjønn at høykompetente fagfolk, som det er mangel på, settes til arbeidsoppgaver som strengt talt kunne være ivaretatt av andre.

Bruun-Gundersens påstander om HiØ, samt løsningsforslag, synes å være basert på et begrenset kunnskapsgrunnlag, men vi ved HiØ ønsker velkommen til kunnskapspåfyll og diskusjon omkring disse temaer om det skulle være behov for det.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags