Hvorfor sette Brasetvik i et dårlig lys? Hele sykehuset bør jobbe mot samme mål

Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen skriver i kronikken at diskusjonen ikke bør dreie seg om hvorvidt ledelsen har uttalt at maksantall korridorpasienter skal økes eller ikke, men at det faktisk er korridorpasienter ved det nye sykehuset, og at de ansatte er slitne, og bekymret for pasientsikkerheten.

Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen skriver i kronikken at diskusjonen ikke bør dreie seg om hvorvidt ledelsen har uttalt at maksantall korridorpasienter skal økes eller ikke, men at det faktisk er korridorpasienter ved det nye sykehuset, og at de ansatte er slitne, og bekymret for pasientsikkerheten.

Av

– Korridorpasienter er en trussel mot kvalitet og pasientsikkerhet. Her må ansatte og ledelse jobbe sammen for å finne gode løsninger! skriver Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen.

DEL

Leserbrev 

I avisa tirsdag 9. januar forteller en anonym sykepleier ansatt ved Sykehuset Østfold, Kalnes om sin opplevelse av egen arbeidshverdag. Sykepleieren påpeker at dagens situasjon ved sykehuset kan betegnes som «livsfarlig». Dette avkreftes av kommunikasjonssjef Bjørn Hødal, som mener at pasientsikkerheten er ivaretatt, og at pasientene får nødvendig pleie og behandling. På nett samme dag kan vi lese saken «Tillitsvalgt om arbeidspress ved sykehuset: – Mange ansatte er livredde for å gjøre feil».

Her beskriver fylkesleder Karen Brasetvik tilbakemeldinger hun og Sykepleierforbundet får fra utslitte sykepleiere ved Sykehuset Østfold, Kalnes. Dette bekreftes også av foretakstillitsvalgt Anita T. Granli. Bekymringen handler om at sykepleierne sliter med å takle situasjonen, og at flere velger å slutte. Likevel ender dette opp som en slags «maktkamp» mellom sykepleier(e), fagforbund og ledelse, når Hødal påpeker at Brasetvik «sprer uriktige opplysninger».

Hødal tilbakeviser per SMS at sykehuset har til hensikt å øke maksantallet korridorpasienter ved sykehuset. Han skal ifølge FB ha sendt en SMS med følgende uttalelse: «Det kommer ikke noe godt ut av at Brasetvik sprer uriktige opplysninger. Når hun dokumenterer sine påstander skal vi kommentere. Det er ingen beslutning om å øke maksantallet korridorpasienter til ti per avdeling. Vi vet ikke hvor hun har dette fra.»

Dersom dette er rykter uten rot i virkeligheten, er jo dette å beklage. Likevel stiller jeg meg spørrende til å sette Brasetvik i et dårlig lys ved å hevde at hun farer med løgn. Brasetvik uttaler seg på vegne av sine medlemmer. Ifølge Akademikerforbundet er rollen til en tillitsvalgt «å gjennom samarbeid med arbeidsgiver og kolleger få god oversikt og innsikt i det som til enhver tid skjer på arbeidsplassen. Informasjon og kunnskap gir større muligheter for positiv innflytelse og påvirkning, blant annet på virksomhetens arbeidsmiljø, samt lønns- og personalpolitikk m.m.»

Videre påpekes det at «Målet med tillitsvalgtordninger er å skape trygge arbeidsplasser, meningsfylt arbeid og godt arbeidsmiljø gjennom å styrke samarbeidet mellom arbeidsgiver og arbeidstagerne. Dette skal skje blant annet gjennom arbeidstagernes medbestemmelse og medinnflytelse – til felles beste for partene i arbeidslivet, men også for dem som er avhengig av de tjenester og den service som virksomhetene skaper/produserer» og at man «som tillitsvalgt er talsperson for kolleger overfor arbeidsgiver i saker og spørsmål som er relatert til arbeidsplassen, samt til det enkelte medlems lønns- og arbeidsvilkår.»

Når sykepleiere føler at de må stå frem anonymt, er det jo faktisk tillitsvalgte sitt mandat å tale deres sak! Etter min mening burde ikke diskusjonen rettes mot hvorvidt ledelsen har uttalt at maksantall korridorpasienter skal økes eller ikke, men at det faktisk er korridorpasienter ved det nye sykehuset. Og at de ansatte er slitne, og bekymret for pasientsikkerheten. Dette burde være noe ledelsen fokuserte på, og søkte å imøtekomme og finne en løsning på sammen med tillitsvalgte.

Jeg hadde selv en kronikk i FB 27. mars 2017 med tittelen «Flere pasienter til Østfold krever mer plass og økt bemanning». Her presenterte jeg funn fra eget doktorgradsprosjekt som viste at pasienter rapporterer om mer positive erfaringer etter opphold ved mindre enheter (kommunale akutte døgnenheter - KAD), enheter preget av mindre stress og personale med god tid til den enkelte pasient. Data fra 2014, da sykehuset fremdeles var i Fredrikstad, viste til at pasienter erfarte sykehuset som hektisk, at personalet hadde konstant dårlig tid, og at de ble håndtert som «et nummer i rekken». Jeg kan ikke tenke meg dette har blitt bedre, basert på det inntrykk media skaper med for eksempel et overfylt sykehus, behov for utbygging som ikke kan imøtekommes og fristbrudd.

Regjeringen uttaler at «Helsetjenesten skal videreutvikles slik at pasienter og brukere i større grad får og opplever å få trygg og god helsehjelp. Kvalitetsmålinger, pasientsikkerhetsmålinger og pasienterfaringer må brukes aktivt i utformingen av tjenestetilbudet og i systematisk forbedringsarbeid». Gjennom egen forskning påviste jeg og medarbeidere at pasienter hadde mer negative erfaringer etter opphold ved sykehuset enn i de kommunale akuttavdelingene.

Forskning har vist at selvstyre eller selvbestemmelse i arbeidssituasjonen kan redusere opplevelsen av stress. Kanskje det er her Sykehuset Østfold har noe å hente?

Pasienterfaringer er vist å henge tett sammen med kvalitet, pasientsikkerhet og effektivitet. På Helsebiblioteket kan man lese om pasientsikkerhet at «Pasientsikkerhet som fag betoner viktigheten av åpenhet om feil og utilsiktede hendelser. Uten denne åpenheten er det ikke mulig å forebygge og lære av feil. For at helsepersonell skal våge å være åpne, må de føle det trygt. Så lenge helsepersonell risikerer sanksjoner av ulik art for å si fra om feil og skader, blir åpenhet vanskelig. Derfor jobbes det både internasjonalt og i Norge med å få til en kulturendring i helsetjenesten slik at «naming, shaming and blaming» nedtones».

Sykehuset Østfold skal ha honnør for å gå ut offentlig med sine feil og avvik i såkalte 3–3-meldinger. Men for oss som leser om dette virker det ikke som om det oppleves som trygt for de ansatte å stå frem med egne bekymringer.

Den norske legeforening skriver «Gjennomsnittsbelegget i norske sykehus er i dag hele 93 prosent. Det er åtte prosentpoeng over den internasjonalt anbefalte øvre grense for forsvarlighet. Vi har sett en rekke eksempler på sykehus som over lengre perioder har over 100 prosent belegg. Enkelte avdelinger kan i perioder ha et belegg på opp mot 120 prosent. Den offentlige oversikten over antall korridorpasienter i norske sykehus som kvalitetsindikator viser at utfordringen må tas på alvor». Dette støtter opp under innspill fra Kalnes om at korridorpasienter skaper (og bør skape) bekymring.

Poenget mitt er: Ingen ønsker korridorpasienter. Det er en trussel mot kvalitet og pasientsikkerhet. Men: Her må ansatte og ledelse jobbe sammen for å finne gode løsninger! Dette må skje i et samarbeid med fagforeningene – ikke som en maktkamp hvor den sterkeste (les: ledelsen?) vinner. Et eksempel på dette var da administrerende direktør trakk en styresak, da ansattrepresentanter i sykehusstyret ytret seg kritisk til den planlagte utvidelsen av akuttmottaket.

Forskning har vist at økt opplevelse av autonomi (selvstyre eller selvbestemmelse) i arbeidssituasjonen kan redusere opplevelsen av stress. Kanskje det er her Sykehuset Østfold har noe å hente? Ved å la de ansatte få uttrykke hvordan de har det, og selv komme med forslag til løsninger – i samarbeid med fagforening og ledelse? 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags