Den kronglete veien til dagens «supersykehus» i Østfold

Oktober 2013: «Supersykehuset» tar form, de fire byggene med sengeavdelinger for somatikk nærmer seg fullført.  – Åpningen i november 2015 var en milepæl i arbeidet for å effektivisere spesialisttjenestene i fylket, heter det i kronikken.

Oktober 2013: «Supersykehuset» tar form, de fire byggene med sengeavdelinger for somatikk nærmer seg fullført. – Åpningen i november 2015 var en milepæl i arbeidet for å effektivisere spesialisttjenestene i fylket, heter det i kronikken. Foto:

Av

– Det er påfallende at Østfold nå har fått ro omkring sykehusstrukturen. Det skyldes ikke bare «supersykehuset», skriver professor Helge Ramsdal.

DEL

Kronikk

Østfold er i dag et av unntakene i forhold til de mange sykehusstrider som foregår i flere fylker rundt om i landet. Veien til det som er blitt kalt «supersykehuset» i Østfold, har derimot ikke vært fri for konflikter. Sykehusstriden i Østfold, som varte fra midten av 1970-tallet og frem til 2000-tallet, var minst like konfliktfylt som tilfellet er i fylker der avstander til sykehus er betydelig lengre og befolkningen mer spredtbygd.

Sykehusstriden i Østfold har, som andre sykehusstrider, vært preget av store frustrasjoner og utallige fremstøt for å sentralisere tjenestene og redusere antallet sykehus. Men i skyggen av disse konfliktene som utspilte seg i det åpne rom, ble det foretatt beslutninger som skritt for skritt tilrettela for det helsetilbudet vi har i dag.

I 1967 skrev daværende helsedirektør Karl Evang et brev til Østfold fylkeskommune der det sto at fylket ikke hadde behov for mer enn ett sykehus, på grunn av befolkningens størrelse og de korte avstander. Dette utløste sykehusstriden i fylket.

Det er ennå behov for et kritisk blikk på utviklingen av helsetjenestetilbudet i Østfold.

Det var på dette tidspunkt fem sykehus i Østfold. Fylkeskommunen slet med økonomien, som de hadde gjort helt siden det ble et selvstendig forvaltningsorgan i 1976. Og sykehusene ble brukt som gjenstand for å forsøke å redusere utgiftene. Hvordan dette skulle gjennomføres var det stor uenighet om i det politiske miljøet. Endringene som ble foreslått, skjedde gjennom «helsepolitisk spill», der ulike interesser kjempet om innflytelse på helsetjenestenes utforming.

Det var særlig tre ulike krefter som deltok i dette spillet: For det første var det lokalpolitiske interesser som ønsket å bevare sykehusstrukturen. For det andre var det de ulike faglig-medisinske aktørene som foreslo sentralisering, men også noen ganger forsvarte de lokale sykehustjenestene. Og for det tredje var det de fylkeskommunale aktører som arbeidet med å finne modeller som kunne løse kravene om sparing, omstrukturering og omprioritering av tjenestene i felles løsninger.

Bakgrunn

  • Mandag 18. november holder Ramsdal en åpen forelesning på Litteraturhuset i Fredrikstad om Veien til «supersykehuset» og fremtidens helsetjenestetilbud i Østfold.
  • Ramsdal er snart ute med boken «Spill og strategier i helsesektoren – eksempler fra Østfold» på forlaget Cappelen Damm Akademisk.

Gjennom hele denne tidsperioden frem til sykehusreformen i 2002 ble det gjort mange forsøk på å finne en løsning på sykehusstriden. At sykehusene gikk fra fylkeskommunalt eierskap til å bli statlige, hadde også betydning. Gjennom endringer i organisasjons- og ledelsessystemet for sykehusene ble det lagt til rette for det som til slutt ble beslutningen om å bygge et nytt sykehus på Kalnes.

Veien til denne beslutningen tok sin tid. I 1987 vedtok fylkestinget en modell som innebar fem helse- og sosialdistrikter. Dette ga tro på at alle lokalsykehusene ville bli bevart. Men så ble det vedtatt en ny stor omorganisering i 1996 som ble omtalt som «ett sykehus med fem dører» – med en felles sykehusdirektør. Helse- og sosialdistriktene ble avviklet. I stedet ble det organisert tversgående klinikker med egne ledere, basert på ulike faglige spesialiteter. Kravene til bedre behandling skulle nå skje gjennom effektivisering innenfor de ulike medisinske fagområder. Da Sykehusreformen kom i 2002, var allerede grunnlaget for å etablere et sykehus i Østfold innenfor det nye helseforetaket på plass.

Åpningen av det nye sykehuset på Kalnes 30. november 2015 var en milepæl i arbeidet for å effektivisere spesialisttjenestene i fylket. Sammen med det ombygde sykehuset i Moss, ble Kalnes ansett som et høyteknologisk, effektivt og hypermoderne «supersykehus», som det ble kalt i åpningstalene til konge og helseminister. Men Kalnes ble bygget med for liten kapasitet, og med utfordringer for arbeidsmiljøet for mange av de ansatte. Mange har stilt spørsmål ved om det nye sykehuset er så «supert» som en håpet da det ble innviet.

Det er likevel avtegnet et bilde av en helsetjeneste som er tuftet på ideer om hvordan helsefaglig arbeid vil bli i fremtiden. Her blir sykehuset tildelt en rolle knyttet til begrepet «helsesystem». Dette «helsesystemet» innebærer at sykehusenes spesialisttjenester skal arbeide på en forpliktende måte tett sammen med lokale helsetjenester, og ikke minst behandlingstilbud i hjemmet.

I disse dager, hvor det ene helseforetaket etter det andre opplever opprivende konflikter om sykehusstrukturen, er det påfallende at en i Østfold nå har fått «ro» om denne strukturen. Det skyldes ikke bare «supersykehuset», men også at samspillet mellom spesialisttjenestene, fastlegene og de lokale helsetjenestene stadig blir bedre – på de fleste områder. Men ikke alle, og ikke alltid. Det er ennå behov for et kritisk blikk på utviklingen av helsetjenestetilbudet i Østfold.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags