Kalnes-lege: Kaldt, langt og trangt sykehus med ensomme pasienter, usikre pleiere og oppsplittet fagmiljø

Et svært langt sykehusbygg: – Det er økende bruk av sparkesykkel blant personalet, men pasientene har problemer med lange avstander, skriver overlege Jan Kolflaath.

Et svært langt sykehusbygg: – Det er økende bruk av sparkesykkel blant personalet, men pasientene har problemer med lange avstander, skriver overlege Jan Kolflaath. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Overlege Jan Kolflaath ser klare minustrekk etter to år på Kalnes: – Arealene ble for små. Det forsterker problemer knyttet til kvalitet og kvantitet. Disse forhold bør settes på dagsorden.

DEL

Kronikk

Det er nå to år siden vi flyttet inn i et nytt moderne sykehus, Sykehuset Østfold Kalnes. Vi har fått et flott sykehus med vekt på teknologiske løsninger og   det siste innen medisinsk teknisk utstyr. Men det har også blitt et kaldt sykehus, et langt og et trangt sykehus. Det er også tatt valg i planlegging og byggeprosess som har gitt noen uheldige og ofte ikke erkjente ulemper.

På viktige områder har man ensidig lagt vekt på positive sider ved et valg, mens de negative sidene ikke er belyst. Slike forhold burde få konsekvenser for planlegging av nye sykehusbygg.

Somatikk og/eller psykiatri

Et av de viktigste valgene under planlegging var å samle somatikk og psykiatri. Dette var det enighet om i den offentlige debatt og i det politiske Norge. Det er også medisinske og humanistiske grunner for et slikt valg. Psykiatriske pasienter skulle ikke lenger stigmatiseres.

Men når den økonomiske rammen er gitt, ble konsekvensen at den store somatiske delen av Sykehuset Østfold ble delt. All elektiv kirurgisk virksomhet, mye poliklinikk samt flere avdelinger ble liggende i eksisterende sykehusbygg i Moss. Her er det nær like mange operasjonsstuer som ved den sentrale operasjonsavdelingen på Kalnes. Konsekvensene er en ikke ønsket oppsplitting av de medisinske fagmiljøer.

En rekke fagområder har et begrenset antall spesialister som nå er delt på to geografiske områder. Faglige møter, kontinuitet, assistanse ved operasjoner samt drift av sengepostene blir skadelidende ved slik delt virksomhet. Kvaliteten synker og fanesaker som «pasientansvarlig lege» blir vanskelig å gjennomføre.

Når det gjelder psykiatrien, var det ingen full enighet blant fagpersonell om at flytting fra Veum var ønskelig. Det er opplagt positive sider ved felles lokalisering, men fortsatt er det praktiske samarbeidet og de medisinske fordelene begrenset.

Elektiv eller akuttmedisinsk virksomhet

Det er en rådende oppfatning at det er klokt å skille akutt og elektiv operativ virksomhet. Den planlagte virksomheten blir skjermet slik at inngrep og poliklinikk kan avvikles uten utsettelser og kanselleringer grunnet traumer og akutte operasjoner.

Ulempene oppstår når avstanden mellom de to viktige virksomhetene blir for stor, slik forholdene er i Østfold. Det er i praksis vanskelig å dele dagen med arbeid både i Moss og på Kalnes. Konsekvensene blir som beskrevet over – på mange mellomstore avdelinger er det fare for at kvaliteten rent medisinsk reduseres grunnet av oppsplitting av fagmiljøet.

Pasient eller pleier

En av fanesakene ved planleggingen var direktørens ønske om enerom til alle. Dette var en lett sak å fronte; i 2015 var det en «menneskerett» å få eget rom på sykehuset. Det var gode grunner både rent hygienisk, av diskresjonshensyn og av humane grunner. (At sykehjem med botid på flere år ikke alltid har enerom er kanskje en viktigere sak).

Saken har to viktige sider. For det første er avdelingene svært forskjellige. Nødvendigheten av enerom på infeksjonsavdelinger og kreftavdelingen er selvsagt. Det er ikke like selvsagt på ortopedisk avdeling og andre avdelinger. Det er også en kjent sak at langt fra alle pasienter ønsker enerom. Ensomhet på sykehus er ingen sjeldenhet. Økt pleiebehov med bare enerom er også et problem som ikke ble vektlagt ved planlegging.

Det er også en kjent sak at langt fra alle pasienter ønsker enerom.

Med begrenset økonomisk ramme fikk eneromspolitikken opplagt negative konsekvenser. Møterom, og arbeidsrom for medisinsk personale ble en salderingspost der man stadig sliter med trange forhold arealmessig. Det har også blitt færre sosiale oppholdsrom og TV-stuer for pasienter.

Heis eller sparkesykkel

Kalnes sykehus er blitt et pent bygg og det ligger fint i terrenget. Men det ble et langt, svært langt sykehusbygg. Med kun fire etasjer blir det lange korridorer, både for pasienter og ansatte. Det er økende bruk av sparkesykkel blant personalet, men pasientene har problemer med lange avstander.

Et bygg på fem-seks etasjer ville bli et mer samlet bygningskompleks, og bruk av heis er intet problem. I tillegg har vi lagt all poliklinikk, skademottak, undersøkelsesrom samt kantine på plan én. En kanskje ikke erkjent konsekvens av dette er at det er folksomt og ofte kø av ansatte og pasienter i første etasje. De øvrige korridorer i andre etasjer er nærmest folketomme.

Tastetrykk eller håndtrykk

Man skal i 2015 selvfølgelig ikke flytte inn i et «gårsdagens sykehus». Moderne teknologi er kommet for å bli. Og mange tekniske løsninger har gjort pasientenes og de ansattes hverdag bedre. Vi ser likevel en fare for at pasientene blir fremmedgjort.

Det er og vil alltid være behov for nærhet, menneskelig kontakt, et håndtrykk og blikkontakt.

Ikke all teknologi oppleves som et fremskritt. Ensomhet er en realitet. Det er og vil alltid være behov for nærhet, menneskelig kontakt, et håndtrykk og blikkontakt. Sykehusets viktigste ressurs er engasjerte, dyktige og varme ansatte, ikke skjermer og annet teknisk utstyr.

Kvalitet, kvantitet og effektivitet

Flere år før flytting til Kalnes opplevde vi at pasientsammensetningen på postene ble blandet. Pasientene ble lagt der det var plass, ikke alltid ut fra sin spesielle sykdom. Bakgrunnen var jo for få sengeplasser- man måtte «utnytte ressursene». Ulempene er flere, og de er viktige.

Det tar tid å bygge opp fagkunnskap hos sykepleiere på sengepostene. Når pasientsammensetningen blir blandet, utvannes kunnskapen. Dette ser vi klart, vi som besøker alle avdelinger på sykehuset. Sykepleiere blir usikre fordi de ikke er fortrolige med ulike behandlingsopplegg. Usikkerheten smitter over på pasientene.

Et annet forhold er at visittgang med legene blir mindre strukturert og vanskeligere å gjennomføre. Ulike spesialister kommer på ulike tider. Legene må gå visitt på flere avdelinger.

  1. Hannah Berg: Må innse at Kalnes-sykehuset har for liten kapasitet

Arealene på Kalnes ble for små, delvis grunnet budsjettmessige reduksjoner i byggeperioden. Dermed ble disse problemene knyttet til kvalitet/kvantitet forsterket. Vi opplever at kvaliteten forringes. Disse forhold bør settes på dagsorden.

Nye sykehus – nye planer

Må alle sykehus tegnes på nytt? Må vi gjøre feil som er gjort tidligere? Hvorfor må alle sykehus være forskjellige? Det legges ned mye arbeid og penger i planlegging av sykehus der resultatet likevel ikke blir optimalt. Og byggekostnader er tross alt mindre summer i forhold til driftsutgifter over tid. Kanskje tiden er inne for å tenke nytt gjennom mer standardiserte sykehusbygg?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags