Moderne sykehus bygd for fortidens befolkningsgrunnlag

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– Politikerne tok frem sparekniven før byggingen, og resultatet av det ser vi nå. Vi har et topp moderne sykehus, med mange dyktige ansatte bygd for fortidens befolkningsgrunnlag, skriver Knut Fredrik Thorne.

DEL

Kronikk 

Som pårørende, tidligere pasient- og brukerombud og som helsejurist er jeg bekymret for situasjonen ved Sykehuset Østfold Kalnes. Overarbeidede ansatte, korridorpasienter, oppsigelser, venting, taxikøer, en hjerteavdeling som er nede i knestående, et sprengt akuttmottak, overfylte gastro- og ortopediske avdelinger, en influensaepidemi som kommer like overraskende hvert år, enerom som blir dobbeltrom, krangling med Sykepleierforbundet i media, konstant press på legene for å skrive ut pasienter, «norske mestere» i reinnleggelser, daglige krisemøter. Ja, listen er etter hvert blitt altfor lang og ikke mye er forandret fra tiden i Fredrikstad.

Fantastiske ansatte

Som pårørende til en far på over 80 må jeg bare gi all mulig honnør til legene og andre ansatte på gastrokirurgisk avdeling. Takket være dyktige leger og pleiere er min far i live. Dyktighet, moderne utstyr kombinert med kreative leger har gjort at problemene er løst, og faderen er i rask bedring. Hele tiden godt understøttet av leger og sykepleiere ved Helsehuset i Fredrikstad og Fredrikstad korttidssenter. Så i stedet for begravelse i høst, kan vi nå dra å hilse på bestefar på sykehjemmet.

Stakkars ansatte

Dyktige helsearbeidere fortjener imidlertid bedre arbeidsforhold enn det de har på Kalnes. Det har vært fullt på avdelingene, og korridorene er fulle av skjermbrett og pasienter, operasjonsstuene er små og trange, fulle av nødvendig utstyr og dårlig plass til de ansatte som skal gjøre jobben. Akuttmottaket er fullt og pasienter venter i timevis. Og neppe overraskende så er det sesong for bruddskader så ortopedisk avdeling er også overfylt.

Dyktige helsearbeidere fortjener imidlertid bedre arbeidsforhold enn det de har på Kalnes.

Det er konstant høyt arbeidspress på flere avdelinger og det har vært det over tid. At feil da skjer, kan ikke overraske noen. At halvparten, og av dem en rekke erfarne og dyktige sykepleiere, slutter på hjerteavdelingen blir heller ikke særlig overraskende. Noen blir kanskje overrasket når foretakstillitsvalgte hevder at ledelsen ikke har vært lydhør for kritiske tilbakemeldinger. Jeg blir dessverre ikke det.

Stakkars pasienter

Syke mennesker blir ufrivillig liggende på korridor og i provisoriske dobbeltrom. Rekordmange i 2017, og det på et sykehus som bare skulle ha enkeltrom og ikke korridorpasienter. Uverdige forhold for pasientene som utsettes for større risiko for smitte og feil. Fulle rom og fulle korridorer gir vanskelige arbeidsforhold for de ansatte.

Og risikoen for å gjøre feil øker selvsagt i takt med arbeidspresset. Men å krangle i pressen om hvem som har godkjent eller pålagt utvidet bruk av korridorene til pasienter blir rimelig håpløst. Det hjelper ingen pasienter og løser ingen problemer.

Det overfylte sykehuset får også andre konsekvenser. Legene føler seg presset til å skrive ut pasienter før de egentlig bør sendes ut. Antallet reinnleggelser kan tyde på at det er mer enn en følelse legene sliter med. Dette er selvsagt ikke til det beste for pasientene og deres helse. Og presset forplanter seg ut i kommunene som må ta imot sykere og mer krevende pasienter, og sikkert i noen tilfeller pasienter med tilstander og problemer de ikke nødvendigvis har faglig kompetanse til å ivareta.

Og helsehus og korttidsavdelinger må også bruke enkeltrom som dobbeltrom for å avhjelpe krisen ved sykehuset. Og har du en hjemmeboende syk pasient, kan veien til avlastning være lang.

Stakkars pårørende

Det er ikke hyggelig å se sine nærmeste ligge syke og svake på en korridor. Det er ikke akkurat lagt til rette for besøk og man føler seg litt i veien når travle sykepleiere springer forbi eller når portøren kommer trillende med nok en pasient. Det er veldig lite hyggelig å komme tilbake etter seks-sju timer og oppleve at pasienten ikke har fått den smertestillende hjelpen han var lovet da du gikk.

Og det er definitivt ikke hyggelig å oppleve at pasientens behandling har vært vellykket, men at han er fullstendig utslitt og har store smerter etter å ha sittet i tre timer i en elendig rullestol for å vente på taxi. Men midt oppi dette varmer det med smilende og hyggelige ansatte som forstår situasjonen og er fortvilet. Dette er beklageligvis hverdagen vår, har jeg hørt mer enn en gang.

Politikerne tok frem sparekniven før byggingen, og resultatet av det ser vi nå. Vi har et topp moderne sykehus, med mange dyktige ansatte bygd for fortidens befolkningsgrunnlag.

Hva gjør man med problemet?

Ifølge ledelsen er mye av problemene knyttet til influensasesongen, men hele sannheten finnes neppe der. Utfordringene og problemene blir bare mer synlige når toppene kommer. Og de kommer også neste år.

Men det som virkelig bekymrer meg, er at Helse Sør-Øst har besluttet å øke pasientgrunnlaget med fem prosent fra 1. mai. Gambler man på at det er 15.000 friske mennesker fra Vestby som unngår influensa, magevirus, bruddskader og ikke føder?

Men for de store minusene i regnskapet vil nok endringen merkes i positiv retning. Prisen er det imidlertid ansatte, pasienter og pårørende som betaler.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags