Svar til FBs Jon Jacobsen: Om å selge arvesølv og kutte ned frukttrær

Av

Eierskapet det er et frukttre. Når det bærer, høster man det, ved å plukke frukt av treet. Man tar ut overskudd. Men man sager ikke ned hele treet for å gjøre høstinga lettere. Man selger ikke FEAS.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Denne byen er bygget av stolte fagtradisjoner. Vi hadde storindustri, verft, og teglverk. Dyktige hender og kloke hoder bygga et industrieventyr uten sidestykke her ved ælva. Dessverre var stort sett alt eid av private, og når ting gikk dårlig forsvant industrien. Verfta stakk til Øst-Europa. Teglverka la ned, og kollapsa til slutt inn i seg selv. Og igjen satt folka i denne flotte byen med skjegget i postkassa.

Når kommunen eier bedrifter, som Frevar, Fredrikstad Energi (FEAS) eller Østfold energi, så går de inn for noe mer enn å ta ut overskudd. Man sikrer arbeidsplasser, man sikrer stabilitet, og man sikrer kontroll over viktige deler av det folk trenger i hverdagen. Kommunen samler inn søpla, fordi folk trenger å bli kvitt søpla. Og kommunen sikrer at vi har et tipp topp strømnett i byen, fordi folk trenger strøm til husa sine. Verdien er ikke bare overskudd vi bruker på tjenester; men tjenestene vi også utfører. Arbeidsplassene de gir.

Og tenk så flott 'a dere; vi får det vi trenger av strøm og søppeltømming, og jaggu gir det til og med overskudd vi kan bruke på alt det andre vi trenger i kommunen, være seg skole, barnevern eller pleietjenester. Et sirkulært system der vi får det vi trenger, og attpåtil kan bidra litt ekstra. Og vi bestemmer over det hele. Indirekte, ja, det er i bystyret det avgjøres, men jaggu er det vi som bestemmer hvem som sitter der. Styres det dårlig, som den siste tidens avsløringer har vist, kan vi faktisk gå inn og endre det. Fordi det er vi som bestemmer. Og går det dårlig, spytter vi inn penger.

Og joa, fond kan godt hende gir gode avkastninger det æv, de er jo kjent for å gå litt opp og ned disse fonda, men la oss si at det går bra, og pengene renner inn; vi har fortsatt ikke kontrollen over tjenesten. Vi kan ikke endre som vi ønsker. Vi blir helt prisgitt hva de nye eierne av FEAS måtte synes. Og da kan man snakke om flekkete arvesølv; Vi har jo ikke en skarve skje å spise kake med.

Kommunalt eierskap er en generasjonskontrakt. En generasjon forvalter, så den neste kan ta over. Og hver generasjon sikrer at den neste skal ha det bra. Og det forplikter; vi kan ikke være så passive at FEAS får kjøre seg selv i grøfta. Da må vi ta en hånd på rattet. Arvesølv, det er til høytider. Når vi skal markere noe. Noen ganger får vi tatt det frem i all sin skinnende prakt. Noen ganger må vi også pusse på det, kjipt der og da, men da har vi det videre. Noen ganger tar vi ut overskudd av FEAS, andre ganger må vi spytte inn penger. Men FEAS, det har vi fortsatt. Og med arvesølvet som med FEAS, det kommer alltid noen som vil selge det. Kanskje fordi de føler de ikke trenger det. Kanskje de vil ha noe annet. Men du kan ikke garantere for at de som kommer etter deg, ikke vil ha det.

Og om du ikke er så fan av sølvtøy kan jeg gi deg en annen metafor å tygge på; Eierskapet det er et frukttre. Når det bærer, høster man det, ved å plukke frukt av treet. Man tar ut overskudd. Men man sager ikke ned hele treet for å gjøre høstinga lettere. Man selger ikke FEAS.

Derfor er jeg som en 19 år gammel fredrikstadkæll kjempegla' for at flertallet i bystyret går inn for å beholde eierskapet. Gudene vet at denne byen har lært en å ikke stole for mye på folk med dype lommer. Så la oss heller gjøre FEAS knall, og ikke la generasjonskontrakten stå for fall.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags