Ingen er tjent med å legge skylda for tom ishall på supporterne

– Vi ses på søndag, men etter det trenger jeg en liten pause frem til september. Da er den vanlige optimismen tilbake, klar til å bli knust på ny, beskriver Anders K. Johansen sitt forhold til Stjernen.

– Vi ses på søndag, men etter det trenger jeg en liten pause frem til september. Da er den vanlige optimismen tilbake, klar til å bli knust på ny, beskriver Anders K. Johansen sitt forhold til Stjernen. Foto:

Av

– Forholdet til Stjernen har gått fra betingelsesløs kjærlighet til den vonde følelsen av å være glad i noen som ikke liker deg tilbake, oppsummerer Anders K. Johansen før søndagens ventede publikumsfest i Stjernehallen.

DEL

Leserbrev

I et debattinnlegg datert 22. januar uttrykker hallvert i Stjernehallen, Iselin Mari Angell, at hun er flau over supporterne i byen. Samtidig lurer hun på hva som har skjedd med byens supportere. Angell forklarer at ishockey er for alle, og hennes bønn er at alle med hjerte for klubben tar med noen som ikke ser kamp altfor ofte. 

Min umiddelbare tanke var at innlegget kommer fra et godt sted. Det er tungt å se en tom idrettshall når laget man følger spiller kamp. Følelsen av å være motløs og frustert er blytung, og jeg mistenker at nettopp disse følelsene er bakgrunnen for Angells innlegg. Det må imidlertid bemerkes at jeg ikke tror noen er tjent med å legge skylda på supporterne, for hockeygudene skal vite at vi har kjempet oss igjennom ufattelig mye rart i ganske mange år nå. 

Idrettslag har den luksusen at de kan levere et rimelig dårlig produkt basert på at vi, kundene, drives av følelser og lidenskap for laget, men alle har et metningspunkt.

Det finnes trolig de som er bedre skikket til å skrive dette tilsvaret enn meg. Jeg har imidlertid alltid sagt at jeg skylder Stjernen Hockey mye. Jeg vokste opp i Stjernehallen, og klubben, samholdet og idretten selv skal ha mye av æren for at jeg er den jeg er i dag. Jeg har alltid fulgt med fra tribunen, eller på TV. Fra gammelt av husker jeg storheter som Pasi Kangas, Ondrej Steiner, Martin Kariya, Bobbie Hagelin og Stefan Persson. Jeg husker lokale helter som Morten Finstad, Anders Helgesen, Manskow Hansen, Trond Magnussen og Lars Håkon Andersen. Uheldigvis husker jeg også Dale Jago, Mike Burman, samt en haug med svake svensker, tsjekkere, finner og alt mulig rart. 

Jeg husker Winter Classic og hvor stolt jeg var den dagen, men jeg husker også konkursfare og kvalifiseringskamper mot TIK, Rosenborg, Nidaros eller hva laget der oppe i Trøndelag til enhver tid kaller seg. 

Mitt hjerte har alltid vært godt plassert i Stjernehallen, men jeg har i lang tid merket at forholdet mellom oss har gått fra betingelsesløs kjærlighet til den vonde følelsen av å være glad i noen som ikke liker deg tilbake. Grunnen til at jeg i år knapt har sett en eneste kamp er fordi jeg er lei. Jeg er lei av å holde med et lag som overhodet ikke holder nivået, og jeg er lei av å bruke tid, krefter, tanker og penger på å bli overkjørt av samtlige lag i GET-ligaen. Nå som vi attpåtil har begynt å tape mot Manglerud og Ringerike, en klubb som best kan beskrives som et hobbylag, så er begeret fullt for lenge siden. 

 

Det har seg nemlig slik at heller ikke idrettslag har krav på kunder. Idrettslag har den luksusen at de kan levere et rimelig dårlig produkt basert på at vi, kundene, drives av følelser og lidenskap for laget, men alle har et metningspunkt. Ingen kan beskylde oss som har brukt i overkant av de siste 20 åra på Stjernen for å være medgangssupportere. Jeg pleier å spøke med at min store drøm er å oppleve et NM-gull med Stjernen før jeg dør. Til tross for at jeg kun er 29 år gammel, så holder jeg ikke akkurat pusten. 

For sannheten er den at vi kun har vært i nærheten en eneste gang så lenge jeg kan huske. Det var i 2005/2006-sesongen, en sesong ødelagt av et ellevilt selvmål av Henrik Blomqvist i kamp 7 i semifinalene mot Oilers. Siden den gang, så kan jeg knapt huske at Stjernen har vunnet en sluttspillkamp, mens Oilers har plukka med seg det som har vært av kongepokaler. 

Når vi samtidig, dagen etter sesongens absolutt flaueste tap, kan lese at sportssjef Rune Gulliksen er i gang med å sette sammen laget for neste sesong, så må du unnskylde de av oss som ikke er særlig positive. For hvorfor skal vi ha tiltro til at mannen som har sydd sammen de siste årenes spillerstall og treneransettelser skal få det til denne gangen? Det sies at blind høne også finner korn, men jeg tviler på at det er så mange korn igjen etter gullfunnet Viktor Backmann.

Så for å oppsummere, Angell, så skal jeg være den første til å innrømme at hockey er gøy. Det passer for alle, og det er ingenting jeg heller ønsker enn å se Stjernehallen full under samtlige kamper. Samtidig er det ingenting som er verre enn å bli skuffet for ørtende gang av laget sitt, og er det en følelse vi fra Fredrikstad kjenner til, så er det nettopp den - det være seg om det gjelder Stjernen eller FFK.

Vi ses på søndag, men etter det trenger jeg en liten pause frem til september. Da er den vanlige optimismen tilbake, klar til å bli knust på ny.

SMS: FBTIPS til 2005 Telefon: 02303 tips@f-b.no

Anders K. Johansen

Supporter

Kråkerøy

Følg på: Twitter

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags