Østfold trenger arbeidsfolk og infrastruktur

Kronikkforfatter Henning Røli ber om tiltak i statsbudsjettet som kan gi Østfold flere arbeidsfolk med den nødvendige kompetansen og veier, bane og sjøfart.

Kronikkforfatter Henning Røli ber om tiltak i statsbudsjettet som kan gi Østfold flere arbeidsfolk med den nødvendige kompetansen og veier, bane og sjøfart. Foto:

Av

– Så Siv Jensen, invester i tiltak som får folk inn i arbeidslivet. Det er kanskje det aller viktigste du kan gjøre for vår region. I tillegg ber banksjef Røli ber om enda større satsing på infrastrukturen.

DEL

KronikkI statsbudsjettet trenger næringslivet i vår region en stor satsing for å få folk inn i arbeidslivet. Så trenger vi en enda større satsing på infrastrukturen. Våre baner, veier og havner er Norges handelsportal mot verden.

7. oktober legger finansminister Siv Jensen frem statsbudsjettet. Mange, også i næringslivet, møter dette med et skuldertrekk. Media kommer helt sikkert til å henge seg opp i hvor mye oljepenger finansministeren vil bruke, og hvordan lommeboka vår påvirkes. Egentlig er det uinteressant, vi kan ta de ansvarlige rammene for gitt, og lommeboka påvirkes ikke så mye. Det store spørsmålet til regjeringen er derfor ikke hvor mye penger som skal brukes i 2020, men heller hvordan vi ruster norsk økonomi for fremtiden?

Den store og økende gruppen utenfor arbeidslivet, mange av dem unge, er den største trusselen mot vår fremtidige velferd.

Handlingsrommet i norsk økonomi er nemlig bedre enn på lenge. Skatteinngangen er rekordhøy og inflasjonen lav på tross av sterk vekst. Nå er tiden inne for å investere i det som skal ruste oss for fremtida. For Østfolds del har vi to store utfordringer i årene som kommer. Det ene er at vi har svært mange mennesker utenfor arbeidslivet. Den andre er grønn infrastruktur.

For å ta veiene, banene og sjøfarten først. Østfold ligger slik til at det meste av varene som kommer inn i Norge passerer oss på veien. Og det preger oss. Ta for eksempel engasjementet rundt trasévalg for Intercity-utbyggingen. Det er så sterkt at flere tusen stemte inn et ettsaks trasévalgparti hos våre naboer i Sarpsborg. Sett fra resten av Norge fremstår sarpingene litt smågærne, men de er så engasjerte fordi de vet at infrastruktur er hovedpulsåren i Østfolds økonomi.

Infrastrukturen skaper mange arbeidsplasser innen transport og logistikk i vårt fylke. Et virkelig knallgrønt infrastrukturprosjekt i Østfold er den nye Bastø-fergen. Vi kan snart skilte med verdens største batteriferge som bygges for helelektrisk drift. Og heldigvis har flere og flere selskaper skjønt at de også burde lagre varene her i fylket. Østfold fikk i år et nytt gigantlager. Det nye sentrallageret til Europris i Moss er det største lagerbygget i Norge som er oppført i én omgang. Og her snakker vi om grønt lager, som opereres med 160 batteridrevne trucker. Slike investeringer skaper mange gode arbeidsplasser i fylket vårt, både i anleggsperioden og i drift.

Så til hovedutfordring nummer to, arbeidskraft. Her er vi langt fra målet. Tenk, hver tredje person i arbeidsfør alder i Norge fikk en utbetaling fra Nav på et eller annet tidspunkt i løpet av 2018. Og Østfold troner dessverre på NAV-toppen av norske fylker. I vårt fylke mottar nesten 15 prosent av befolkningen uføretrygd pr. andre kvartal 2019. Og utviklingen går feil vei. I 2010 var det 12 prosent av befolkningen som mottok uføretrygd. Det mest skremmende ved tallene er likevel at de under 40 år som mottar uføretrygd er gruppen som vokser mest.

Vi er svært privilegerte som lever i et land der fellesskapet kan bistå enkeltmennesker som har behov for hjelp, og det er bra. Men for å opprettholde velferden i årene som kommer må flere i arbeid. Hvis vi skal opprettholde dagens velferdsnivå er vi helt nødt.

Dessuten lider selskapene av mangel på kvalifisert arbeidskraft. NHO la nylig frem Kompetansebarometeret 2019, basert på en undersøkelse blant nesten 7000 medlemsbedrifter. Her rapporterer hele 64 prosent av NHO-bedriftene i Oslo og Viken at de har et udekket kompetansebehov. Ifølge bedriftene er konsekvensene tap av kunder og markedsandeler, mindre vekst og i noen tilfeller reduksjon av virksomheten.

Men det er et lyspunkt, og det finner vi i frafallsstatistikken for videregående opplæring. Det er bare 71,8 prosent som gjennomfører videregående i løpet av fem år. Tallet er selvsagt altfor dårlig. Men at «bare» 28 prosent faller fra, er faktisk stor fremgang for vårt fylke. For bare åtte år siden lå denne frafallsandelen på 36 prosent, og det indikerer at satsingen mot frafall i videregående har hatt noe effekt her i fylket. Mer av dette!

Likevel, den store og økende gruppen utenfor arbeidslivet, mange av dem unge, er den største trusselen mot vår fremtidige velferd. Fordi vi har store fremtidige kompetansebehov, og fordi de koster velferdssamfunnet vårt dyrt i utbetalinger. Så Siv Jensen, invester i tiltak som får folk inn i arbeidslivet. Det er kanskje det aller viktigste du kan gjøre for vår region.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags