Gå til sidens hovedinnhold

Budsjettkutt svekker folkekirken

Artikkelen er over 4 år gammel

Borg bispedømme får ti prester mindre neste år, skriver leder Karin Elin Berg i bispedømmerådet og biskop Atle Sommerfeldt i denne klagen på det som er foreslått i statsbudsjettet.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Forslaget til kirkens budsjett for 2017 innebærer et reelt kutt i forhold til dagens nivå. Etter vår vurdering er ikke regjeringens forslag til statsbudsjett tilstrekkelig til å videreføre driften av en landsdekkende folkekirke på dagens nivå. Det vil føre til at Den norske kirke som en fristilt folkekirke må redusere virksomheten fra første dag.

Fra 1. januar 2017 blir Den norske kirke et selvstendig rettssubjekt, og staten er ikke lenger kirkens øverste organ. Men statens forpliktelse til å finansiere direkte deler av Den norske kirkes budsjett videreføres. I tillegg er kommunene forpliktet til å holde kirkebygg og administrasjon.

Alle andre tros- og livssynssamfunn får tilsvarende støtte som Den norske kirke. Statens forpliktelse er forankret i Grunnlovens paragraf 16 som ble vedtatt mot fire stemmer i Stortinget i 2012:

 «Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten».

Den delen av statens forpliktelse som finansieres over statsbudsjettet, er i all hovedsak knyttet til prestetjenesten, trosopplæring og drift av organisasjonen sentralt og regionalt.

Prestetjenesten i Borg bispedømme omfatter 140 prester som betjener 116 menigheter, 497.000 medlemmer og 701.946 innbyggere. Hver menighetsprest i Borg betjener gjennomsnittlig 3650 medlemmer. Som følge av de siste årenes innstramminger og regjeringens budsjettforslag for 2017, vil bispedømmet ha om lag ti færre presteårsverk i 2017 - en reduksjon på sju prosent.

I tillegg planlegges det en økning på opp mot 200 nye fengselsplasser i Borg bispedømme som det per nå ikke er midler til å betjene.

 

Dette vil føre til at mennesker vil få færre tjenester og at utviklingen av møteplasser i lokalsamfunnet blir redusert. I tillegg planlegges det en økning på opp mot 200 nye fengselsplasser i Borg bispedømme som det per nå ikke er midler til å betjene.

Helt sentralt i Martin Luthers reformasjonsverk, var vekten på opplæring og undervisning av barn og unge. Kirken var derfor en pådriver for etablering av skolegang for alle. Da kristendomsundervisningen i skolen ikke lenger kunne være kirkens dåpsundervisning, besluttet Stortinget at alle tros- og livssynssamfunn skal få statlig støtte til sin egen trosopplæring.

I Den norske kirke er trosopplæring en danningsprosess der oppdragelse, undervisning, tradisjonsformidling og kristen praksis spiller sammen. Gjennom opplevelser, aktiviteter og erfaringer inviterer menighetene til ulike arrangementer. Babysang, utdeling av 4-årsbok, overnatting i kirken (Lys våken) og konfirmasjon er eksempler på tiltak hvor trosuttrykk læres og leves i et fellesskap.

Mer enn 30.000 deltok på ulike trosopplæringstiltak i Den norske kirke i Borg i 2015. Når statsbudsjettet ikke legger inn i beregningsgrunnlaget justering for lønns - og prisvekst i trosopplæringen, betyr det at dette meget viktige barne- og ungdomsarbeidet i lokalsamfunnet svekkes.

Hvorfor underfinansiering? I forslaget til statsbudsjett for 2017 foreslås det et rammetilskudd til Den norske kirke på til sammen 1,9 milliarder kroner.  Dette inkluderer pris- og lønnsomregning, lønnsreguleringer for 2017 og pensjonspremier.

Men en rekke felt er tilsynelatende ikke dekket opp i dagens forslag: Pris- og lønnsvekst av tilskuddsmidler som går til den lokale kirke, trosopplæring og diakoni, alle nye kostnader knyttet til driften av det nye rettssubjektet. Seniorpolitikk for å motivere prester til å stå i tjeneste til pensjonsalder, medlemsfokus og kommunikasjon med medlemmene, videreføre og øke aktiviteten til trosopplæring, kultur- og kompetansebygging og organisasjonsutviklingstiltak.

Vi registrerer at kulturministeren mener at disse økonomiske rammene er nok til å videreføre oppgavene som en landsdekkende folkekirke. Men slik kirkebudsjettene har utviklet seg, er det liten tvil om at Den norske kirke som en landsomfattende kirke som er tilgjengelig når mennesker trenger den, svekkes.

Vi vil jobbe hardt for å sikre en trygg omstillingsprosess for de som nå er ansatt i staten, og vi vil også gjøre vårt beste for å ha en så effektiv organisasjon som mulig. Men dette er en prosess som krever en omstilling vi pr i dag ikke har fått midler til å gjennomføre.

Vi ber Stortinget om å sørge for en nødvendig finansiering slik at folkekirken kan gjennomføre sitt oppdrag slik Grunnloven forutsetter.

Kommentarer til denne saken