Språk er fortsatt makt

Veldig vanskelig: Fredrikstads ordfører Jon-Ivar Nygård skriver at kommunen jobber med å bruke enklere språk. Bildet viser ord fra en tekst ordføreren synes er veldig vanskelig. Eksempelet er ikke fra kommunen.

Veldig vanskelig: Fredrikstads ordfører Jon-Ivar Nygård skriver at kommunen jobber med å bruke enklere språk. Bildet viser ord fra en tekst ordføreren synes er veldig vanskelig. Eksempelet er ikke fra kommunen.

Av

Kronikk av ordfører Jon-Ivar Nygård på FN-dagen for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

DEL

Lettlest-kronikk

Det er lange tradisjoner for å snakke så folk ikke forstår det i Norge. På 1700- og 1800-tallet ble for eksempel all viktig informasjon gitt på latin. Ingen hadde hatt latin som morsmål på flere hundre år. Likevel snakket prester latin. Også undervisningen på skolene og universitetene var på latin. Sånn var det helt fram til midten av 1800-tallet. Folk måtte lære latin for å kunne bli noe i Norge før i tida. Det var dyrt å gå på skole. Derfor var det bare de rike som fikk mulighet til å lære latin. Folk måtte ha høyere utdannelse eller eie gård og grunn for å få stemmerett. Dermed var det få som jobbet for at vanlige folk skulle få bedre liv. Språk var makt!

Heldigvis er det annerledes nå. I dag har alle barn fra 6 til 16 år går gratis på skole. Ungdom mellom 16 og 19 år har rett til tre års videregående opplæring. I tillegg har alle over 18 år stemmerett.

Betyr det at språk ikke lenger er makt? Folk i ledelse og styring snakker ikke lengre latin. Likevel kan det vi sier være helt uforståelig. Hør bare på dette: «(…) internasjonale gjeldsslettemekanismer for behandling av illegitim gjeld, et bindende internasjonalt regelverk for ansvarlig långivning og gjennomføre en norsk gjeldsrevisjon. Kostnadene for bilateral gjeldslette skal ikke belastes bistandsbudsjettet, og det skal ikke stilles betingelser om privatisering.»

Heldigvis er ser vi sjelden eksemper som er så ille som dette. Men vi ser ofte at vi bruker ord som ikke er vanlige. Spesielt når vi snakker om økonomi. Da sier og skriver vi for eksempel handlingsregelen, bærekraftig utvikling, høykonjunktur og så videre. Innimellom må du være økonomiutdannet eller politiker selv for å skjønne hva vi snakker om. Vi politikere gjør det nok mest fordi det er lettvint. Vi tenker ikke så mye på konsekvensene. Vi må skjerpe oss!

I Norge har vi noe som kalles representativt demokrati. Det er basert på at folk stemmer på politikerene de er mest enige med. Demokratiet blir svakere dersom politikere snakker et fagspråk fullt av fremmedord. Da er det mange som ikke forstår hva vi egentlig står for. Samtidig skaper vi et slags klasseskille.

I Fredrikstad kommune satser vi på klarspråk. Det er viktig for at du som bor her skal vite hva kommunen forventer av deg. Og for at du skal vite hva du kan forvente av kommunen din.

Vi har jobbet med å bli bedre på klarspråk i to år. Mange ansatte har fått opplæring i bruk av klarspråk. Nå øver de på å gjøre sine egne tekster enklere.

i 2018 har cirka 350 ansatte vært på kurs i klarspråk. Vi har informert om arbeidet på lederkurs og i politiske utvalg. Det er gjort store forbedringer i vedtaksmaler, brev og skjemaer. Også tekster på kommunens hjemmesider har blitt enklere.

I forrige uke skrev en person fra Fredrikstad melding til Språkrådet. Der stod det at Tildelingskontoret i Fredrikstad er flinke til å bruke klarspråk. Så vi er på rett vei, selv om jobben innimellom virker veldig stor.

Men vi gir ikke opp. Språk er nemlig fortsatt makt. Og i vårt demokrati er det du og resten av folket som bestemmer. Vår oppgave er blant annet å forberede deg til å gjøre best mulige valg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags