Har du vært ute en vinternatt før, tør du kanskje hoppe etter Wirkola

«Helt gresk» for en franskmann: Tittel og bilde spiller på populære uttrykk som er mye brukt her i landet. Men hva forstår andre hvis det oversettes ord for ord?

«Helt gresk» for en franskmann: Tittel og bilde spiller på populære uttrykk som er mye brukt her i landet. Men hva forstår andre hvis det oversettes ord for ord?

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– «Ha vært ute en vinternatt før», og «hoppe etter Wirkola» kan virke like uforståelig for folk fra land med tropisk klima som de virker krystallklare for norsktalende. Annette Maria Myre Jørgensen forteller på Litteraturhuset at slike uttrykk åpner for veldig spennende språkforskning.

DEL

Kronikk

En god venn av meg, en nordmann satt i styret til den franske operaen i Paris, og skulle sette prikken over i-en da han omtalte en egnet kandidat til et verv: «Il est pas perdu á l’arrière d’un charette», han er ikke tapt bak en vogn. Han ble kun møtt med måpende ansikter rundt bordet og måtte raskt omformulere seg for at møtet med utnevnelsen ikke skulle gå helt i stå.

Ha vært ute en vinternatt før, og hoppe etter Wirkola kan virke like uforståelig for folk fra land med tropisk klima som de virker krystallklare for norsktalende. Denne type vendinger kalles for idiomer. Et idiom er et fast uttrykk som er karakteristisk for et bestemt språk, og som rimelig er, bruker idiomene eller de fast uttrykkene kulturarven fra det landet språket snakkes i. Derfor kan man på spansk finne få faste uttrykk med vinter og ski, men desto flere uttrykk fra tyrefekternes verden. Et eksempel er salir por la puerta grande «gå ut gjennom den store porten», som tyrefekteren gjør etter en tyrefektersuksess. I overført betydning betyr det ‘triumferende, seirende’. Et annet eksempel er entrar al trapo «gå inn i kluten», som tyren gjør når den stikker hornene i tyrefekterens røde duk og blir fektet. Den overførte betydningen er ‘reagere uten å tenke først’.

Før man vet ordet av det har man oversatt et fast uttrykk bokstavelig, altså ord for ord, og da slår man neppe spikeren på hodet.

Et fast uttrykk gir gode bilder på hverdagslige problemstillinger. Et fast uttrykk er nettopp det: fast, gjerne fordi de er velformulerte. Det har en egen betydning som ikke er summen av ordene det er sammensatt av, men en helt annen. Røde hunder er en sykdom og betyr kun sykdom når adjektivet røde og substantivet hunder, i ubestemt flertallsform står sammen. Man forandrer ikke antall eller kjønn, bestemt eller ubestemt form eller erstatter ordet med et synonym: røde bisker, en rød hund, den røde hunden går ikke.

Faste uttrykk og idiomer uttrykker en stemning, og kan signalisere tilhørighet til en kultur eller en epoke: Ja så dro vi da, hu svigermor, han Evensen og kjerringa og jeg. Dette uttrykket stammer fra en revy og er en linje i en sang, sunget av Einar Rose.

Like barn leker best er et uttrykk som finnes på mange språk; eldste forekomst er i Homers Odysseen 17,218. Tenk, der var både kreti og pleti! Kreti og pleti er et uttrykk som tilsvarer uttrykket «hvem som helst», «Gud og hvermann». Opphavet til uttrykket er å finne i en gammel oversettelse av Bibelen på hebraisk Kĕrethiy og Pĕlethiy, og brukes om to filistinske folkeslag i Kong Davids livvakt som var leiesoldater, de var bødler og budbringere. Kreti og pleti er nedlatende fordi kong David, Israels konge, benyttet seg av utenlandske leiesoldater som han måtte belønne med gaver for å stille opp.

Det morsomme er at noen uttrykk har ord som kun brukes i uttrykkene: ditt og datt; med brask og bram; rubb og stubb. Ingen ville si hun kom feiende inn med bram eller: han maste om datt, de tok med seg stubb.

Verre blir det når man bruker to faste uttrykk som Han snakket i hytt og vær, Død og pine for en sak og forvandler dem til ett, eksempelvis Han snakket i hytt og pine. Da kan det være umulig å få dem oversatt, for en som ikke mestrer språket godt nok til å vite at de er sammensatt idiom.

Dette er en utfordring ved både bruken av språket og i oversettelser, man må holde tungen rett i munnen. Før man vet ordet av det har man oversatt et fast uttrykk bokstavelig, altså ord for ord, og da slår man neppe spikeren på hodet.

Bakgrunn

  • Annette Myre Jørgensen holder mandag kveld foredrag  på Litteraturhuset med tittel: Hvorfor fungerer ikke uttrykk som «Med skjegget i postkassa» på andre språk.
  • Myre Jørgensen er professor i spansk språk ved Høgskolen i Østfold. Hun leder også det internasjonale forskningsprosjektet COLA om korpus og ungdomsspråk.

Heldigvis har en del faste uttrykk en ekvivalent variant på andre språk som dette norske uttrykket: Øye for øye, tann for tann blir på spansk: Ojo por ojo, diente por diente, mens engelsk.: An eye for an eye, and a tooth for a tooth og fransk: Oeil pour oeil, dent pour dent, altså det samme som på tysk.: Auge um Auge, Zahn um Zahn. Denne typen uttrykk kommer gjerne fra Bibelen

Andre faste uttrykk har en ikke helt ekvivalent variant, men en lignende. På norsk sier vi; Liggjande Ulv fær ikkje Lambekjøt mens spansk A pájaro durmiente, tarde le entra el cebo en el vientre (sovende fugl får seint agn i magen). Engelsken tar rever for seg.: Foxes while sleeping have nothing fall into their mouth (sovande rev…) mens fransk foretrekker fuglen: L´oiseau du matin attrape les plus gros vers (morgenfuglen fangar den største marken).

Se video:

Jostein Sand Nilsen har gått på besseggen, og testet ut hvilke dialekter som egner seg best til banning. Østfold kommer best ut...

Etter at den russiske lingvisten Dobrovolskij begynte å forske på faste uttrykk og idiomer, er fraseologi blitt en stor språkdisiplin på de fleste språk, som gjør hverdagen lettere for oversettere og translatører. På norsk er det foreløpig et lite utforsket felt, med noen hederlige unntak, men som uten tvil åpner en dør til en veldig spennende språkforskning.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags