Størst av alt er idrettsgleden

Fellesskapet: Gleden ved å takke for kampen er stor, en glede alle deler. Bildet er fra Fredrikstad fotballcup i mai.

Fellesskapet: Gleden ved å takke for kampen er stor, en glede alle deler. Bildet er fra Fredrikstad fotballcup i mai. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Kronikk- Jeg vet at det viktigste er å ha det gøy, mamma.

Seksåringen i baksetet sukker oppgitt. Han er sikkert lei av å høre at det å vinne ikke betyr alt, og særlig nå.

Han ville jo bare vite hva «tabellen» er, et ord han har snappet opp i likhet med Bayern München, Messi, FFK, Zlatan, innkast, corner, Real Madrid og Ronaldo.

– Tabellen er en liste over hvilke lag som har vunnet mest og minst, hvor mange seire, tap og uavgjort et lag har, prøver jeg å forklare.

Og skynder meg å si:

– Men dere har ikke tabell ennå, altså. Det er ikke lov for dere små, for det viktigste for dere er jo å ha det gøy, ikke sant? Ikke å vinne, ikke sant?

Han himler nok med øynene der bak. For er det noe som er viktig for ham og lagkompisene, så er det hvor mange mål de scorer – og hvor mange mål motstanderne får.

Vi foreldre derimot, vi mister gjerne tellingen, det samme gjør trenerne. Ja, ikke engang dommeren klarer alltid å følge med på hva som er stillingen når G07 i avdeling 06 møtes til dyst.

Vi skal jo strengt tatt ikke holde oversikten heller. For ifølge bestemmelsene om barneidrett skal det «ikke benyttes resultatlister, tabeller og rangeringer i konkurranser» før de fyller 11 år.

Rettighetene og bestemmelsene for barneidretten i Norge er unike i verdenssammenheng, ifølge Norges Idrettsforbund. Reglene skal gi barna positive opplevelser hver gang de er i aktivitet.

Konkurransene skal være slik at ungene blir oppmuntret til å lære nye ting og motiverte til å fortsette.

Mestring og trygghet skal stå i sentrum, ikke sammenligningen med andre og rangering av hvem som er best.

Men spillere på seks og sju år vet hvem som scorer mest. De har for lengst lært seg å telle, så de teller.

Både på trening, i friminuttene, på SFO og på kamp. De vet til og med hvem som scoret hvilket mål i hvilken kamp. Og de husker aldeles utmerket hvem de har vunnet mot og hvem de har tapt for.

Så hva er da vitsen? Hvorfor skal vi voksne smile lett, stryke dem over håret og si «du hadde det vel gøy likevel» når guttungen forteller at de tapte 14-4?

Hvorfor skal vi stå med stoppeklokke og passe på at alle får spille like mye? Hvorfor kan vi ikke bytte ut Ola med scoringsmaskinen Per for at laget skal vinne?

Det er fordi idrettsgleden skal være størst av alt. Den skal læres og oppleves gjennom at alle har like muligheter til å delta.

Og idrettsgleden blir ikke større enn når førsteklassingene entrer banen.

De som bærer drakta med struttende stolthet, de som er et lag. De er debutanter i seriespillet og jubler når det blir mål, men trøster også den som bommer. De klapper hverandre på ryggen; fastslår karslig at «den går inn neste gang».

Derfor prøver de igjen og igjen. De er ikke redde for å feile, for de får alle den samme sjansen. De blir alle heiet på, de blir alle løftet frem.

Selvfølgelig kan geipen henge etter tap, men de er ikke sure på hverandre. Og surheten forsvinner uansett når de stiller opp for å takke for kampen.

Da står de sammen, i tryggheten og vissheten om at de var med. De har opplevd noe sammen og kanskje mestret noe de ikke kunne i går.

To dager før seksåringen lurte på det med tabellen, spilte han og laget turnering på Lisleby.

Hvis jeg spør ham, kan han sikkert servere resultatene fra kampene på en-to-tre. Han vet garantert hvem som scoret når, og kanskje til og med om det var et høyt eller lavt skudd.

Men det morsomste var da de i samlet tropp gikk opp på scenen etter kampslutt.

Ifølge barneidrettsbestemmelsene skal nemlig alle få premie, og det var det han hadde gledet seg aller mest til.

Så når de står der, med forventning og glede i blikket, tenker man at de er alle vinnere. De hever armene like høyt i været og er like glade for pokalen.

Uansett hvem av dem som fikk ballen i mål.

Tonje Holter

Tonje Holter

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags