Pernes-speidere blir slitne av hærverk og utgifter, men blir aldri helt lei

Perneshytta. Her ute i mørke skogen bedrives speiding året rundt.

Perneshytta. Her ute i mørke skogen bedrives speiding året rundt. Foto:

Av

– Hærverket koster åtte lapper i egenandel hver gang og blir heller utbedret på dugnad, forteller Gunnar Stromness-Andresen i denne rapporten fra speidermiljøet på Pernes.

DEL

Leserbrev

Jeg vil som den gamlegubben hengende i hornet jeg har blitt, si noe om Pernes og speidersaken der, på eget ansvar. Pernes er et nydelig og idyllisk sted, den gamle husmannsplassen midt i det nåværende naturreservatet for Neskilen og Øraområdet. Her ute i mørke skogen bedrives speiding året rundt, noen kan til tider ikke like været gjennom årstidene som alltid kommer, men speidermøter er det hver onsdag, året igjennom for omtrentlig femti små og store speidere med blant unge gode ledere, også gubben i hornet. 

Litt sære blir vi etter en stund, kløppere på bål, øks og sag, samt fugl og annet som vi treffer på vår vei. Eiendommen Pernesstua fikk speiderne gjennom forsvaret og Georg R. Apenes i 1965 og sletta får vi bruke gjennom en avtale med kommunen, hundrevis av skoleungdom og speidere får sine teltdøgn der hvert år. Ved våre halvårlige godt besøkte vaffelsøndager får vi treffe de mange turfolk og dele erfaringer, samt at dette er vår eneste inntektskilde for selve Pernes. Vi er kun frivillige ledere uten et øre i betaling, ikke langt i fra våre forgjengere på den gamle husmannsplassen. 

Vi følger opp stadig flere offentlige pålegg, som påfølges av krav og gebyrer, som da betales med mer enn vaffelpenger, som kunne bli brukt til ekstremt nødvendig vedlikehold. Gjennom ulike stiftelser og velvillige Gudeberg Lokalsamfunnsutvalg klarer vi likevel å få midler til å skape nye brukbare løsninger for solide benker og sikre grillplasser for turfolket og speidernes ukentlige møter, alt dette også basert på frivillighet. 

År om annet besøkes Pernes av uvedkommende og det koster oss åtte lapper i egenandel hver gang vi vil melde i fra om noe. Vi har ingen dyre eiendeler i bygningene, og det tilsier at vi ikke melder om ting til det ellers utmerkede forsikringsselskapet og heller ei til politiet, som har nok med å finne ut av sitt. Hærverket blir da heller utbedret på dugnadsbasis, noe en blir lei av etter hvert. En jordkabel med strøm hadde vært gull, siden vi er blitt nektet lysløype ned dit. Hvis du vil og kan hjelpe, si i fra før alt blir en anelse mørkere for oss. 

Vi som er speidere i hjertet, vi blir kanskje litt slitne underveis, men aldri helt lei. For neste onsdag og neste tur, skal vi skape små og store eventyr for forventningsfulle barn og unge, i seg selv en takknemlig oppgave og som speidere i Pernes gir vi oss aldri. Livet er lett å gjøre vanskelig, i Pernes forsøker vi med det enkleste, lære seg vennskap og respekt for hverandre og naturen! Tenk på det neste onsdag ettermiddag og det øser ned, da er det noen som svir grillpølser og ler i sammen ute i den mørke hundremeterskogen i Pernes.

Varme ønsker fra Gunnar Stromness-Andresen.

Gunnar Stromness-Andresen

Leder, 4. og 5. Fredrikstad speidergrupper

Følg på: fjerde.no/

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags