Kommentar: Slik skal vi utvikle Landets mest attraktive by til å bli ENDA bedre

De siste to årene har det kommet en rekke nye butikker i Fredrikstad sentrum, deriblant H&M Mann, Weekday og Monki. – Skal vi bli et enda mer  attraktivt kommersielt sentrum i tiden fremover, vi må løfte blikket, finne våre styrker og prioritere, mener sentrumsleder Line Jeppesen.

De siste to årene har det kommet en rekke nye butikker i Fredrikstad sentrum, deriblant H&M Mann, Weekday og Monki. – Skal vi bli et enda mer attraktivt kommersielt sentrum i tiden fremover, vi må løfte blikket, finne våre styrker og prioritere, mener sentrumsleder Line Jeppesen. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

I tiden fremover må Fredrikstad ha som ambisjon å bli et enda mer attraktivt kommersielt sentrum. Da må vi dyrke frem våre styrker og også våge å prioritere noe bort, skriver sentrumsleder Line Jeppesen i denne kommentaren.

DEL

Spaltist 

«Den lille verdensbyen» – det er forslaget til ny visjon for Fredrikstad-samfunnet. Den skal gjøre oss stolt, den skal forplikte og den skal gi oss noe å strekke oss etter. Akkurat sånn jobber vi med sentrumsutvikling også. Det er klart vi er fornøyd med utviklingen i sentrum, men en verdensby? Ja, det gir rom for å utvikle oss mer.

Med bypriser, kraft og vilje er det lett å bli ivrig og tenke at vi skal bli alt. På Østfoldkonferansen i forrige uke, ga guru i kommunikasjonsfaget Ole Christian Apeland oss et råd: «Bygg videre på styrkene dere har. Det er jo fantastisk mye bra her. Men ikke prøv å være alt». Og akkurat det er en grei påminnelse. Tradisjonell teori innen kommersiell sentrumsutvikling gikk ut på at et sentrum måtte ha bredest mulig vareutvalg eller flest mulig bransjer. Vi skulle med andre ord ha én skobutikk, én klesbutikk, én interiørbutikk osv. – og da burde alle være fornøyde. Det var etterspørsel som skulle styre tilbudet. Nå tenker vi annerledes!

Nyere teori, og erfaring, viser oss at det er dybde i utvalget som er avgjørende. Det er tilbudet som skaper etterspørselen. Skal vi handle klær, reiser vi aller helst til et sted der det er mange klesbutikker. Skal vi gi hjemmet vårt en makeover, drar vi ikke til én interiørbutikk. Vi ønsker å gå innom mange. Og vi vil gjerne ha dem plassert så nærme hverandre som mulig. I teorien kaller vi dette klynger. Butikkene er ikke lenger konkurrenter, de er helt avhengig av hverandre for å få kunder.

Retorisk sier vi gjerne at vi må bake en større kake, da blir det mer til alle. Ikke overraskende har de jo skjønt dette i lang tid sørover i Europa. Med verdensby i tankene, er det jo lov å ta en smugtitt mot Paris; i mange, mange år har de lagt opp sitt sentrum med egne gater for forskjellige bransjer i såkalte zones commerciales. Ønsker du matshopping går du til Rue Mouffetard, Rue de Grenelle er et mekka for skoelskere, og sånn kan vi fortsette. Det er aldri noe tvil om dybden i utvalget.

OK, vi er ikke Paris, og vi kommer ikke til å bli det. Men å løfte blikket, se til de flinke, kopiere og tilpasse er fortsatt ganske smart. Og vi bør følge Apelands gode råd; vi må bestemme oss for hva vi skal bli gode på. De store verdensbyene kan kanskje klare alt, den lille verdensbyen, må velge sine styrker. I sentrum har vi flere klesbutikker, mange spisesteder og mange frisører i første etasje. Er dette en sammensetning vi er fornøyd med, er det en retning som gjør oss enda mer attraktive? Svaret kan være både JA og NEI.

Uansett, så handler det om at vi ønsker et enda mer attraktivt kommersielt sentrum, vi må løfte blikket, finne våre styrker og prioritere. Og ikke minst, våge å prioritere bort for å kunne bli enda bedre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags