Hva gjør sosiale medier med oss?

Hvilket selvbilde dannes?: – Vi gjør oss avhengige av bekreftelse fra andre, men om kommunikasjonen i økende grad skjer gjennom sosial media, risikerer vi at selvet som dannes blir et overfladisk selv, frykter filosof Magnus Andersen.

Hvilket selvbilde dannes?: – Vi gjør oss avhengige av bekreftelse fra andre, men om kommunikasjonen i økende grad skjer gjennom sosial media, risikerer vi at selvet som dannes blir et overfladisk selv, frykter filosof Magnus Andersen.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Filosof Magnus Andersen som mandag kveld innleder om sosiale medier på Litteraturhuset: – Vi har fått en sosial valuta som måles ved antall likes, visninger, venner og følgere. Vi blir mer selvopptatte og mindre empatiske.

DEL

Kronikk

«Jeg føler en enorm skyld» sier Chamath Palihapitiya, tidligere visepresident for brukervekst i Facebook, i en offentlig uttalelse i november 2017. «Jeg tror vi alle hadde tankene i bakhodet – at noe ille kunne skje.» Videre uttaler han «Den kortsiktige, dopamindrevne bekreftelsesirkelen som vi har laget ødelegger måten samfunnet fungerer på.» Palihapitiya mener at vi rører ved fundamentet for hvordan folk oppfører seg.

Det er ca. ti år siden Steve Jobs introduserte iPhone. En slags digital Swiss Army knife hvor telefon, kamera, video, internett og musikk ble kombinert. Ikke mange år senere ble sosiale medier som Facebook, Snapchat og Instagram integrert i det samme apparatet.

Vi fikk verden rett i hånda på et blunk. Smarttelefonen ble en umiddelbar hit og er i dag nærmest en integrert del av oss mennesker. Det oppleves mangelfullt å være borte fra den.  

99 prosent av alle nordmenn mellom 12 og 49 år har smarttelefon og vi sjekker den ca. 150 ganger om dagen. I snitt bruker vi om lag fire-fem timer foran skjermen daglig. Vi er blitt fullstendig forført idet vi fikk vår egen markedsføringskanal. Plutselig sender vi ut en mengde info, bilder og videoer til folk vi knapt kjenner.

De sosiale medier som Facebook, Instagram, Twitter og Snapchat kommer med noen fantastiske muligheter. Vi kan nå hverandre nærmest overalt og vi kan dele erfaringer, info og morsomheter med hverandre. I seg selv er dette positivt, men det er ikke tilstrekkelig for å danne meningsfulle relasjoner til andre mennesker.

Vi møter smileys eller andre digitale erstatninger, men vi kan aldri vite om de stammer fra reelle følelser eller ikke.

En direkte sosial situasjon med andre inneholder øyekontakt, kroppsspråk, smil, tårer og latter. Alt dette forsvinner i kommunikasjonen på sosiale media og vi forskånes mot direkte inntrykk og reaksjoner. Vi møter smileys eller andre digitale erstatninger, men vi kan aldri vite om de stammer fra reelle følelser eller ikke. Hvem vet hva som egentlig skjuler seg bak en smiley?

Det er spesielt to grunner til at vi er blitt avhengige av sosiale medier. For det første utløser bekreftelsene fra andre stoffet dopamin i hjernen vår. Dette stoffet gir oss en lykkefølelse og gjør at vi konstant søker denne belønningsatferden (på samme måte som gambling og stoffavhengighet).

Fakta:

  • Filosof Magnus Andersen fra Torpeskolen filosofifabrikk holder foredraget Hva gjør sosiale medier med oss? torsdag 1. februar på Litteraturhuset Fredrikstad.
  • Arrangement holdes i samarbeid med Human-Etisk Forbund Fredrikstad.

For det andre har vi en redsel for å ikke få med oss ting. Fomo (fear of missing out). Vi har fått en sosial valuta som måles ved antall likes, visninger, venner og følgere. Vi blir mer selvopptatte og mindre empatiske. Den britiske professoren Susan Greenfield mener dette er en konsekvens av at vi i mindre grad kommuniserer ansikt til ansikt.

Ungdata-rapporten fra Nova som tar for seg unge fra 8. klasse til og med videregående melder om en økning av elever som opplever ensomhet og et høyt nivå av depressive symptomer. Man er fristet til å hevde at dette henger sammen med jaget etter hele tiden å fremstå som perfekt i andres øyne på sosiale medier.

Selvdannelse, selvbilde eller selvstendighet er avhengige av en grad av bekreftelse av andre, men om kommunikasjonen som leder opp til dette i økende grad skjer gjennom sosial media, risikerer vi at selvet som dannes blir et overfladisk selv.

Vi tar bilder og videoer av opplevelsene våre og vi multitasker så det griner etter. Men hva er det vi egentlig gjør? Dr. Larry Rosen sier at vi ikke multitasker, vi task-switcher. Vi bytter oppgaver i hurtig tempo. Dette medfører at vi ikke får fullstendige opplevelser eller info om noe av det vi holder på med. Er vi blitt overskriftslesere?

I så fall blir ikke valgene våre tatt på ufullstendige og overfladisk grunnlag? Hjernen vår forandres med miljøet. Når vi hele tiden får varsler og vibrasjoner så tilpasser hjernen seg tempoet. Konsentrasjonstiden vår synker og vi får problemer med å sette oss inn i mer komplekse ting. Vi blir utålmodige.

Susan Greenfield mener at når hjernen tilpasser seg sitt miljø, vil dette gå utover de unges sosiale intelligens og evnen til å se ting i sammenheng over tid.

Hvordan står dette i forhold til de viktige relasjonene i livet vårt? Venner, jobb, kjæreste, familie og ikke minst forholdet til oss selv. Dette er seige, langsomme og ofte vanskelige prosesser som krever både tid og tålmodighet. De er avhengige av refleksjon og direkte sosiale forhold.

Gir vi de unge verktøy for å mestre disse prosessene? Det er gledelig å lese at min egen ungdomsskole nå innfører mobilforbud i skolen. Årsaken er at man vil redusere mobbing og styrke de sosiale prosessene. Kanskje er dette et sted å begynne? 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags