Vanskelig å forstå avslagene på skogsvei på Søndre Sandøy

Før- og nåbilde av den omstridte veien på Søndre Sandøy.

Før- og nåbilde av den omstridte veien på Søndre Sandøy. Foto:

Av

Anne May S. Olsen forstår verken administrasjonen eller flertallspartiene i Hvaler kommune i en sak som handler om utbedring av en gammel skogsvei på Søndre Sandøy. Bør utbedringen godkjennes, eller ikke?

DEL

Leserbrev

Like ved den gamle skolen på Søndre Sandøy, strekker det seg en gammel skogsvei fra skolen og gjennom skogen. Den korte veistrekningen har skapt høy temperatur i Hvaler kommune og politikerne, administrasjonen og andre berørte har brukt mye tid og ressurser på den lille skogsveien. Skogsveien er mellom en og en halv til to meter bred og har ligget der «i alle tider». For over 100 år siden var skogsveien vanlig å bruke som skolevei for de som bodde på Rød, sør på øya.

For noen år tilbake, da det var vanlig å drive skogen, ble veien benyttet som landbruksvei til uttak av tømmer, og skjøtsel av skogen. Selv om området ikke lenger benyttes til kommersiell hogst, har grunneier fremdeles behov for å vedlikeholde skogen. For å kunne utføre det nødvendige vedlikeholdet må grunneiere bruke den gamle skogsveien. Det er ingen tvil om at skogsveien har vært og er i bruk som turvei for allmennheten, adkomstvei til fritidsboliger som ligger i området og som landbruksvei for to grunneiere.

I forbindelse med klargjøring av to hyttetomter ble det i 2014 hugget tømmer og tømmeret ble transportert ut via skogsveien. Veien var i en svært dårlig forfatning og ble ytterligere svekket da tømmeret ble fraktet ut. Plan og bygningsloven setter krav til at den som skal bygge på en tomt er sikret adkomst til tomta. I dette tilfellet ble tomtene solgt med tinglyst bruksrett til den gamle skogsveien, med forutsetning om at hytteeierne utførte vedlikehold på skogsveien.

Fra et brukerperspektiv er det lett å finne argumenteres for at det er et gode at skogsveien ble vedlikeholdt, men dette er argumenter som avfeies av administrasjonen.

Da den første hytten nærmet seg ferdigstillelse, begynte hytteeieren, etter pålegg fra grunneier, å vedlikeholde skogsveien i den tro at vedlikeholdsarbeidet ikke var søknadspliktig. Det ble tilkjørt pukk og lagt duk på de deler av veien som var bløte og fulle av dype traktorspor. Veien ble ikke utvidet, ei heller forlenget. Massene som ble tilført for å vedlikeholde deler av veien hadde en høyde i størrelsesorden 15-20 cm. Dette er behørig dokumentert av flere parter.

«Noen» varslet kommunen om det pågående veiarbeidet. Kommunen konkluderte med at tiltaket var ulovlig, søknadspliktig, ba hytteeieren om å søke, avslo deretter søknaden og påla hytteeieren å tilbakeføre skogsveien til sin opprinnelige form. I august 2019 gav politikerne hytteeieren medhold og godkjente byggesøknaden. Politikerne vurderte også at tiltaket ikke krevde dispensasjon, ettersom tiltaket var i tråd med LNF-formålet. Vedtaket ble påklaget av miljøavdelingen til fylkesmannen, der essensen i klagen var at vilkårene for dispensasjon for vesentlig terrenginngrep av vei, ikke var oppfylt.

Etter å ha lest alle tilgjengelige dokumenter i saken fra 2017 og frem til i dag finner jeg det vanskelig å forstå administrasjonens argumentasjon. Det synes helt klart for meg at politikerne og hytteeieren på den ene siden og kommunen på den andre har svært ulikt syn på hva som er faktum, hva som skal vurderes, hvilken lovanvendelse som skal benyttes, og hvilke kriterier som skal legges til grunn for vurderingen.

På den ene siden sier rådmann at skogsveien ligger i en vernesone hvor land og terreng skal bevares i størst mulig grad, men på den andre siden når hytteeieren har gjennomført de tiltakene som politikerne bad ham om, for å gjøre veien mindre fremtredende i landskapsbildet, sier rådmannen at det ikke handler om estetikk. Rådmannen mener at hytteeieren har nyetablert en vei i et sårbart område med viktige, natur, landskaps- og frilutsverdier. Fra et brukerperspektiv er det lett å finne argumenteres for at det er et gode at skogsveien ble vedlikeholdt, men dette er argumenter som avfeies av administrasjonen.

For å komplisere saken ytterligere har vi i mellomtiden hatt et politisk skifte og vi har fått en ny kommuneplan. Den «nye» posisjonen er ikke enig i konklusjonen til det gamle flertallet og posisjonen mener vedlikeholdet er gjort ulovlig og at veien skal fjernes og tilbakeføres til sin opprinnelige form.

Skogsveien ligger i et landbruks-, natur- og frilufts formål med spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse (LNF- spredt). I kommuneplanens arealdel som angir hva som er tillatt innenfor slike områder står det: Det er ikke tillatt å utvide etablerte adkomstveier eller anlegge nye veier, parkeringsplasser gangstier eller andre elementer. Nå er det slik at hytteeieren ikke har utvidet veien, eller anlagt en ny vei. Hytteeieren har etter pålegg fra grunneier iverksatt tiltak for å vedlikeholde en vei som har ligget der i årevis, og som har vært brukt som skolevei, tursti, adkomst til fritidsbebyggelse og landbruksvei for uttak av tømmer og skjøtsel av skogen.

Ja, det er brukt pukk og tilkjørte masser som ikke er fra Søndre Sandøy, og ja siden området også registrert som et kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse, så skal området behandles med varsomhet. Da er det jo bemerkelsesverdig at et stenkast fra skogsveien, strekker det seg en annen veistrekning som går over naturreservatet, i 100 meters beltet og inn til en rekke hytter. Denne veien er nyetablert og her er det benyttet pukk og lagt på duk, nøyaktig slik som på veien inne i skogen.

Hva som er forskjellen på skogsveien og den nye veien på Salta? Hvorfor bifalles den nyetablerte veien i naturreservatet og i 100-metersbeltet av Hvaler kommune? Det er vanskelig å forstå! Enda vanskeligere å forstå er vedtaket som posisjonen fattet i utvalgsmøtet 29.01.2020.

Posisjonen fastslår i sitt vedtak at dersom grunneier kan dokumentere at det er behov for vedlikehold av veien av hensyn til framtidig skogsdrift i området, foreslår posisjonen at grunneieren henvender seg til Hvaler kommune. Hva denne henvendelsen innebærer står det ikke noe om i vedtaket, men i utvalgsmøtet ble det muntlig bekreftet av posisjonen at det dreide seg om en søknad. De berørte parter risikerer da at alt utført vedlikehold må tilbakestilles og fjernes og deretter gjennomføres på nytt. Snakk om sløsing med tid og penger!

Grunneiers behov er behørig dokumentert i saksdokumentene, så det er uforståelig at posisjonen sender saken ut på en ny runde. Hva med hytteeieren som etter pålegg fra grunneier gjorde tiltak for å vedlikeholde veien og som har rettet seg etter det politiske vedtaket som ble gjort i august 2019? Hvordan skal hytteeieren forholde seg til posisjonens vedtak?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags