Slengerær: Østkanten brer seg

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Meninger

Døm typiske tegna på Nedre-Glomma-dialekt er ikke fullt så vanlige som før.

Alle æ-ane våre er trua. Blant ungdom kan det virke som at døm som har tenkt seg videre på studier, droppær dialekta først.

Unge som skal inn i praktiske jobbær, prekær mer.

«Journal of Sociolinguistics» er det internasjonale organet for forskning på sammenhengen mellom samfunnsutvikling og språk.

I det bladet vil en snart kunne lese en artikkel som handlær om verdens navle, Fredrikstad. «Dialect change in South-East Norway and the role of attitude in diffusion» heter artikkelen og er skrevi av Sverre Stausland Johnsen, som har bakgrunn fra Askim, men nå er professor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

Den norske versjonen heter bare «Språkendringar langs Oslofjorden».

Som den siste delen av den engelske tittelen sier, så handlær det om hva holdningær gjør med utbredelsen av språk.

Johnsen har samla resultater fra alt som er forska på om talespråksutviklinga her.

Vi har lett for å tenke at talespråket i Oslo er bokmål, og ferdig med det.

Johnsen er mer presis og skiller ut én type Oslo-språk som han kallær «standardtalemålet».

Det er morsmålet i døm øvre sosiale laga i Oslo vest. Sett fra Østfold er det det som vi kallær å «snakke fint» – det er det muntlige språket som pregær både forretningslivet og det meste av det som blir sagt i radio og tv.

I motsetning til det setter Johnsen opp «folkemålet», som er morsmålet i lavære sosiale lag i hovedstaden, i praksis Oslo øst.

Så går språkforskeren sørover langs begge sider av Oslofjorden og prøver å finne ut hvilken del av Oslo-språket vestfoldingær og østfoldingær blir mest påvirka av – vestkant eller østkant?

Det er lett å tenke at det er vestkanten som dominerer, men Johnsen fører bevis for at det er språket på østkanten som vinner. Eksempel er at gamle former som «skålæ» og «eggæ» og «kastæ» ikke har blitt til «skålen», «eggene» og «kastet», men «skåla», «egga» og «kasta».

Et annet trekk Johnsen siterer, er at den utskjelte sammenblandinga av kj og sch-lyden (type schino og schøtt) først oppsto på Oslo Øst. Det samma gjelder ny bruk av hvem: «Hvem gutt er det som har gjort det?»

For egen del føyer jeg til diftongbruk i det samma mønsteret. Ungdommen her nå «veit ikke» og prøver å slutte å «røyke».

Hvorfor er det sånn? Johnsen skriver at folk her nere enda menær at standardtalemålet er «påtatt», «snobbete» og «fisefint».

Folk verken «identifiserer eller assosierer seg med den sosiale gruppa som standardtalemålsbrukarane høyrer til i.» Motstand mot jåleri, altså.

MEN: Ikke mobb vestkantkis-kameraten min!

Sjøl om en undersøkelse i 1979 konkluderte med at han har landets minst likte dialekt, vet VI veldig godt at en kan være et bra menneske sjøl om en blir mobba for språket.

Innspill eller kommentarer?

magne.aasbrenn@gmail.com

twitter.com/magneaasbrenn

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags