Gå til sidens hovedinnhold

Ja til arbeidsplasser, nei til forskjellsbehandling og kameraderi på Gressvik Bruk

Christoffer Kjølberg

Nabo, Hans Eriksens vei, Gressvik

Artikkelen er over 4 år gammel

Det vi ikke respekterer, er at vi må forholde oss til loven, mens andre aktører med politikernes velsignelse bare kan ta seg til rette på vår bekostning, skriver Christoffer Kjølberg om prosessen som har pågått for å sikre Sleipner tomt på Gressvik Bruk.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Arbeidsplasser er viktig. Det er så åpenbart og banalt at arbeidsplasser er viktig for Fredrikstad, Østfold og Norge at det skulle være unødvendig å understreke det. Er det en ting det er verdensomspennende politisk enighet om, så er det at arbeidsplasser er viktig. Så hvorfor er vi da svært mange (ikke bare naboer) som er mot at Sleipner Motor skal få bygge på Gressvik?

Likhet for loven.

For de fleste innbyggerne i Fredrikstad er det slik at vi ikke kan bryte plan- og bygningsloven. Vi må forholde oss til kommunens reguleringsplaner og kommuneplaner. Men det er en liten knippe næringslivsaktører i denne kommunen som får bygget hva som helst i strid med norsk lov.

Det krever 8-13 dispensasjoner for at Sleipner skal kunne bygge på Gressvik Bruk. Dersom et byggetiltak krever 8-13 dispensasjoner så er ikke tomten egnet for byggetiltaket. Det er heller ikke lov for kommunen (tro det eller ei) til å innvilge så mange dispensasjoner. Du som leser dette ville aldri fått en slik byggesøknad igjennom.

Likevel sender altså Sleipner en slik byggesøknad som vi andre bare kan drømme om å få igjennom. Hvorfor det? Jo, fordi de allerede har snakket med de som skal få byggesøknaden igjennom, uten at naboer har blitt hørt eller andre statlige instanser har fått muligheten til å si sitt.

Det skal være likhet for loven i denne kommunen – uavhengig av om kommunen mener den som sender en byggesøknad er slem, snill, er innflytter, utlending, privatperson eller næringslivsaktør.

Nei til kameraderi.

I denne saken har altså Sleipner, ordføreren, lederen for planutvalget, lederen for plan- og bygningsetaten og leder for næringslivsavdelingen hatt møter på bakrommet utenom offentlighet før byggesøknad er sendt. De har brutt en referatplikt som følger direkte av loven og kommunen hevder i ettertid at det ikke finnes noen dokumenter fra møtene – verken møteinnkalling eller møteagenda.

Ville du som leser dette  stolt på at kommunen ivaretar dine rettigheter da? Ikke vi heller.

Det må være helhet i byplanleggingen.

På nabotomten ønsker kommunestyret at det skal bygges 110 boenheter hvor elven skal åpnes og det skal lages elvesti. På nabotomten skal man altså lukke elven og bygge tungindustri 15 meter ut i vannet. De som flytter inn i disse nye flotte blokkene skal altså måtte tåle støy fra Sleipners testbåtanlegg, som man ikke aner hvor mye skal forurense miljøet.

Dette henger ikke sammen og for øvrig ikke i tråd med de føringer som Gressvik lokalsamfunn ønsker for området.

Konsekvensene for Gressvik.

En av kravene i plan- og bygningsloven som Sleipner ikke ønsker å følge, er kravet om konsekvensutredning.

Byggetiltaket til Sleipner er enormt. Tungtrafikken vil medføre en tilleggsbelastning i form av vibrasjoner og støy for hele Gressvik, som infrastrukturen rett og slett ikke er dimmensjonert for. Konsekvensen i form av støy, forurensning av elva, forurenset grunn, og konsekvenser for naturmangfold og strømforhold mv. I tillegg skal Sleipner bygge 15 meter rett ut i elva og dette vil være til hinder for alle som bruker elva i dag.

Det er ikke greit at du, jeg eller noen andre for lov til å gjøre slike ting uten at loven følges. Likevel får altså Sleipner lov til noe vi andre ikke har lov til.

Vern.

Vi har bevisst ikke nevnt vern av den eneste store gjenværende bygning fra sagbrukstiden. Årsaken til det er at helt uavhengig av hva man mener om kulturminner, så er det per i dag ikke anledning for Sleipner å bygge på tomten, hvis kommunen skal følge loven.

Saken er langt mer kompleks enn et spørsmål om «arbeidsplasser vs vern» eller at kommunen «trenger skatteinntekten».

Det finnes alternativer.

Det som gjentas i debatten er at Sleipner ikke har andre alternativer.

Selvsagt finnes det andre alternativer – det er et rent kostnadsspørsmål. Det er ledige tomter på Øra. Selvsagt trenger ikke Sleipner ligge inntil vannet. Sleipner ligger ikke inntil vannet per i dag. I denne byen kan vi bygge lakseoppdrett på land, mens Sleipner må ligge ved vannet.

Faktum er vel heller at denne tomten er billigere å utvikle enn landliggende tomter, hvor man i stedet må bygge testbasseng. Sleipner er ikke avhengig av transport fra vannveien og på Øra er infrastrukturen tilpasset deres behov. Men det er trolig dyrere for Sleipner å bygge der og da finnes det bare et alternativ - den billigste tomten.

Spørsmålet om lokaliseringen av Sleipner er ikke et være eller ikke være, men økonomisk sett et spørsmål om høyere investeringskostnader for Sleipners del. I dette tilfellet mener mange at det er så mange tungtveiende mothensyn at industriaktøren må akseptere en høyere investeringskostnad.

Les også

La Sleipner få flytte – arbeidsplasser er viktigst

 

Ja til Sleipner på Gressvik, hvis loven følges.

Dersom plan- og bygningsloven følges, og området må omreguleres av Sleipner med full konsekvensutredning og dermed muliggjør bygging på Gressvik, så vil vi naturligvis respektere byggingen.

Det vi ikke respekterer, er at vi må forholde oss til loven, mens andre aktører med politikernes velsignelse bare kan ta seg til rette på vår beskostning. Neste gang kan det være du som for å vite at det kommer en stor industriaktør i ditt nabolag, men selv om du har rett til å bli hørt så betyr det ikke noe. For bak din rygg er det allerede bestemt at det skal ligge der… Det er ikke en rettsstat verdig.

Det er mulig at det for Arbeiderparti-folk som Rino Eriksen fra Halden, så er det «so what» når enkeltmenneskers rettigheter blir krenket gjentatte ganger. Bare intensjonen er god nok, så er historien nok av eksempler på de grusomste overgrep begått i de beste hensikter.

For de fleste andre er det et viktig gode at vi kan stole på at offentlige myndigheter ivaretar våre grunnleggende rettssikkerhetsgarantier. Fordi hvis vi ikke kan stole på at kommunen ivaretar rettighetene våre, hva er vi da?

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.