God politikk kan rette opp skader fra sosiale skjevheter

Tenåringer: De fleste norske ungdommer trives på skolen. Men elever fra lavere sosiale lag trives ikke like bra, de får mindre hjelp hjemmefra, og de bruker mindre tid på lekser.

Tenåringer: De fleste norske ungdommer trives på skolen. Men elever fra lavere sosiale lag trives ikke like bra, de får mindre hjelp hjemmefra, og de bruker mindre tid på lekser. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Familiebakgrunn og sosioøkonomiske ressurser har betydning for norske ungdommers levekårssituasjon, fastslår Annett Arntzen i ekspertgruppen for sosial ulikhet i helse i Østfold.

DEL

Kronikk 

Den nye Ungdata-rapporten viser at det er systematiske sosiale forskjeller som har betydning for ungdommers liv. Det gjelder ungdoms forhold til foreldre og nære venner, skole og utdanning, fritidsvaner, helse og trivsel og seksualitet. De sosiale forskjellene er til dels svært markante allerede i ungdomsårene, noe som kan ha stor betydning for ungdommene senere i livet. Resultatene fra denne rapporten bør få konsekvenser for hvordan vi tenker politikkutforming og tiltak for å redusere sosial ulikhet.

De fleste ungdom trives på skolen og opplever at lærerne bryr seg om dem. Men andelen som ikke har det bra på skolen er dobbelt så stor i de laveste sosioøkonomiske sjiktene sammenlignet med i de høyeste. Ungdom i familier med lav sosioøkonomisk status opplever oftere at de ikke passer inn, at foreldrene ikke involverer seg i skolearbeidet og de bruker mindre tid på lekser. Ungdom fra høyere sosiale lag gjør mer for å oppnå gode karakterer, de er mer optimistiske med tanke på videre utdanning, fremtidig lykke, det å eie bolig og å unngå arbeidsledighet.

Annett Arntzen.

Annett Arntzen.

Også når det gjelder helse har sosial bakgrunn betydning. Ungdom fra lavere sosiale lag er mindre fornøyde med seg selv, utseende sitt og egen helse. De har oftere fysiske plager i hverdagen og bruker mer smertestillende medikamenter. Det er markante forskjeller mellom jenter og gutter i omfanget av fysiske og psykiske helseplager, og jentene fra lavere sosiale lag kommer dårligst ut og er mer plaget av angst og depressive symptomer.

Bakgrunn:

  • NOVA.rapporten «Sosiale forskjeller i unges liv» er laget på oppdrag fra Bufdir og Helsedirektoratet, som begge ønsket mer kunnskap om sosiale forskjeller.
  • Undersøkelsen bygger på Ungdataundersøkelsene fra 2014 og 2015. I alt 118.000 ungdomsskole- og videregåendeskoleelever fra hele landet har deltatt, også fra Østfold.

Generelt er det små sosiale forskjeller i bruk av helsetjenester, men flere jenter fra lavere sosiale lag har brukt psykolog/psykiater eller ungdomshelsestasjon. Generelt er det små forskjeller i ungdoms seksuelle erfaringer, men flest jenter fra lavere sosiale lag har debutert og vært utsatt for seksuelle krenkelser som ryktespredning og fysisk trakassering.

Ungdom flest er fornøyde med foreldrene sine, og de fleste foreldre vet hva ungdommen holder på med. Samtidig er det tydelige sosiale forskjeller når det gjelder nære relasjoner. Ungdom fra høyere sosiale lag opplever færre konflikter med foreldrene og har flere nære venner de stoler på, enn ungdom fra lavere sosiale lag.

Ungdom fra høyere sosiale lag deltar også oftere i organiserte fritidsaktiviteter. Dette er viktig for å treffe andre ungdommer og voksne, og slik utvikle sosiale ferdigheter. Ungdom fra lavere sosial lag bruker mer tid på skjermbaserte aktiviteter, og særlig jenter i denne gruppen bruker mer tid på spilling, det å se på serier og bruk av sosiale medier.

En politikk for å utjevne forskjeller bør inneholde elementer av målretting for enkelte, men det er først og fremst de befolknings- rettede tiltakene som har størst effekt på ungdommers liv og levekår.

Fra annen forskning vet vi at sosiale skjevheter i barne- og ungdomsårene kan få negative konsekvenser senere i livet. For eksempel kan mobbing føre til psykiske plager og ha konsekvenser for frafall i videregående skole, og konfliktfylte familierelasjoner kan være uheldig i forhold til rus og kriminalitet.

Når vi bruker Ungdata-rapporten som har avdekket sosiale skjevheter i de unges liv, er det viktig å merke seg at forskjellene handler om tendenser, uttrykt som et trappetrinnsmønster langs hele den sosiale skalaen. Den sosiale gradienten er et slående trekk i rapporten; at problemomfanget øker gradvis ettersom familiens sosioøkonomisk ressurser synker. Forskjellene skyldes ikke gapet mellom ungdom fra rike eller fattige familier, eller at noen grupper er spesielt utsatte.

Det er heller ikke noe en-til-en-forhold. Mange ungdommer som har foreldre med lav utdanning og inntekt både trives, har gode karakterer og er motivert for skolearbeid og har god helse. Det er heller ikke helt sikkert at de sosiale forskjellene skyldes sosioøkonomiske forhold. Det kan skyldes at det finnes kulturelle forskjeller i hva slags liv ungdom ønsker å leve eller det forventes at de skal leve.

Oftest er det strukturelle og sosiale bestemmelsesfaktorer som forklarer hvorfor mønsteret eller fordelingen ser ut som den gjør når det er snakk om sosial ulikhet. Det er forhold ved samfunnet som skaper de sosiale forskjellene. Det er ikke et fattigdomsproblem denne rapporten avdekker, det er gradientutfordringen. En politikk for å utjevne forskjeller bør inneholde elementer av målretting for enkelte, men det er først og fremst de befolkningsrettede tiltakene som har størst effekt på gradienten og dermed på norske ungdommers liv og levekår.

Kunnskapen som Ungdata-rapporten gir bør derfor være nyttig i arbeid med politikkutforming i kommuner og fylkeskommuner. Får vi løftet alle ungdommer opp på nivået med de fra det høyeste sosiale sjiktet, vil mange flere ungdom få det mye bedre enn om tiltakene kun iverksettes for utsatte grupper eller de fra fattige familier.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags