Svak elev inn på videregående betyr svak elev ut

Spennende skolebytte: Åpen skole på Glemmen videregående skole for avgangselever i ungdomsskolen, våren 2013. Undersøkelsen er ingen oppmuntring for elever som har et svakt utgangspunkt.

Spennende skolebytte: Åpen skole på Glemmen videregående skole for avgangselever i ungdomsskolen, våren 2013. Undersøkelsen er ingen oppmuntring for elever som har et svakt utgangspunkt. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– Videregående skole i Østfold ikke klarer å utjevne forskjellene elevene har med seg fra ungdomsskolen. Ulikhet opprettholdes, er konklusjonen på en studie av forsker Eifred Markussen.

DEL

Kronikk 

  • Elever fra forskjellige ungdomsskoler i Østfold får ulikt kunnskapsgrunnlag med seg inn i videregående.
  • Stor andel av slutterne slutter fordi de har psykiske vansker eller angst.
  • De som har gode karakterer i ungdomsskolen får gode karakterer i videregående.
  • Færre fullfører blant dem som ikke kommer inn på førsteønske.

Dette kommer frem i en ny NIFU-studie hvor alle som gikk ut av ungdomsskolen i Østfold våren 2016 følges gjennom videregående opplæring.

Funnene viser at elevene har forskjellig utgangspunkt når de starter i videregående skole, og at de som har det svakeste utgangspunktet ved oppstart oppnår de svakeste resultatene, enten ved at de slutter, stryker eller oppnår svake karakterer. Studien indikerer at ulikhet opprettholdes, og at videregående skole i Østfold ikke klarer å utjevne forskjellene elevene har med seg fra ungdomsskolen. Dette er funn som er sammenfallende med tidligere forskning på gjennomføring, kompetanseoppnåelse og slutting i videregående opplæring i Norge.

Ulikt startgrunnlag

Det var store forskjeller på den kunnskapen elevene hadde med seg da de startet i videregående. Kunnskapsgrunnlaget avhenger blant annet av hvilken ungdomsskole elevene kom fra. Gjennomsnittskarakterene fra tiende klasse varierte fra 3,8 til 4,3 mellom skolene, altså en halv karakter i snitt. Dette er betydelig. Kunnskapsgrunnlaget elevene møter videregående med er avgjørende for hvordan det går. Derfor er det bekymringsfullt at ungdomsskolene i Østfold gir elevene et så ulikt utgangspunkt.

Noe av dette kan ha kontekstuelle forklaringer. For eksempel kan elevenes foreldre på noen skoler ha et høyere utdanningsnivå enn på andre skoler, eller skolene kan ha ulik karakterpraksis. Men det er også sannsynlig at det fins noen skoleinterne forklaringer på disse variasjonene, og vi spør: Kan denne variasjonen i kunnskapsgrunnlag hos elevene fra ulike ungdomsskoler skyldes ulik kvalitet på undervisningen, ulikt elevsyn, varierende lærerkompetanse og/eller ulike læringskulturer fra ungdomsskole til ungdomsskole i Østfold?

Østfold fylkeskommune og kommunene i Østfold bør vurdere å samarbeide om et utviklingsarbeid med sikte på at elever fra ulike ungdomsskoler skal ha et bedre og likere kunnskapsgrunnlag med seg når de møter videregående skole. Dette samarbeidet kan ta utgangspunkt i det felles kvalitetsarbeidet som allerede er etablert mellom Østfold fylkeskommune og kommunene i Østfold på opplæringsområdet.

Psykiske vansker og angst

3,4 prosent av elevene som gikk ut av grunnskolen i Østfold våren 2016 var utenfor videregående våren 2017. Disse utgjorde 123 elever. 34 av disse begynte aldri i videregående, mens 89 sluttet i løpet av sitt første år.

Vi kjenner forklaringen på skoleavbruddet for 83 av disse 123. 19 av dem sluttet fordi de hadde psykiske vansker eller angst, mens 12 fortalte at de sluttet av personlige årsaker. Vi vet fra tidligere at noen tyr til denne forklaringen når det kjennes vanskelig å si at man har psykiske vansker eller angst, slik at dette kan gjelde flere enn 19 ungdommer.

Når så stor andel oppgir slike forklaringer på at de slutter i videregående, er dette et signal om at en gruppe ungdommer lever i en vanskelig situasjon når det gjelder psykisk helse. Viktige spørsmål blir hvilke tiltak som kan motvirke at disse slutter og hvem som har kompetanse til å forholde seg til denne problematikken. Har (fag) lærerne denne kompetansen, eller bør miljøarbeidere, sosiallærere, helsesøstre eller andre inn i videregående skole i større grad for å arbeide for å hjelpe disse ungdommene til å fullføre?

Omfanget av psykiske problemer indikerer at Østfold fylkeskommune bør vurdere om de videregående skolene har tilstrekkelig kompetanse til å hjelpe ungdommer med psykiske vansker og angst eller om annen kompetanse bør tilføres skolene.

Flink i ungdomsskolen – flink i videregående

Vi fant sterk sammenheng mellom karakterer fra tiende klasse og kompetanseoppnåelse etter det første året i videregående skole. De som hadde fullført hadde et ungdomsskolesnitt på 4,2 – en hel karakter bedre enn snittet på 3,2 for dem som ikke hadde bestått.

Det var også en tydelig sammenheng mellom fraværet i tiende klasse og kompetanseoppnåelse etter det første året i videregående. De som var utenfor videregående opplæring ved slutten av det første året hadde et snittfravær fra ungdomsskolen som var fire ganger så høyt som de som besto Vg1 første året.

Med en slik opphopning av ulemper hos faglig svake elever, er det kanskje ikke underlig at mange av disse avbryter videregående.

Videre fant vi meget sterk sammenheng mellom elevenes karakterer i tiende klasse og karakterene fra Vg1. Det er i stor grad slik at elever med sterke karakterer fra ungdomsskolen oppnår sterke karakterer i Vg1 – og motsatt. Dette mønsteret gjelder for både gutter og jenter. Ingen andre sammenhenger er så sterke. Dette er et velkjent funn fra tidligere forskning.

Det er derfor viktig at de videregående skolene og lærerne er seg bevisst hvor mye kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen betyr, og tar hensyn til dette i sitt arbeid med tilpasset opplæring for å løfte de som har det svakeste utgangspunktet.

Opphopning av ulemper

15 prosent av elevene fikk ikke oppfylt sitt førsteønske når det gjaldt utdanningsprogram. Disse hadde en halv karakter svakere snitt fra tiende klasse enn de som fikk førsteønsket sitt oppfylt. I tillegg til å være faglig svake og ikke få førsteønske, kan disse elevene risikere å måtte gå på en annen skole enn de helst vil, kanskje får de lenger reisevei, og kanskje får de ikke gå på samme skole som vennene sine. Med en slik opphopning av ulemper hos faglig svake elever, er det kanskje ikke underlig at mange av disse avbryter videregående, og at de består i mindre grad enn andre. Vi fant da også at bare 58 prosent av dem som ikke fikk innfridd førsteønske besto Vg1 det første året, mens det gjaldt 88 prosent av dem som gikk på førsteønske.

Fylkeskommunen bør derfor vurdere hvordan man kan unngå opphopning av ulemper som øker sannsynligheten for slutting blant dem som i utgangspunktet ligger an til ikke å få innfridd førsteønsket sitt.

Opprettholdelse av ulikhet

Elevene møter videregående med ulikt grunnlag og utgangspunkt. Studien viser at de som har det svakeste utgangspunktet fra ungdomsskolen er de som kommer dårligst ut i videregående, enten det handler om svake karakterer, psykiske vansker eller andre problemer. Mange av dem slutter eller oppnår svake karakterer. Ulikhet opprettholdes.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags